Amor Fati

Vi hadde en utrolig bra seilas i det store og det hele og avsluttet med å surfe inn til Falmouth i mellom 8 og 9 knop og endte med å måtte reve for å bremse farten noe… skikkelig kult! Det er stor skipstrafikk i denne kanalen og vi kalte stadig opp på VHF radioens kanal 16 for å forsikre oss om at de store “gutta” så oss - og det gjorde de og selvom de syntes at 1 nm var god margin følte vi at disse store skipene var ganske nærme da de passerte oss.

Det er egentlig litt rart å ha gjennomført den siste havseilasen på turen; på en måte veldig deilig og på en annen måte litt vemodig. Vi nærmer oss slutten på drømmen vi gjennomførte (vi gleder oss veldig til å komme hjem da) og har hatt et fantastisk år med opplevelser vi bare kunne drømme om for noen år siden, dessuten er havseilas en naturopplevelse av de sjeldne med delfiner, hval, skilpadder og annen morsom fisk svømmende lekende lett side om side med båten. Vi så også en kjempehval som blåste en vannsprut som for oss så ut som den var like høy som masten, spenningen steg ombord og vi sto alle klare på ripa med kamera og alt men den kom ikke til oss gitt, kanskje like greit? Den var ganske nærme Mango som meldte over VHF’en at den var svæær! Samtidig er vi skjønt enige om at det er veeeldig lenge til vi, frivillig, gjør en havseilas, forstå det den som vil…..  Ellers hadde vi masse vann under senga i piggen (hva er vel en seilas uten vannlekasje) som nå er pumpet ut og båten er ryddet og klar for videre seilas og kaptein og mannskap er klare for en runde i byen her som ser veldig hyggelig ut med masse typiske engelske hus.