Følg S/Y Angerona på tur!

Siste nytt:

Vi har fått ny blogg!!

Følg linken: http://syangerona.wordpress.com/

JULE OG NYTTÅRS HILSEN FRA KARIBIEN!

Jentene ankom mandag og Clara tirsdag før Jul! Veldig etterlengtet og koselig! Julaften fikk vi tidenes overraskelse,- foran båten sto en vi dro kjensel på, fetter Frank fra Norge! Veldig, veldig koselig! Jentene har vært ute og dykket, Mari og Fred med flasker, Clara og Anya snorklet-  De hadde instruktør, og mye fint var og se.

Julaften var vi ute og spiste en koselig julemiddag. Ellers blir jo ungdom kjent, så jentene har vært på sightseeing rundt hele øya, vært i en botanisk hage, holdt en Boa Constrictor og badet i en varm kilde fra en vulkan.  Ellers har vi vært ute med båten og badet, faktisk ikke så vanskelig å finne en liten strand for seg selv, eller med få folk. Onsdag gikk vi i land på en strand med bare lokale.  Også her var det dype spor i naturen etter orkanen i fjor. Ikke så vanlig med orkaner her, men den i fjor gjorde mange husløse, og menneskeliv gikk tapt. (Tror det var 13 år siden siste orkan). På øya laget de sin egen rum. Vi lovet en kar og kjøpe bananer, men fortvilelsen var stor da han kom med en hel bananstokk og en bøtte med kokosnøtter. (Det er jo begrenset med plass på båten, men det meste går). De grønne kokosnøttene er drikkenøtter, og smaker godt med rum. De brune “lodne” som vi kjenner, kan både spises og drikkes.

Torsdag tok vi båten ut til en annen strand, og badet i utkanten. Ikke lurt, vi hadde oversett et skilt hvor bading nettopp der ble frarådet.  Fred kom opp med forferdelige smerter i en tå, så det bar rett til sykepleier. Limesaft og is lindret etter noen timer. Ikke godt å si hva det var,- ikke kråkebolle da vi ikke fant noen pigg. Heller ikke steinfisk heldigvis.  Stikk fra den gjør området lilla, og motgift må til. Heretter blir det nok badesko, selv lokale sier at det for det meste er trygt.  Steinfisken er også vanskelig å se da den går i ett med steinene. Om noen får pigg fra kråkebolle, varmer de limesaft og drypper den på. Etter en stund med denne behandlingen kommer piggen ut.

Clara dro i går fredag, og det var fryktelig trist.  Men, vi har hatt en fantastisk tid sammen! Fredag dro vi inn til Castries som er hovedstaden.  Vi tok bussen inn, en minibuss som koster 5 kr. pr. pers. Turen tok ca en halv time. Inne i byen er det en mengde små basarer, og et kjøpesenter.  Cruiseskipene legger til her, men det var ikke mange turister og se.  En spennende liten by! Rundt på øya er det store skilt som oppfordrer folk til å forebygge/senke kriminaliteten.  Inntrykket er at det ikke er verre her enn i Oslo eller andre steder.   Ant. er det mest “lommetyver”, og ikke den volden vi kjenner fra Karl Johan i helgene. Ikke gå på øde stder, spesielt ikke etter mørkets frembrudd og ellers ta forholdsregler som hjemme er rådene. Tyveri av joller har imidlertid vært et problem. Vi låser jolla med vaier, og låner den ikke bort til fremmede. På strendene har vi jolla i nærheten.  Et trist kapittel er trafikkulykkene.  Vi var vitne til 3 ulykker på to dager. Det kjøres fort og forbi på de svingete veiene.  Venstrekjøring gjør også trafikkbildet litt forvirrende for oss. Her er det ca. 30 grader i luften, og 30 + i vannet.  Likevel ganske behagelig da det blåser en del.  I blant kommer det en regnskur som går over like fort som den kommer. Båten er vi veldig fornøyd med.  Det vi kan bekrefte er at “Duo Gen” er en nyttig strømkilde for å drifte kjøl, frys, autopilot og instrumenter. Når radaren kom på måtte vi likevel kjøre litt motor for å drifte kjøl, frys, autopilot og instrumenter. Når radaren kom på måtte vi likevel kjøre litt motor for å få nok strøm. Fryseren gikk for noen dager siden, og 12 kg kjøtt måtte kastes. Dette skyltes at når stømforsyningen kommer under et visst nivå, hender det at kjøl/frys ikke starter igjen. Da må en slå av i ca 30 min. før den slås på igjen,- det visste ikke vi! Vi fikk solcellepanelet montert på dekk foran sprayhooden, noe som både har opptatt både plass på dekk, og heller ikke vært så effektivt. Dette er vel stort sett det vi ville ha gjort annerledes.

Nyttårsaften feires visst skikkelig her nede, og vi feirer med Frank. Planene er ikke klare, men kose oss skal vi! Vi legger ikke ut bilder nå, da Clara skal hjelpe oss å opprette en ny blogg. Å legge ut bilder har vært både vanskelig og lite vellykket så vi gleder oss til en enklere utgave. Link til ny blogg kommer på den gamle. Så gjenstår bare å ønske familie, venner og kolleger et riktig godt nytt år! En spesiell hilsen til Levrestien 12 og 14! Håper dere får en flott dag (med kalkun tenker jeg?) og et riktig godt nytt år!!

Hilsen Gro, Fred, Anya og Mari

God Jul og Godt Nytt år!!

Vi ønsker alle våre blogg lesere en riktig god Jul og et godt nytt år! Begge jentene er her + Clara fra Brasil. Ikke så mye julestemning i Karibien, men dette er og skal være en annerledes Jul! Imidlertid gjorde to nisser, friske blomster og julelys på båten “susen”. Været er fint og varmt. I skrivende stund er Fred og alle jentene ute og dykker med instruktør, jeg i båten og slapper av. Ikke mye julestress! I kveld skal vi ut og spise her i Rodney Bay! Vi storkoser oss! Juleklemmer fra Gro, Fred, Anya, Mari og Clara

Bilder kommer senere. Forøvrig var forrige blogg ufullstendig, dette er nå rettet.

ET LITE SAMMENDRAG OVER OVERFARTEN, LITT OM KARIBIEN OG SAINT LUCIA, 18 DESEMBER (noe har tidligere falt ut av denne bloggen, justert 24.12)

Overfarten som tok 20 dager var både spennende og flott! Om alle båter har hatt det like trivelig som oss, er det flott! Alle har gjort sine oppgaver, vi har spøkt og ledd, men også tenkt og reflektert over mangt og mye. Overfarten bød ikke på vanskelig seiling. Det som var ukjent for oss var squallene, - de plutselige regnbygene / vindene som kan bygge seg opp på veldig kort tid. Da er det om å gjøre å se dem i tide for å kunne reve.  Du ser dem på radaren, og vi hadde kun en som vi så noe for sent. Båten la seg kraftig over til babord og matrosen våknet med et brak i den andre enden av køya. Det var litt og hvert å rydde opp i salongen i etterkant. Forøvrig hadde vi kun en vind som muligens gikk under kategorien squall i styrke. Ellers er det vel den psykiske siden av å være så langt til havs, at du ikke får hjelp om noe skjer, som er “greia”.  Likevel, etter noen dager glemmer en dette, faller inn i en rutine, og livet går sin gang. Minnet på dette fakta, ble vi da en britisk seiler ble syk, ant. hjerteinfarkt og døde noen dager før de kom i mål.  Veldig trist! Etter noen dager er det faktisk slik at du ikke ser en båt, og du har heller ikke rekkevidde med VHF,en.  Imidlertid har  vi og de fleste andre satelitt telefon som kan brukes i nødstilfeller.

De mange naturopplevelsene var sterke! Soloppgang og solnedgang, månen som lager gull i havet, delfiner og flyvefisk, vind, vær og god seiling.  Morsomt også med all fisken vi fikk, den siste en tunfisk på over 5 kg. Veldig sterkt å passere mållinjen, og vel i havn ble vi møtt av et lokalt orkester som spilte kun for oss da vi seilte inn til brygga. Ellers har vi brukt uka til å gire ned. Mye skjer her av festlighter, men vi har tatt tidlig kveld. I kveld er det premieutdeling og fest, og det skal vi selvfølgelig være med på. Planene etter Jul er litt diffuse, men vi tenker vel at det ikke blir Stillehavet i denne omgang.  Tror vi kommer til å seile mot Martinique, Dominica, Barbuda, Antigua, muligens till St.Martin/Sint Maarten og / eller til Monsserat, St. Kitts/Nevis, St. Croix, St. Thomas og Puerto Rico.  Ellers må vi finne en trygg plass og å ha båten i orkansesongen. Vanligvis er det trygt fra midten av desember til midten av april.

Ellers litt om karibien:

Karibien består av 7000 øyer hvor mindre enn 10% er bebodd. Øyene kan deles inn i: The Bahamas, Turks & Caicos, Cuba, Cayman Island, Jamaica, Haiti, Den Dominikanske republikk, Puerto Rico, US Virgin Islands, British Virgin Islands, Anguillla,St-Martin/Sint Maarten, St-Barthelemy,Saba, Sint Eustatius, St Kitts/Nevis, Antigua & Barbuda, Montserrat, Guadeloupe, Dominica, Martinique,St. Lucia, St. Vincent & og the Grenadines,Barbados, Grenada, Trinidad & Tobago, Aruba, Bonaire & Curacao. De mange og ulike kulturene i regionene avspeiler myriader av påvirkning gjennom århundrene. De første “Caribs” som var nomader og jegere kom til øyene nær Sør Amerika rundt 4000 BC. Disse ble fulgt av et amerikansk/indiansk folk som man tror kom fra et distrikt rundt Venezuela/Guyana og dro nord og vest.  Disse ble kalt “The Arawaks”.  I følge mine kilder, levde The Arawaks lykkelig av jordbruk og fiske, men rundt 1200 AD, kom “The Caribs” og drepte mange av mennene.  De tok kvinnene som slaver, og fordrev de gjenlevende til Cuba i vest og til Bahamas i nord.

Columbus kom til Bahamas i 1492. (Han lette etter gull og trodde han var i Asia) Imidlertid sørget han for at store deler av regionen kom i spanske hender.  (Fra Trinidad i vest til Jomfruøyene i nord) Engelskmennene fornektet seg heller ikke her, og kom til Karibien i 1663.  De tok flere øyer og det samme gjorde franskmenn og hollendere. I tillegg har både Sverige/Norge og danskene vært kolonister i tidligere tider.På 1900 tallet kom USA på banen og kjøpte de nåværende amerikanske jomfruøyene av Danmark.
Det var stadig kamp om disse øyene, men på 1700 tallet “roet gemyttene” seg, og europeerne fordelte øyene mellom seg. Noen fikk sin uavhengighet allerede på 1800 tallet (Haiti og Den Dominikanske rep.) Cuba  ble selvstendig i 1902. Andre mindre øyer slo seg sammen.  Noen oppnådde status som “ny kolonier” med sterke bånd til “foreldrelandet”, mens andre ble selvstendige føderasjoner. (Bl.a de nederlandske antillene)  Også i den senere tid, har flere fått/tatt tilbake sin selvstendighet.

Saint Lucia f.eks. hvor vi er nå, ble helt selvstendige i 1979.  (Kun “a member of the commonwealth”) Derfor har øyene i dag en mix av mennesker ispedd afrikansk etter slavehandelen/slavehold som europeerne sto for. Da slavehandelen ble opphevet, (mange kolonier opphevet den i første halvdel av 1800 tallet) kom det mennesker på kontrakt som skulle erstatte slavenes arbeidskraft.  Disse kom fra Midtøsten, kina og India. Øyene er naturlig nok også ulike politisk,og mye gjenspeiles i hvilket land som koloniserte dem.( Språk, religion osv.) Likevel er engelsk det vanligste språket på øyene. Når det gjelder religion er det flest protestanter og katolikker, men rastafari religionen finnes også, spesielt på Jamaica. Det sies at du kan gå inn i en katolsk katedral, hvor katedralen har fransk arkitektur, afrikansk inspirerte farger på interiøret, en farget Maria med jesusbarnet, og hvor gudstjenesten holdes på engelsk.

Av det opprinnelige urfolket, etterkommere av indianerne, er det ikke mange igjen.  De ble brukt som slaver og ble smittet av sykdommer som var innført med europeerne.  I 1520 var det nesten ingen indianere igjen, og det var da man startet med å frakte afrikanske slaver over Atlanteren!

Det er to hovedtyper øyer i karibien.  Noen er laget av levende koraller, hvor limestones har bygget seg opp over millioner av år. Andre er vulkanske. Jorbruk har vært en viktig næring, men i dag er turisme hovednæringen. Mange er bekymret for den eksplosive utviklingen av turismen, hva dette vil gjøre med øyene.

Ellers forbinder vel mange karibien med sol, hav, palmer, sandstrender, rum, calypso og reggae. Steelpans,- trommer av oljefat ble oppfunnet i fattigkvarter i Trinidad i 40 årene, og lever heldigvis fremdeles her også.  Jo da, alt stemmer her på Saint lucia også.  Øya er veldig frodig, med vegetasjon oppover fjellsidene. Området rundt marinaen virker ganske velstående, men det skal bli spennende å se resten av øya. Ant. ikke langt før vi møter fattigdommen. Det er jo ikke den man viser turister og båtfolk! Av ville dyr er det visstnok iguaner, trerotter, flaggermus og firfisler som er vanlige på øyene.  Såkalte mongooses, ble visst nok satt ut for å holde slange bestanden i sjakk. Ellers finnes Boa constrictor og en annen giftig slange jeg tror heter fer-de-lance (huff!!!) her!.( Obeah (voodoo) blir visst fremdeles holdt i hevd enkelte steder. Da kan du bli påsmurt fettet til en Boa constrictor på dine vonde steder).

Fuglelivet og livet i havet er derimot mangfoldig, og en papegøye er nasjonalfuglen. Øya har 170.000 innbyggere og hovedstaden heter Castries. Bortsett fra turisme, innbefattet den store marinaen som sysselsetter mange, dominerer bananproduksjon den flate jorda. Det er noe regnskog på øya (tror den utgjør 10 %),og mesteparten er nasjonalpark.De to piggene på fjellet Pitons strekker seg 2500 fot opp fra havet, og dominerer horisonten. Hovedutfordingen her (og sikkert på mange av de andre øyene) er utbygging av helsetilbudet. Karibien har en høy rate av HIV infeksjon hos den voksne befolkning. (Tror det er 2.3 %) Videre er  kriminalitetsforebyggende arbeid en stor utfordring.  Ikke lett når det er stor grad av fattigdom.

Vi kommer tilbake med mere blogg senere. Gjermund reiste i dag, og flyet til alle tre jentene kommer først i morgen,mandag,- noe mellomlanding i Atlanta vi ikke var klar over. (Ps.: Vi fikk pris; “Beste ikke - engelske blogg”. Premien er middag for 4 stk.) Kjempegøy!

Skip og hoi fra Gro og Fred

Bilder fra overfarten mellom Las Palmas og Saint Lucia i karibien

p1030833.jpgBåten pyntes med flagg

pb180793.jpgGro og “gutta” på vei til avreisefesten

pb180796.jpgHøy stemning på festen fredag før avreise

pb170783.jpgMiddag med seilervenner

pb160770.jpg Gyda på party

p1030836.jpgFrukt til overfarten

p1030948.jpgHåkon i masta på overfarten for å rette på fallet

p1030937.jpgGjermund og Håkon jobber med tauverkene

pc040816.jpgRegnskyer - og de kom fort - skal vi reve?

dsc03234.jpgAtlanterhavsdusj

p1030912.jpgFlyvefisken sneiet kinnet til Gro og landet i cokpit

p1030903.jpgLitt pokerspill måtte til

 dsc03225.jpgHer går det unna!

dsc03142.jpgGro, Gjermund og skipperen slapper av under veis

 dsc_1847.jpgSkipperen bader

p1040085.jpgEndelig passerer vi målflagget

p1040096.jpgSkipperen styrer inn til Rodney Bay

p1040098.jpgSaint Lucia, Rodney Bay

p1040125.jpgVelkomst på brygga

p1040128.jpgFruktkurv med rum, drinker, musikk og sang møtte oss

p1040130.jpgVi ble ønsket velkommen av en ARC-representant og champagnen står klar :-)

 dsc_2917.jpgARC-avsluttning, pris for  beste “ikke engelske blogg”

Da har dagen kommet

 

Da begynner vi å bli klare for avreise.  Denne bloggen vil IKKE bli oppdatert under overfarten, men dere kan følge med oss på: http://www.worldcruising.com/arc/dailylogs.aspx 

Dere kan også se hvor vi befinner oss på: http://www.worldcruising.com/arc/viewer.aspx

Posisjonen vil oppdatert hver 4.t.

Mvh

Fred, Gro, Gjermund og Håkon

Signalflaggene er oppe

 

  p1030837-kopi-800×600.jpg

SNART AVREISE! HEKTISK OG LIVLIG STEMNING, OG LITT “SOMMERFUGLER”!

Da er alle på plass.  Håkon kom den 16.11, veldig koselig gjensyn! På kvelden var vi på “comic character party”, og de norske naboene våre “Fri Flyt” og “Nostravida” vant utkledd som dalmatinere. Morsomt og velfortjent!

Dagene blir lange, men artige likevel. I morgen kommer storseilet med nytt rev, og siste arbeidet med spribommen blir også gjort.  En liten rest av proviantering gjenstår og skal gjøres unna på frukt/grønnsakmarkedet i dag. Spekeskinka henger i taket, og det meste under kontroll.

I dag, fredag 18.nov, er det avskjedsfest hvor L brygga som er oss, samles og går sammen til festen.  Alle båtene ligger nå pyntet med signalflagg. En veldig spesiell stemning!

Alle kan følge Angerona på kart på overfarten til St. Lucia, Karibien. Adressen er :

http://www.worldcruising.com/arc/viewer.aspx

Her har Seilmagasinet skrevet litt om oss.  Nabo båten “Nostra Vida” har også fått litt spalteplass i Seilmagasinet:

http://www.seilmagasinet.no/id/38667

Skip o hoi fra Gro, Fred, Gjermund og Håkon

Lagbilde - Alle er på plassblogg826.jpgblogg756.jpgblogg578.jpgblogg628.jpg

blogg466.jpg

blogg386.jpg

blogg410.jpgblogg435.jpgblogg357.jpgblogg356.jpg

.

.

FRA LANZAROTE TIL TENERIFE OG LAS PALMAS

Vi dro fra Lanzarote 30.10 kl. 12.10 og var fremme i marina San Miguel, Tenerife 31.10, kl. 15.40. På denne overfarten hadde vi veldig urolig sjø. Bølgene kom fra flere retninger pga. vindene/strømmene mellom øyene. Likevel var det god seilvind, så vi gikk for seil hele natten. Marinaen var veldig enkel,men hadde dusj og vaskemaskin. Den 1.11 besøkte vi to gamle venner som var på ferie der.  Vi spiste middag sammen og fikk en god prat.  Veldig hyggelig! Den 2.11 dro vi videre kl. 07.30, og var fremme i Las Palmas kl. 19.45. Her blir vi frem til ARC start den 20.11. Kim dro hjem lørdag 5.11, etter 2 mnd. med oss. Vi spiste en koselig avskjedsmiddag på fredag. Vi takker Kim for en trivelig seilas! Fremover blir det hektisk, da det er 1000 ting som skal ordnes.  Nye forsikringer, sikkerhetssjekk av båten, gå over alt av utsyr og ikke minst proviantere for 3 sammenhengende uker i sjøen.  Vi har fått seilet lappet, og får nå satt inn et rev til i hovedseilet. Gass er fylt, og sikkerhetssjekken av båten gikk veldig fint.  Kun et par småting som ble kjøp inn og senere funnet i orden. Mange foredrag og festligheter også. Gjermund kom tirsdag, og på kvelden var vi på åpningsfest. Det er noe hver kveld, “dingy party”, barberque, “comic character party” osv, osv. Det er umulig og heller ikke tid/ork tid å få med seg alt.  Det er også en rekke seminarer som vi prøver å få med oss. Tror det er 10 norske båter her. Vi har snakket med flere, og en hyggelig båtnabo er norsk. Bare trivelige folk!

Bilder til bloggen kommer senere!

Hilsen Gro, Fred og Gjermund

MARRAKECH,- EN EKSPLOSJON AV FARGER, LUKTER, LYDER OG INNTRYKK! 1001 NATT OG NATTSIDER SIDE OM SIDE!

Tirsdag tok vi toget inn til Marrakech. Vi gikk på toget i Sale og turen tok 4 1/2 time. For 170 dirham (tilsvarer 170 n. kr.) satt vi på 1. klasse med aircondition.  Selve togturen var en opplevelse! Landbygda var gold,- det var stort sett kaktusplanter vi så, samt et og annet tre. (kaktusblomsten spises, og oljer utvinnes både til mat og kosmetikk) Stort sett var det små landsbyer med (etter vår standard),dårlige murhus hvor det var vanskelig å forstå at det bodde mennesker.  Vi så kvinner som hentet vann i landsbybrønnen, og gjetere som passet sine får. Høyet ble lagret inne i små “tuer” av leire. Vel fremme tok vi inn på en relativt rent 2 stjerners hotell rett ved medinaen og souken. Vi synes det var mest spennende å bo der, ikke i den moderne “europeiske” delen. Byen er Marokkos 4. største med vel 1. mill. mennesker,og ligger ved foten av Atlasfjellene. ( I følge en guide vi snakket med har Marokko nå nærmere 40 millioner mennesker) Hotellet vårt lå bare et steinkast fra Jemaa El Fna plassen. Den ligger midt i gamlebyen (medinaen) med souken (handelskvarterene) bak.  I gamlebyen er det mange vakre palasser og moskeer, og byen står på Unescos verdensarvliste. Vi besøkte både moskeer, palasser, museet og en nedlagt koranskole. Byen har også et godt bevart offentlig toalett fra Berbertiden. (Berberne ville ikke ha toaletter i tilknytning til moskeene). På Djemaa el Fna plassen er det hele døgnet et yrende liv. På dagtid er det slangetemmere, musikere, klovner, skopussere, vogner med appelsiner/juice, fikner, dadler, aprikoser, krydder og snegler, spåkoner og spåmenn, henna maling,skopussere og mye, mye mer. Slangene har en misjon, da de giftige daglig tappes for gift som fraktes til sykehuset for å lage motgift. Det hadde imidlertid ikke de stakkars apekattene som gikk rundt i lenker,- et trist syn! På kvelden er det i tilegg et hav av små kafeer som alle prøver å få deg til å spise hos seg. Disse er åpne natten igjennom, og er i tillegg et viktig sosialt samlingspunkt. Musikken, blandet med alle lydene, ispedd sang fra moskeene og lysene, skaper en helt spesiell stemning om kvelden.  På plassen ligger også den flotte Koutoubia moskeen.

Livet på innsiden av muren, er det rett og slett umulig å beskrive! Fargerike stoffer, krydder, smijern og messingprodukter,malerier, kurver, vesker,keramikk,sko/tøfler med “snurr”, marrokanske klær, puffer, møbler, oljer, steiner, trearbeid, sabler, kniver og mye annet. I knøttsmå lokaler sitter håndtverkere av ulikt slag. Smeder smir på gamlemåten og sveiser med solbriller på. Syersker, veversker, snekkere, skomakere og lærarbeidere sitter i de trange gatene. Alle blide! Selvfølgelig prøvde de å få oss til å handle, men vi opplevde ingen ubehagelige eller uhøflige handelsmenn.  Derimot opplevde vi at de hadde en masse humor både under en handel, eller om handelen “gikk i vasken”. Her var det både høner i, og uten bur. De ble slaktet (huff!!) mens kunden så på. Fjærene ble borte på en, to tre, når de lynkjapt ble slått av i en merkelig innretning. Levende kalkuner, ender og kaniner led samme skjebne. (Vet ikke om kyllingene fra Prior har det stort bedre?) Et utall katter finnes også, og de er viktige “renholdsarbeidere”. En annen “nattside” er de mange tiggerne. Gamle og syke tiggere, samt mødre med barn gjorde spesielt inntrykk!  Små barn ble dratt tilbake på “tiggerteppet” når de krøp av. Mødrene ville helst ha dem liggende i fanget så det ut til. Andre barn var rolige når de ble båret rundt, men satte i et hyl når de kom bort til oss.  Vi tror de ble kløpet for å få frem gråten! Hjerteskjærende! Og,de var mange! Souken blir tømt for mennesker og varer om natten, ingen har lov å oppholde seg der da. Bare det, må være litt av et arbeid, alt må pakkes ned.

Vi har tidligere fortalt at vi har inntrykk av at folk er veldig glade i den nåværende kongen, og det inntrykket har vedvart.  De vi har snakket med, sier at han i motsetning til faren, gjør mye for å bedre forholdene for de fattige. Kongen  har en 3-4 yatcher her i marinaen, men de er ikke spesielt store eller prangende .Bl.a. er det i Marrakech bygd “fattighus” hvor fattige kan sove og få mat. (Ant.ikke en gang samme standard som hospitsene i Norge) Kongen er visst også opptatt av, og forstår betydningen av en god infrastruktur.  Marrakech har en hypermoderne, flott flyplass, Menara. Toget vi kjørte med hadde veldig god standard både på 1. og 2. klasse, og det samme gjalt lokaltoget mellom Sale og Rabat. Likevel, kan vel ikke Marokko sies å ha et sosialdemokrati, slik vi forstår det.  Det avholdes valg, men når kongen kan avsette de folkevalgte om han ikke liker det de sier og gjør, er det unektelig litt “pussig”. Trafikken er et kapittel for seg! Ingen stopper for fotgjengere.  Du må bare gå når det er en luke, og håpe at de ser deg/kjører utenom deg. Analfabetismen mente en guide vi snakket med, at det har blitt jobbet mye med for å bedre.  På landsbygda har det blitt bygget internatskoler hvor barn fra distriktene bor og går på skole.
En dag leide vi bil med guide og dro opp til Atlasfjellene.  Der besøkte vi en Berberlandsby.  Berberne ble kalt “barbarer” av araberne, fordi det var så vanskelig å beseire dem.  Selv kaller de seg “Det frie folket”. Opprinnelig var de jo nomader. På veien hjem dro vi innom et lokalt berbermarked. Ingen andre turister var der, da dette var berbernes eget interne marked. Her byttet og solgte de varer til hverandre. Følte det beklemmende å være der, dette var folk som hadde lite. Ikke beklemmende fordi de var fattige, men fordi vi på en måte ble “kikkere”. Midt opp i all elendigheten, var det også her smil og humor. Både Fred og Kim ble barbert med kniv på et vaklevorent bord. Denne “frisøren” var også markedets tannlege! På bordet lå en tang og en pen haug tenner han hadde trukket! Vi fikk gitt litt tilbake i form av god betaling for hårklipp, samt kjøp av en del andre fine, men (for oss)til dels unyttige varer. Frisøren ble dessuten en svært lykkelig eier av Freds “Fjordseil caps”! Så nå Tor, har vi reklame for Fjordseil i “Berberland!

Øl og vin er det “vrient” å få tak på de stedene vi har vært i Marokko. Imidlertid har de slik servering på “Grand Hotel Tazi” i gamlebyen.  Dette “vannhullet” fant vi, og mange andre turister. Her var vi og traff mennesker fra Canada, Tyskland og USA. De serverer også middag med musikk og magedans. Lørdag dro vi inn til flyplassen og hentet Audun! Fantastisk koselig! Vi fikk kvelden og søndag formiddag med han i Marrakech, før vi tok toget tilbake til Sale. Mandag dro vi over til Rabat og provianterte for turen ned til Agadir. Tar en drosje, må den være “hvit”. De “gule” får ikke kjøre til Rabat, og de “blå” fra Rabat får ikke kjøre over broen til Sale.(Stort supermarked rett over broen i Rabat) Mandag var vi igjen inne i medinaen her i Sale.  Da oppdaget vi den indre souken vi ikke tidligere hadde sett/funnet.  Dette er ikke vakkert, men annerledes. Her er det ingen “turist souk”,må oppleves! Mandag ble skipperen syk. Tirsdag lå han med høy feber og magesmerter. Matrosen hadde en “sjau” med et noe noe mildere forløp i Marrakech. Dette er for oss, en mindre sjarmerende side. Hørt om flere her med samme problem, så vær forsiktig med håndhygienen. Det har vi vært, likevel er det nok ikke samme standard mht. hygiene på restaurantene her. (Og, en annen “bakterieflora” )Tirdag fikk vi ikke reise ut av marinaen her i Sale uansett.  Grunnen er svell i utseilingen, store “surfebølger” bygger seg opp ved sandbankene og gjør det umulig eller farlig og seile gjennom. Onsdag var det opp kl. 05.30 for å dra med gummibåt ut til utseilingen sammen med marinakontoret for å vurdere forholdene. Men, nei, først kl. 14.00 fikk seile ned til politi/ toll et stykke ned i elven.  Der fikk vi igjen besøk av politi/toll og en narkotika hund “Boris” som gjennomsøkte båten. Hunden nektet å ta seg inn på badet! (Skipperen var ennå ikke frisk)  Først kl. 17.30 kunne vi seile videre.  Litt svell i utseilingen, men ikke mye. Været ned til Agadir var flott, men hjelp av motor var nødvendig. Natt til torsdag kjørte vi rett inn i et stort tunfiskgarn, og satt bom fast!  Etter en stund kom fiskerne, og med felles anstrengelser og et noe redusert garn kom vi løs.  Matrosen var kjapp, hentet en hel flaske whisky, øl og sigaretter, og fiskerne vinket oss blidt av sted! Fredag hadde vi strålende vær, delfiner lekte rundt båten, og en stor hval var oppe og hilste på! Flyvefiskene har vi imidlertid ikke sett på en stund. En flott dag!  Vi ankom Agadir ca. kl 0900 lørdag.  I dag reiser Audun hjem. Vi takker han for noen flotte og morsomme dager! Kapteinen ennå ikke bra, men vi forlater Afrika så snart vi kan.  Dette  pga. tidsskjema. Vi takker menneskene vi har møtt her i Marokko for et flott opphold! Alle har tatt oss veldig godt i mot, vært blide, åpne og hjelpsomme! Det enste som har vært en prøvelse er det marrokanske byrokratiet ved inn/utsjekking. Passene stemples en time unna, og det tar tid. Toll og politi hadde vært i båten fredag kveld, likevel kom tolleren på besøk natt til søndag kl.24.00! Han skulle se tollpapirene en gang til og vite om vi hadde sloop eller ketch!!!!Dette hadde de krysset av for 2 ganger før.! Vi forlot Afrika og Agadir tirsdag kl.11.20.  Da hadde vi to nattseilas fremfor oss før ankomst til Marina Rubicon, Lanzarote.  På veien hadde vi lite vind, men dønninger opp mot 5 meter.  Slitsomt, men ikke farlig. Veldig utfordrene å lage middag, - boller, gryter, ingredienser og innhold i kjøleskap kommer farende med lynets hastighet! Vi så delfiner med jevne mellom hele veien, og oss en mengde havskilpadder som svømte helt i overflaten! Dette var helt uventet og “helt rått”! Vi fikk opgså en stakkars sjøfugl på kroken, men etter å ha hvilt en times tid på badeplattformen kom den seg helgigvis! Vi ankom Lanzarote, marina Rubicon tordag kl. 09.00. uit. (Marrokansk tide er lik UIT. Kanariøyene er UIT + 1 time. Hjemme er UIT + 2timer.) Marinaen har alle faciliteter, en mengde spisesteder og virker veldig ren.
Vi hilser til alle som følger oss! Takk igjen til de utrolig flinke jentene våre som drifter alt hjemme og ordner opp med utleie, regninger, små og store praktiske problemer.  Uten dere hadde ikke turen vært mulig for oss!!! Savner dere veldig !! Og, heia Levrestien 12/14!,- vet dere følger med!
Hilser spesielt til Marianne som fylte 50 år! Skulle gjerne vært og feiret deg i Oslo Marianne, men det får vi ta igjen!  PS. HUSK klikk på “eldre” gjentatte ganger, helt til siste bilde på hvert innlegg.  Det er tungvint å gå tilbake gjentatte ganger,men vi venter på oppskrift for å legge bildene ut på en mer hensiktsmessig måte

Skip o hoi fra Gro, Fred, Kim og Audun

p1030818.jpgHavskilpadder ved båten - morgen mot Lanzarote