Så var det bestemt, vi skulle besøke Canopy Tour senteret, ikke umiddelbart noe undertegnede har drømt om men sikkert en opplevelse. Etter en halvtimes tur i maxi-taxi var vi fremme ved “regnskogen”. Å kalle skogen dette, er å ta litt hardt i, for øya her er stort sett veldig tørr, men i dette området er det i alle fall skog. Opplegget vi skulle være med på består av ni ulike strekk der vi henger i sele i taubane mellom trær, der den lengste er et 100 meters strekk, og den der det er lengst ned , er ca 120 meter over bakken… Det verste var faktisk å stå på plattingene høyt oppe i treet for så å sette utfor. Ellers kilte det deilig i magen. Etterpå fulgte vi en løype der vi balanserte på tau eller hengebroer med veldig få trinn, der man hadde noen hengende tau som “støtte”. Veldig utfordrende både for balansen og høydeskrekken! Vi var alle veldig fornøyde da hele løypa var gjennomført (med livet i behold) 
Gutta prøvde seg også på en form for strikkhopp, men vi jentene syntes ikke det så nok utfordrende ut etter alt det andre vi hadde gjort, og sto over den ekstraøvelsen.
Tilbake i havnen ble det ny bunkring fra supermarkedet, før nok en hyggelig middag på en av stedets restauranter. Jentene (de tre yngste) fortsatte kvelden på stranden, der noen andre også tilbragte kvelden, mens resten av oss gikk hjem og så film.
