El Mar

Vi forlot English Harbour i 9-tiden, og satte kursen mer eller mindre rett vest, mot nordspissen av Montserrat. Det var meldt om sørøstlig vind, men vi er glemsomme (sikkert pga varmen…) og husket ikke på at PassageWeathers vindvarsler sjelden stemmer. Vi opplevde svell fra nord, bølger fra syd, vind fra sørvest og 3 knops strøm fra øst, så farten var det ikke noe å si på, mens rattingen var litt vrien. Da vi rundet nordspissen for å gå ned til Little Bay på vestkysten, dreiet vinden til rett fra vest, og det blåste 20 knop. Da bukten vi skulle ankre i åpenbarte seg, la vi raskt merke til den eneste seilbåten som lå der, den gynget verre enn det jeg som liten opplevde under ride ranke på min fars knær! En sjefsavgjørelse ble tatt uten mer dikkedarer, ny kurs ble satt, denne gang mot Sint Maartin.

Etter et par timers seiling med god fart, dreiet vinden til rett i mot og sjøen bygget seg opp. Mørke skyer lå over St. Kitts og Nevis, og vi husket at PassageWeather hadde meldt om langt mer vind for mandagen. Dette kom nok tidligere enn varslet, og var lite fristende å seile i gjennom natten. Ny sjefsavgjørelse; vi prøver å finne en lun havn på Nevis eller St Kitts. Nå var det mørkt, og det er ikke favoritthobbyen til noen av oss ombord å kjøre langs land og lete etter ankringsplass i mørket (mye fiskeredskaper man kan kjøre propellen fast i). På Nevis var det både mye svell og vind, så neste forsøk ble Major Bay helt syd på St. Kitts. Det er utrolig deilig å komme inn i en bukt med helt flatt vann, særlig når det uler i masten! Vi hev anker kl 21, etter en tolvtimers kjekk, liten “rundreise”