Idag har vi rukket å ta en tur opp i toppen av Empire State Building. Dessverre har det vært en del overskyet mens vi har vært i denne byen, så utsikten kunne nok vært enda bedre på en solskinnsdag, men nå kunne vi ikke utsette dette besøket lenger!
Vi tok heis opp til 102 etasje, og fikk dotter i ørene under ferden. King Kong var fortsatt til stede, ikke ute i spiret, men han lot seg avfotografere i 80. etasje… New York er en fantastisk by, som har noe å tilby enhver. Det bor i dag ca 8 millioner på Manhattan, en halvøy som nederlenderne kjøpte i 1646 av indianerne som bodde her for ca 24 $ !!!
Nå sitter vi på JFK og venter på flyet hjem, så her avsluttes våre tilstandsrapporter for denne gang. Båten vår med det nye mannskapet kan følges på seiltur.no/ElMario (Ivar og…) Det har vært mye takking på bloggen i det siste, og vi er utrolig takknemlige for at vi la ut på denne reisen. Vi er heldige med arbeidsgiverne våre som var velvillige til å gi oss permisjon i ett år. Vi er også heldige som har så mange som har fulgt oss på blogg og via mail, og “heiet” oss fremover. Takk for følget
]]>Takk for turen!
Tusen takk til Gustav, Sara og Ludvig for at dere sa ja til å være med på tur og at dere har vært positive og hjelpsomme på reisen. Tusen takk til Ellen Margrethe for at du ble med på ideen om å dra på tur og at du er en uredd og dyktig havfrue - og tusen takk for en helt enestående innsats med denne bloggen.
Det har vært et utrolig år!
Hilsen Martin
]]>I går tidlig tok Familien A-H og Thomas første ferge ut til Ellis Island. Her er det i dag et veldig bra museum der man ved hjelp av bilder, film og imigranter som forteller, får vite om hvordan de fleste europeernes første møte var med USA. De som ikke reiste førsteklasse over hit, ble skipet ut til øya for legekontroller og intervjuer. Om det var mistanke om noen skavanker ble de enten returnert, eller det ble diverse andre tester og kontroller som kunne gjøre oppholdet på øya langdrygt.
Den marinaen vi ligger i her, 79. th Street Boat Basin, er, ikke så overraskende - den ligger veldig sentralt til, den desidert dyreste marinaen vi har vært i noen gang (den slår til og med Oscarsborg). Men til tross for denne prisen er den den mest lousy marinaen vi har ligget i noen gang. Det at det gynger og napper hver gang ferger og andre båter passerer kan ikke marinaen så mye for, men renslighet i den ene dusjen og det ene toalettet de har… Og mulighet for å koble seg opp på internett… (Men en gratis vaskemaskin har de faktisk.)
Vi hadde en flott tur i byen lørdag kveld, der vi alle spiste på Nobu. Dette er en svært populær sushirestaurant som bl.a Robert De Niro har startet. Veldig hyggelig av det nye mannskapet å invitere De yngste dro så hjem, mens vi andre fikk følt litt mer på NY by night. Det er helt sant at dette er en by som “never sleeps”. Mange av butikkene her er oppe 24 - 7.
I dag har det blitt besøk på American Museum of Natural History på guttene. Der er det bl.a. en flott utstilling av Amundsens kappløp til Sydpolen. Senere møttes vi på Rockefeller Center. Det viste seg at dette var dagen for et enormt opptog oppover 5. th Avenue, med politisperringer på alle bauger og kanter, og en folkemengde som på Karl Johan 17. mai. Det var Puerto Ricos dag som ble feiret, og blant annet P Diddy opptrådde i opptoget. Forøvrig er to andre kjendiser observert i verdensbyen over alle verdensbyer; Thomas Gjertsen og Peter Stormare…
EM og guttene dro videre til Guggenheim museet, et imponerende bygg som også huser mange fine bilder.
I løpet av ettermiddagen kom nok et nytt mannskap, Øyvind, så nå mangler kun Tore i det nye crewet. Han er ventet i morgen formiddag.
]]>Onsdag regnet det stort sett hele dagen, og vi benyttet anledningen til å få vasket det meste av båten og påbegynte prosjektet med å pakke oss ut.
I går ble det tur til Times Square og litt shopping i området rundt. Det blir mye gåing, - det er mye fascinerende og morsomt å se. Om ettermiddagen mønstret El Mars nye skipper, Ivar, hans sønn Thomas og deres venn Jan på. Det ble et hyggelig gjensyn.
Ivar og Jan har mye teknisk og praktisk som skal ordnes (dessverre er det ikke nettforbindelse i havnen, noe som gjør de tekniske problemene litt større enn strengt tatt nødvendig…) før de vender skuta østover mot Azorene, mens vi andre har hatt tid til mer sight-seeing. Og som Thomas ganske riktig sa da vi tok ham med til Times Square i dag; “WAOW!” Selvom man har sett New York både på bilder og på TV, blir man nesten slått bakover av de enorme bygningene. Byen koker og syder, det er folk over alt og mye originalt å se Vi ble litt målløse en liten stund da fire “gangstere” dukket opp i undergrunnsvognen vår rett før dørene lukket seg. De sa; Bli sittende, slapp av, vi skal ikke røre dere… (Ran?) Så satte de på musikk og hadde en forrykende danseoppvisning i den trange midtgangen.
I kveld hadde fire av oss billetter til en baseballkamp mellom New York Yankees og Houston. Det var en morsom opplevelse, og igjen så vi at USA er akkurat USA.
]]>Etter tordenvær og vind fra vest natt til i går, ble lufttemperaturen drastisk endret. Fra å ha hatt godt over tredve grader de siste ukene, var den i løpet av natten nede i et par og tyve. Iskaldt for bortskjemte kropper!
Men med sol fra skyfri himmel tinte vi opp utover dagen, mot kvelden ble det derimot iskaldt igjen. Likevel fikk vi en deilig dag og natt på havet, riktignok litt lite vind men med rolig sjø. Seildresser og luer ble funnet frem for å gjøre nattevaktene behagelige.
Like etter soloppgang i dag skimtet vi New Yorks skyline i det fjerne, og det var med både glede og vemod vi skålte i champagne da vi lå og duppet nedenfor Frihetsgudinnen Vi har klart å fullføre vår store drøm, og har seilt fra Oslo nedover Europa til Kapp Verde, krysset Atlanteren, cruiset rundt i Karibien og seilt via Cuba opp USAs østkyst til New York. Nå blir det ikke mer seiling på en stund, men vi gleder oss over å skulle tilbringe en uke i denne verdensmetropolen.
]]>Det var ikke så mye vinden som hindret oss i å seile videre til New York i dag, som varselet om en god del tordenvær mellom Atlantic City og New York både i ettermiddag og natt til i morgen. Da valgte vi heller noe som blir en litt mindre gunstig vindretning, og seiler nordover i morgen.
I dag fikk vi derfor tid til å se oss litt mer om her i Cape May. Dette er et fint lite sted, med marinaene plassert lunt litt nord for sentrum av byen. En hyggelig spasertur gjennom et villastrøk førte oss til det vi kan forstå er en populær bade- og ferieby. Vi besøkte dens lille brannstasjonmuseum, en fantastisk isbar, gågaten og området langs stranden. Det er spekket med bade/surfebutikker, kaféer og et flott, gammelt hotell.
Det er med blandete følelser vi i morgen legger ut på vår siste seilas i løpet av dette fantastiske året. New York er en by de fleste av oss har gledet seg til å komme til, og vi har også etterhvert gledet oss til å komme hjem, men det er nå rart med det…
]]>Vi forlot Annapolis kl 08.00, og fikk en 7 timers tur opp til Chesapeake City i starten av C & D Canal i trykkende hete og 0 vind. Vannet her innbyr ikke til bading, mye forurensing pga gjødsling av åkrene. Den videre ferden gjennom kanalen og sydover i Delaware Bay er lur å ta når tidevannet er på vei ut, så det passet med en overnatting i denne lille byen. På bryggens kafé var det høy stemning om kvelden da vi overvar Philadelphias knusing av Chicago (ishockey). Stedet ligger jo ikke alt for langt fra Philadelphia, så suporterne var ivrige
For å få medstrøm det meste av dagen i dag, ble det avgang kl. 05.30… Det er godt det er mer igjen av fereien I dag har det vært fin seiling med rundt 10 knops vind, og en fart på mellom 8 og 10 knop takket være strømmen. Vi ligger nå i en marina i Cape May, helt syd i New Jersey. Planen er å seile i ett strekk herfra til New York, det er rundt 150 nm dit og vil ta oss ca et døgn. Når vi kommer avgårde er opp til værgudene, det ser ut til å skulle blåse litt i overkant mye neste natt, så vi får se hva vi bestemmer oss for.
]]>Det var tidlig opp om morgenen fordi det skulle komme en servicemann for å gå over motoren. Han kom imidlertid ikke som avtalt, da det var noen deler han ikke hadde fått inn enda. Så da ble det litt venting.
Heldigvis er det nok å finne på her, så etter litt skole inne, ble det mer naturfagsundervisning ute på tur i området. At rådyrene står bom stille når de oppdager oss i håp om ikke å synes var nytt for eleven Og at ikke alt som ser ut som markjordbær nødvendigvis smaker som om de er det, var nytt både for lærer og elev
Vindgeneratoren vår ble sendt til Florida for reparasjon og skulle leveres her i Baileys Neck av UPS. Hadde regnet med at de skulle komme nokså tidlig i dag, men det gjorde de ikke. Så da ble det litt mere venting. Heldigvis ligger Jims basseng der like innbydende hver dag, og det er gøy å tilbringe venting med lek og moro i bassenget. Ludvig fikk gjort litt nytte for seg også, da han rallet rundt på en John Deer.
Le Phare Bleu syd på Grenada og Port Luis på samme øy, har stått som favorittmarinaene på reisen. De må nok nå se seg slått av Thompson Marina! Vi har vært her nesten en uke, og aldri sett maken til gjestfrihet og hjelpsomhet! I tillegg er det utrolig idyllisk her. Men varene vi har ventet på ble til slutt levert, så kl 15.00 kastet vi loss, og vi håper inderlig at vi vil få se Jim igjen i Norge.
Vår rute i dag gikk til Annapolis for å plukke opp spribommen som har vært reparert der. Ca 10 nm syd for byen møtte vi noen iltre værguder. Den strålende solskinnsdagen var brått snudd til frådende vind, piskende regn og ikke minst svært nærgående lyn med påfølgende øredøvende drønn. Mamma Mia! Men det gikk jo bra denne gangen også
]]>Nok en solskinnsdag i Paradis, hvor vi med jevne mellomrom har kjølt oss ned i bassenget til Jim. Dagen ble benyttet til litt båtfiksing, endel telefoner for resterende fiksing, og som sagt bading. Det er veldig varmt om dagen, så tidligere annonsering om at dynene måtte tas i bruk, var bare skryt. Temperaturen ombord holder seg langt over 20 grader døgnet rundt.
Da den hvite mann hadde etablert seg her i Maryland var det hovedsaklig tobakk som ble dyrket på plantasjene, mens det i dag blir dyrket mais som det opprinnelig ble gjort av indianene i dette området. Dette fører kanskje til at bestanden av rådyr er veldig stor her, de liker å livnære seg på maisplantene. I Maryland er rådyrjakten inndelt i tre perioder om høsten, der den første er tildelt de som skyter med munnladere. Dvs. gamle, tradisjonelle våpen der du stapper krutt og så en kule i løpet. Neste jaktperiode er for bueskyttere, mens den tredje jaktperioden er forbeholdt mer moderne jegere, som kanskje må rydde opp i skadeskytingen fra de forrige jaktperiodene…?
Nå skal vi spise, så jeg får ikke lov til å skrive noe mer
]]>I dag ble det tur til Annapolis som i dag er Marylands hovedstad. Byen var en kort periode USA’s hovedstad, fra 26. november 1783 - 13. august 1784. Vi skulle levere spribommen vår til reparasjon, og fikk i den anledning låne Jims van. Kult å kjøre van i USA mens countrymusikken dundrer på anlegget
Annapolis er en pen, gammel by med mye historie, der det er mye stolthet bl.a. pga at George Washington holdt til her i hine hårde dager. I tillegg var det hit Kunta Kinte ( Alex Haley’s slektning) ble fraktet, langt fra frivillig, fra Gambia i 1767 sammen med 140 av sine landsmenn. De var i det skipet 98 slaver som kom “helskinnet” frem…
I tillegg til at byen er gammel, lå det flere gamle, flotte trebåter nede i havnen. Vi har m.a.o. hatt nok en fin dag i Maryland, til tross for at vi nokså uprofft hadde forlatt båten med åpne luker. Da det høljet ned en times tid, var det diverse våte madrasser og puter vi kom hjem til. Heldigvis ble det likevel en hyggelig avslutning på dagen da Jim kom på besøk her i kveld
]]>