Egentlig var vel planen at vi skulle videre mot Kanariøyene søndag eller mandag, men den planen ble skrinlagt i forrige uke, da vi fikk vite at panelet vi skulle få tilsendt fra Lunde Båt (det tilsvarende det vi fjernet i Kinsale pga sopp for 2 måneder siden) fortsatt ikke var sendt fra Norge… :( Herreminjemeni!
Etter en nokså svingende natt utenfor Machico, skulle vi tilbake til Quinta do Lorde, hvor vi haddde en avtale med en elektriker. Han så på det elektriske ombord, som har spilt oss noen puss siden vi krysset over fra Lagos. Kartplotteren uler og skriker med ujevne mellomrom om at den mister ekkoloddet, eller den mister rett og slett posisjonen vår. Det kan oppleves noe stressende. Vi har problemer med spenningen (den elektriske 
) og da vi skulle heve ankeret (vi hadde for sikkerhetskyld slengt ut to i går), var det ikke strøm til vinsjen… Bra vi har mye muskelkraft ombord! Etter at elektriker nr en ikke fant feilen, ble elektriker nr to tilkalt. Da han dukket opp, virket plutselig alt, og da var det ikke lett for ham å lokalisere problemet. M.a.o. ingenting er forandret, annet enn at alt virker akkurat nå… Beroligende! Sånn sett passer det bra at vi fortsatt venter på panelet, og etterhvert også passende vær (det skal blåse sydfra f.o.m onsdag) før vi drar mot Kanariøyene. Da har vi forhåpentligvis rukket å få oppleve at det elektriske krasjer igjen, så elektrikeren kan komme ombord igjen og se på/fikse det.
I morgen er planen å ta en tur innom Funchal før vi seiler videre til marinaen Chalheta, så får vi se om utstyret holder
Så var det endelig bursdag ombord igjen 
Ludvig ønsket å feire dagen i den samme lune bukten vi besøkte på Bestemors bursdag, så vi forlot Quinta do Lorde i går, og la oss på svai samme sted som sist. Her er det fint både å hoppe fra klipper, og å snorkle.
Stor stemning med bursdagsang og gavedryss på sengen, før pannekakefrokost og nybakte rundstykker, og senere arme riddere. Mellom etegildene gikk dagen med til bading, lesing og generell “laxing”.
På ettermiddagen hevet vi ankeret, og putret inn til havnen ved byen Machico. Det er øyas eldste by, da det var her Zarco og Teixeira først satte sine ben. Hyggelig liten by, og vårt mål med besøket, var å finne en hyggelig restaurant, noe vi klarte
Ellers er det ikke helt perfekt å besøke Machico med seilbåt, selvom vi har internettforbindelse uten at det er noen gjestehavn her. Man må ligge på svai, og vi har opplevd at det gynger mye, enda vi ligger lunt.
Etter en rolig formiddag på båten, hentet vi Bestemor i Funchal og dro til botanisk hage. Vi ble litt skuffet over fargefloraen, vi er jo blitt bortskjemt etter å ha kjørt så mye rundt på øya. Det er utrolig mye vakre blomster langs veiene her. Det de derimot hadde mye av i botanisk hage, var eksotiske, og for oss helt ukjente, palmer. Ellers var det en egen avdeling med fugler, og det var nok det vi syns var morsomst å se. Noen snakket, noen kranglet og noen kysset I tillegg fikk vi endelig nærkontakt med en skilpadde.
Så var det tid for avskjedsmiddag, Bestemor har et fly hjem i morgen. Vi fant en restaurant nede ved havnen som er en båt Beatles har eid. Litt spesielt spisested, men god mat. Det har vært veldig hyggelig for oss å ha hatt besøk, så tusen takk til Greet, mor, bestemor for en fin uke sammen.
Etter skole plukket vi opp Bestemor i Funchal. Vi kjørte så tvers over øya fra hovedstaden til Santana. Da passerte vi bl. a. Madeiras høyeste fjell, Pico do Arieiro på 1818 meter og store, tette skoger med laurbærtrær og senere grantrær. Gjennom skogene vokser det svære hortensiabusker langs veien. På nordsiden av fjellene, så vi frodige grønnsaksåkre og endel områder med sukkerør. Sukkerhandel var tidligere veldig lønnsomt for bøndene her.
I Santana besøkte vi en temapark, der vi lærte mer om Madeiras historie og kultur. Yngstemann fikk ut litt energi på stedets trampoliner I dette området er også de tradisjonelle, trekantede husene best bevart. De inneholder ett eller to soverom, og et lite loft til oppbevaring av poteter og korn. Fantasien får ikke noe spillerom når det gjelder fargevalg, huset skal være hvitt med røde dører, blå karmer og grønne skodder.
Vi er imponert over hvor mye vakkert det er å se her, og over veinettet, -med tanke på hvor kuppert øya er. Skiltingen, derimot, er ikke alltid like bra…
Ja, så var vi så heldige å ha besøk av et bursdagsbarn! Bestemor ble hentet på hotellet sitt, og vi dro ut med båten i håp om å kunne vise henne noen delfiner, en hval eller kanskje en skilpadde, i tillegg til at vi skulle spise bursdagslunsj. Vi dro ut i retning Ihlas Desertas, men livet i sjøen så vi ikke noe til. Den fantastiske fargen havet har her så vi derimot på alle kanter. Etter “safarien”, la vi oss på svai i en stille bukt litt øst for Baia da Abra. Her koste vi oss med god mat, før vi svømte inn til klippene. Alle var utstyrt med dykkemasker, og da så vi noe av livet i sjøen. Småfisk med fine farger og morsomme mønster. Ludvig, som kom først i land, skremte opp et par svære krabber som i befippelsen løp loddrett oppover(!) fjellveggen. Etter at de som ønsket det hadde fått stupt og hoppet fra klippen, svømte vi tilbake til båten og dro tilbake til havnen “vår”.
Etter litt omkledning bar det inn til storbyen, og hotellet til bestemor. Der sto det champagne klar i kjøler på rommet hennes, en hyggelig aperitif før en bedre middag i hotellkomplekset! Takk for en veldig hyggelig dag, vi vendte fornøyde tilbake til båten
Ellers er vi tre stk elgjegere ombord som vet at jaktlaget vårt nå er på plass i Røyklia, klare for dyst f.o.m i morgen tidlig. Vi tenker masse på dere, og håper dere får en actionfylt og innbringende uke. Vi vant dessverre ikke i Lotto, og har derfor ikke anledning til å delta i år 
Mandag var vi på biltur for å se nærmere på denne øya. Vi startet med å kjøre vestover langs kysten fra Funchal. Her er det mange bananplantasjer. Ellers er det bebyggelse i det meste av områdene langs kysten, selv i de bratteste bakker, og mye er nytt eller pent vedlikeholdt. Det bor ca 350.000 mennesker her, og ca 150.000 av dem i Funchal. Vi har ikke helt funnet ut hvor mye turister det til enhver tid er her i tillegg.
Etter å ha spist lunsj i Ponta do Sol, kjørte vi oppover mot fjellene. Etter å ha kjørt gjennom et jungellignende landskap, var vi plutselig i et område som minnet om høyfjellet hjemme, både hva terreng og temperaturer gjelder. På vår videre ferd så vi veldig bratt natur, det var ikke vanskelig å få høydeskrekk…
Det er lagd levadaer (vannveier) fra vannkilder oppe i fjellet, som skal lede vannet til dyrket mark. Langs flere av disse går det også turstier, noe som gutta ville prøve seg på på tirsdag. Kartene som leveres ut på hotellene viste seg å ikke være helt presise, så turen ble “litt” lenger enn planlagt… Likevel opplevde de mye spektakulært!
Tirsdag valgte vi damer å ta en tur i Funchal. Vi besøke markedet, som er i et flott fleretasjes hus. Der selger de frukt, grønnsaker, kjøtt, fisk, blomster- og løk, i tillegg til tradisjonelle broderte duker og flettede kurver. Etter å ha vandret litt rundt i byen, dro vi tilbake til Greets hotell, hvor vi koste oss i bassengområdet.
De voksne tok en tur inn til Canical i går etter middag, for å sjekke ut hvordan en fiesta arter seg her på Madeira. Vi tok taxi dit, og fikk vite at de feirer helgenen Nossa Senhora da Piedade gjennom bl.a. en prossesjon med stedets fiskebåter, og senere går de i tog opp til et lite, øde kapell på en klippe over havnen her. I tillegg er det musikk, mat og generell folkefest i gatene om kvelden. Folk kommer i busslaster fra over hele øya. Det serveres nygrillet kylling og et slags brød med kryddersmør, eller man kan kjøpe kjøttbiter fra storfé og tre det på pinner og grille selv. Den lokale drikken her heter poncha, og består av honning, rom og sitron -eller annen juice. Drosjesjåføren sa at den er veldig god, men at man ikke bør drikke mer enn to… Han fortalte også at de fleste på festen er blide og glade, men at det hender noen har drukket for mye puncha, og er litt mindre glade. Det stemte, vi kom forbi et par slagsmål, det ene i kjent westernregi, med stoler hevet ut av barvinduet etc.
Vi ligger i en havn som heter Quinta do Lorde. Her er de i ferd med å bygge opp en helt ny liten landsby, det ser ut til å kunne bli ganske fint en vakker dag. De som jobber her er veldig serviceminded, og vi er omkranset av stupbratte klipper og gjennomsiktig vann (veldig klart).
I formiddag kom Bestemor, Mor, Greet, det var veldig hyggelig å se henne igjen! Vi har leid en bil, eller nesten en buss, for når hun bor i Funchal og havnen der var full, vil det gjøre vårt samvær mye enklere. Det tar oss ca en halvtime inn til hovedstaden. Etter at vi besøkte henne på hotellet tok vi en tur til den gamle delen av byen, og vi fant en hyggelig restaurant.
Etter litt tråling rundt i sentrum, fant vi en butikk som solgte maling. Pensler var det værre med, så for å få noen tynne, måtte vi kjøpe noen i en leketøysbutikk (super kvalitet). Det å male på en ruglete betongvegg, stående på en gyngende flytebrygge var ikke bare-bare. Det var lettere å tegne utkastene, for å si det sånn… Men vi er sjukt flinke, og ganske fornøyd med resultatet
Det regnet da vi forlot Porto Santo, noe vi ikke har opplevd etter at vi kom til Coruña, og vi hadde vinden rimelig rett i mot da vi la i vei mot Madeira. Været og vinden ble snart langt bedre, og da vi var ca 6 nm fra Canical (på østsiden av øya), så vi noen vannfontener et stykke fra båten. Vi skiftet retning og kjørte mot “fontenene”, og etter en liten stund så vi en hval. Vi mener det var en spekkhogger, men skal ikke banne på det. Så kom en hyggelig velkomstkomité med delfiner før vi nærmet oss havnen og møtte en annen velkomstkomité, en armada av overfylte båter (både med folk og signalflagg). Visstnok fiesta i nabobyen Canical, så vi tar oss en tur inn dit etter middag.
Da er vi igang med øyhoppingen vår, den skal vare i ca syv måneder, JIPPI
Porto Santo har vært en meget positiv opplevelse. Columbus har satt sine spor her også, etter at han giftet seg med datteren til øyas politiske leder. Huset han bodde i, er i dag museum. Porto Santo hører som tidligere nevnt til øygruppen Madeira, og er en vulkanøy som oppsto lenge før øya Madeira. I dag er Madeira mer enn fem ganger så stor, men i sin tid var Porto Santo størst. Sjø, vær og vind tærer på den porøse steinen. Vi fikk enkelte steder følelsen av at det bare var å plukke fra hverandre hele sulamitten. Fascinerende landskap, vi leide to ATV’er, noe som var utrolig gøy i tillegg til en veldig fin måte å se landskapet på. Mye action med kjøring både på veier og stier
Den helsebringende sanden på strendene her er det blitt rullet i, og vi føler oss friskere og raskere (om mulig). På muren i havnen her er det vanlig å male båtens logo. Etter mye om og men, diverse utkast, forslag og forbedringer av ideer, har vi fått oss en logo, men ikke maling til å få overført den til veggen… Kanskje vi klarer å skaffe oss litt maling i morgen før avreise.
Vi hadde tenkt oss til Funchal på Madeira i morgen, men i og med at det skal være en regatta der frem til 4. oktober, er havnen helt full. Vi må derfor bestemme oss for hvilken av de andre havnene i nærheten vi skal satse på.
Ja, så er vi trygt i havn i Porto Santo etter litt under 2 1/2 døgn, Om det ikke akkurat er verdensrekord vi har satt, er det i hvert fall personlig rekord på distansen… Vi har hatt fin-fin vind på mellom 16 og 20 knop, med opp i 24 gjennom natten, men den dabbet av litt på slutten, så de siste 20 nm motorseilte vi. Endel sjø har det vært, men det gikk langt greiere enn fryktet. Riktignok er det minimalt madammen og yngstemann kan bidra med av “innendørs-aktiviteter” under disse forholdene, men det er godt resten av gjengen gjerne tar i et tak. Ingen tegn til sjøsyke og ingen behov for sjøsyketabletter så lenge vi tar hensyn til alles ulike begrensninger (og spiser ingefær i de fleste retter, - kjerringråd )
Fortsett å lese ‘16. september, Lagos - Porto Santo’
