S/Y Angerona

Overfarten som tok 20 dager var både spennende og flott! Om alle båter har hatt det like trivelig som oss, er det flott! Alle har gjort sine oppgaver, vi har spøkt og ledd, men også tenkt og reflektert over mangt og mye. Overfarten bød ikke på vanskelig seiling. Det som var ukjent for oss var squallene, - de plutselige regnbygene / vindene som kan bygge seg opp på veldig kort tid. Da er det om å gjøre å se dem i tide for å kunne reve.  Du ser dem på radaren, og vi hadde kun en som vi så noe for sent. Båten la seg kraftig over til babord og matrosen våknet med et brak i den andre enden av køya. Det var litt og hvert å rydde opp i salongen i etterkant. Forøvrig hadde vi kun en vind som muligens gikk under kategorien squall i styrke. Ellers er det vel den psykiske siden av å være så langt til havs, at du ikke får hjelp om noe skjer, som er “greia”.  Likevel, etter noen dager glemmer en dette, faller inn i en rutine, og livet går sin gang. Minnet på dette fakta, ble vi da en britisk seiler ble syk, ant. hjerteinfarkt og døde noen dager før de kom i mål.  Veldig trist! Etter noen dager er det faktisk slik at du ikke ser en båt, og du har heller ikke rekkevidde med VHF,en.  Imidlertid har  vi og de fleste andre satelitt telefon som kan brukes i nødstilfeller.

De mange naturopplevelsene var sterke! Soloppgang og solnedgang, månen som lager gull i havet, delfiner og flyvefisk, vind, vær og god seiling.  Morsomt også med all fisken vi fikk, den siste en tunfisk på over 5 kg. Veldig sterkt å passere mållinjen, og vel i havn ble vi møtt av et lokalt orkester som spilte kun for oss da vi seilte inn til brygga. Ellers har vi brukt uka til å gire ned. Mye skjer her av festlighter, men vi har tatt tidlig kveld. I kveld er det premieutdeling og fest, og det skal vi selvfølgelig være med på. Planene etter Jul er litt diffuse, men vi tenker vel at det ikke blir Stillehavet i denne omgang.  Tror vi kommer til å seile mot Martinique, Dominica, Barbuda, Antigua, muligens till St.Martin/Sint Maarten og / eller til Monsserat, St. Kitts/Nevis, St. Croix, St. Thomas og Puerto Rico.  Ellers må vi finne en trygg plass og å ha båten i orkansesongen. Vanligvis er det trygt fra midten av desember til midten av april.

Ellers litt om karibien:

Karibien består av 7000 øyer hvor mindre enn 10% er bebodd. Øyene kan deles inn i: The Bahamas, Turks & Caicos, Cuba, Cayman Island, Jamaica, Haiti, Den Dominikanske republikk, Puerto Rico, US Virgin Islands, British Virgin Islands, Anguillla,St-Martin/Sint Maarten, St-Barthelemy,Saba, Sint Eustatius, St Kitts/Nevis, Antigua & Barbuda, Montserrat, Guadeloupe, Dominica, Martinique,St. Lucia, St. Vincent & og the Grenadines,Barbados, Grenada, Trinidad & Tobago, Aruba, Bonaire & Curacao. De mange og ulike kulturene i regionene avspeiler myriader av påvirkning gjennom århundrene. De første “Caribs” som var nomader og jegere kom til øyene nær Sør Amerika rundt 4000 BC. Disse ble fulgt av et amerikansk/indiansk folk som man tror kom fra et distrikt rundt Venezuela/Guyana og dro nord og vest.  Disse ble kalt “The Arawaks”.  I følge mine kilder, levde The Arawaks lykkelig av jordbruk og fiske, men rundt 1200 AD, kom “The Caribs” og drepte mange av mennene.  De tok kvinnene som slaver, og fordrev de gjenlevende til Cuba i vest og til Bahamas i nord.

Columbus kom til Bahamas i 1492. (Han lette etter gull og trodde han var i Asia) Imidlertid sørget han for at store deler av regionen kom i spanske hender.  (Fra Trinidad i vest til Jomfruøyene i nord) Engelskmennene fornektet seg heller ikke her, og kom til Karibien i 1663.  De tok flere øyer og det samme gjorde franskmenn og hollendere. I tillegg har både Sverige/Norge og danskene vært kolonister i tidligere tider.På 1900 tallet kom USA på banen og kjøpte de nåværende amerikanske jomfruøyene av Danmark.
Det var stadig kamp om disse øyene, men på 1700 tallet “roet gemyttene” seg, og europeerne fordelte øyene mellom seg. Noen fikk sin uavhengighet allerede på 1800 tallet (Haiti og Den Dominikanske rep.) Cuba  ble selvstendig i 1902. Andre mindre øyer slo seg sammen.  Noen oppnådde status som “ny kolonier” med sterke bånd til “foreldrelandet”, mens andre ble selvstendige føderasjoner. (Bl.a de nederlandske antillene)  Også i den senere tid, har flere fått/tatt tilbake sin selvstendighet.

Saint Lucia f.eks. hvor vi er nå, ble helt selvstendige i 1979.  (Kun “a member of the commonwealth”) Derfor har øyene i dag en mix av mennesker ispedd afrikansk etter slavehandelen/slavehold som europeerne sto for. Da slavehandelen ble opphevet, (mange kolonier opphevet den i første halvdel av 1800 tallet) kom det mennesker på kontrakt som skulle erstatte slavenes arbeidskraft.  Disse kom fra Midtøsten, kina og India. Øyene er naturlig nok også ulike politisk,og mye gjenspeiles i hvilket land som koloniserte dem.( Språk, religion osv.) Likevel er engelsk det vanligste språket på øyene. Når det gjelder religion er det flest protestanter og katolikker, men rastafari religionen finnes også, spesielt på Jamaica. Det sies at du kan gå inn i en katolsk katedral, hvor katedralen har fransk arkitektur, afrikansk inspirerte farger på interiøret, en farget Maria med jesusbarnet, og hvor gudstjenesten holdes på engelsk.

Av det opprinnelige urfolket, etterkommere av indianerne, er det ikke mange igjen.  De ble brukt som slaver og ble smittet av sykdommer som var innført med europeerne.  I 1520 var det nesten ingen indianere igjen, og det var da man startet med å frakte afrikanske slaver over Atlanteren!

Det er to hovedtyper øyer i karibien.  Noen er laget av levende koraller, hvor limestones har bygget seg opp over millioner av år. Andre er vulkanske. Jorbruk har vært en viktig næring, men i dag er turisme hovednæringen. Mange er bekymret for den eksplosive utviklingen av turismen, hva dette vil gjøre med øyene.

Ellers forbinder vel mange karibien med sol, hav, palmer, sandstrender, rum, calypso og reggae. Steelpans,- trommer av oljefat ble oppfunnet i fattigkvarter i Trinidad i 40 årene, og lever heldigvis fremdeles her også.  Jo da, alt stemmer her på Saint lucia også.  Øya er veldig frodig, med vegetasjon oppover fjellsidene. Området rundt marinaen virker ganske velstående, men det skal bli spennende å se resten av øya. Ant. ikke langt før vi møter fattigdommen. Det er jo ikke den man viser turister og båtfolk! Av ville dyr er det visstnok iguaner, trerotter, flaggermus og firfisler som er vanlige på øyene.  Såkalte mongooses, ble visst nok satt ut for å holde slange bestanden i sjakk. Ellers finnes Boa constrictor og en annen giftig slange jeg tror heter fer-de-lance (huff!!!) her!.( Obeah (voodoo) blir visst fremdeles holdt i hevd enkelte steder. Da kan du bli påsmurt fettet til en Boa constrictor på dine vonde steder).

Fuglelivet og livet i havet er derimot mangfoldig, og en papegøye er nasjonalfuglen. Øya har 170.000 innbyggere og hovedstaden heter Castries. Bortsett fra turisme, innbefattet den store marinaen som sysselsetter mange, dominerer bananproduksjon den flate jorda. Det er noe regnskog på øya (tror den utgjør 10 %),og mesteparten er nasjonalpark.De to piggene på fjellet Pitons strekker seg 2500 fot opp fra havet, og dominerer horisonten. Hovedutfordingen her (og sikkert på mange av de andre øyene) er utbygging av helsetilbudet. Karibien har en høy rate av HIV infeksjon hos den voksne befolkning. (Tror det er 2.3 %) Videre er  kriminalitetsforebyggende arbeid en stor utfordring.  Ikke lett når det er stor grad av fattigdom.

Vi kommer tilbake med mere blogg senere. Gjermund reiste i dag, og flyet til alle tre jentene kommer først i morgen,mandag,- noe mellomlanding i Atlanta vi ikke var klar over. (Ps.: Vi fikk pris; “Beste ikke - engelske blogg”. Premien er middag for 4 stk.) Kjempegøy!

Skip og hoi fra Gro og Fred