El Mar

Igår gikk store deler av dagen med til å pusse på ting på båten, men vi rakk å leke oss i Jims basseng før vi spiste middag sammen med ham, sønnen med kone og deres to sønner på en koselig uterestaurant i Oxford. 

Når vi nå er i Chesapeak Bay, følger vi på mange måter i sporene til John Smith da han utforsket områdene langs denne bukten på begynnelsen av 1600-tallet. Smith ble tatt til fange av indianerhøvdingen Powhatan, men visstnok ved hjelp av høvdingens datter, Pochahontas, ble Smith senere gjort til en underordnet høvding, og levde her frem til han ble skadet to år senere. Da vendte han tilbake til London for behandling, og kom aldri tilbake til disse traktene.

Ønsket vårt var defor fortsatt stort om å få se og lære litt mer om indianernes liv her i USA før og etter den hvite manns innblanding i deres liv. Vi fikk vite av Jims sønn med familie at det er et bra museum i Washington. Med god hjelp av dem ble det derfor lagt planer for et dagsbesøk i USAs hovedstad. Bilen til Jim står til vår disposisjon, må vite, så her var det bare å komme seg opp om morgenen og sette av gårde (med god assistanse av en Tomtom-gps).

Vi hadde fått vite at det skulle være et stort motorsykkparade i Washington denne dagen, så vi parkerte litt utenfor og tok metro det siste stykket. Første stopp var National Museum of the American Indian. Det er et nokså nytt museum, i et fantastisk flott bygg. Utstillingene i de fire forskjellige etasjene var også veldig bra, med både filmsnutter,  montasjer og kunst, hvor hver etasje tok for seg sin tidsepoke. Dette er et museum man godt kan besøke flere ganger for å få med seg alt, og det er gratis inngang.

Videre fikk vi sett opptoget av motorsykler som brummet seg gjennom gatene, før vi gikk for å ta Capitol nærmere i øyesyn. Utenfor ble det rigget til stor gratiskonsert som skulle være om kvelden, der bl.a Lionel Richie skulle opptre. Vi besøkte også The Spy Museum, etter tips fra Jims familie. Veldig spennende å se og lære hvordan hverdagen til en spion kan arte seg, og man fikk se de mest utrolige måter som benyttes under spionasje og ved rømming om man blir oppdaget. Dessverre var vi ikke akkurat de eneste på dette museet, så det var litt vanskelig å bli helt utlært…

Så stod det Hvite Hus for tur, vi betraktet det både fra syd og fra nord, og synes det tar seg litt annerledes ut på TV. Selvom kjøkkenhaven har fått endel spalteplass i all verdens aviser må vi innrømme at vi absolutt har sett flottere! Ellers på vår byvandring så vi diverse minnesmerker og monumenter. I og med at Memorial Day er i morgen, er minnesmerkene rikt dekorert med rosebuketter og bilder av falne soldater. Vi passete Reflecting Pool på vår vei opp til Lincoln Memorial, og der satt Abraham Lincoln og ventet på både oss og alle de andre som var der i stolen sin!

Washington er en veldig hyggelig og pen by, med mye grønt og flotte parker mellom bebyggelsen. Etter å ha tilbragt 9 timer med besøk på museer og bivåning av severdigheter, var det en trett gjeng som vendte tilbake til seilbåten.

Norfolk er ikke en by proppfull av sjarm, men en by med litt ymse arkitektur, endel museer, mange fargerike havfruer utstilt gjennom hele byen (symbol for å feire byens glede/nytte av sjøen), gedigen shopping mall, kino og ikke minst sportsbar! På den andre siden av Elizabeth River ligger derimot Old Towne Portsmouth. Sikkert mer sjarmerende, men vi har ikke tatt oss tid til å besøke den.

Gutta ombord besøkte museet Nauticus, der man i tillegg til å kunne gå ombord i ulike krigsskip kan lære mer om livet i sjøen. Nauticus sto ikke helt til forventningene. Etterpå møttes vi i byens shopping mall, hvor vi surret rundt i de forskjellige etasjene før vi endte opp med å se Robin Hood på kino. Vi hadde hele kinosalen for oss selv

Senere på kvelden spiste vi på en sportsbar. Der var alle veggene dekket med tv’er som viste forskjellige idretter; diverse baseballkamper, basketballkamp, tenniskamp, cage fighting, motorcross etc. Ikke lett å vite hvilken skjerm man skulle følge med på. En hyggelig middag

Vi hadde store ambisjoner om å besøke Elizabeth Citys museum for bl.a. å lære mer om indianernes liv og levnad i disse traktene. Dessverre viste det seg at museet holder stengt på mandager.  I stedet besøkte vi et galleri, hvor de hadde mange flotte fotografier i tillegg til pene malerier av en lokal kunstner. Ellers gikk vi gatelangs og så på byens arkitektur.

I tillegg til at marinaen vi ligger i er gratis, ordnes det med gratis transport tre ganger daglig til stedets største supermarked, Farm Fresh. Utrolig service og nok en velassortert amerikansk butikk. Det er bare å ringe, så blir man plukket opp og senere fraktet til rett ved båten.

I 1983 bestemte to herremenn i byen seg for å servere forfriskninger til mannskapet på båter som la til i havnen. I tillegg delte de ut roser til den kvinnelige besetningen. Dette er en tradisjon som har fortsatt etter deres død. Martin og jeg troppet opp sammen med et 20 talls andre på mottakelse på bryggen, hvor vi ble fortalt om byens ulike attraksjoner , tilbud og om kanalen videre nordover av både ordføreren og en eldre sjøulk. Veldig hyggelig og bra tilrettelagt. Det viste seg at 1/3 av de fremmøtte hadde vært i Norge, så det var nok å snakke om etter den “offisielle” delen

Etter nok en tidlig morgen med skole for noen og motring og påfølgende grunnstøting for andre, kom vi frem til Oriental ut på formiddagen. Dette er ikke verdens navle, heller ikke østkysten av USAs. Tror ikke egentlig det kan kalles noen by, men et lite tettsted.

Som oftest ligger supermarkeder i utkanten av byene, da er det greit med et lite sted som Oriental; det er fortsatt gangavstand :)  Amerikanerne ser ikke ut til å gå noe særlig, så de skjønner raskt at de har med turister å gjøre når de ser noen traske avgårde med ryggsekk og 14 poser nelliker. Da er det veldig snilt at vi ble stoppet av en bil som spurte om vi skulle til marinaen. Vi hadde ikke hjerte til å takke nei, enda det bare var noen hundre meter igjen. Dette stedet har 900 innbyggere, og visstnok over 2700 båter, så han tok ikke en råsjans da han lurte på om vi skulle til marinaen.

Forøvrig er vindgeneratoren vår blitt demontert og sendes nå til Florida for reklamasjon. Så får vi håpe de sender en ny til en marina i NY som vi rekker å montere før Ivar & co skal seile båten hjem. Fra starten av september har vi klart oss uten noe annet enn motoren som gir oss strøm, men det er veldig upraktisk, så vi håper det vil virke til båtens hjemovertur.

Vi kom inn til Georgetown relativt tidlig, og la oss i Hazzard marina. Den ligger sentralt og fint i forhold til byen, like ved der fiskebåtene leverer fangsten sin.

Det er mange hyggelige boligstrøk i denne byen. De fleste husene langt mindre enn i Charleston, men veldig sjarmerende og mange fra 1800-tallet. Vi vandret og vandret, og da vi var på vei inn i “feil” del av byen, ble vi advart av en forbikjørende om at det ikke var et sted å vandre. Der tok hun feil, for selvom alle vi møtte der var farget var det en hyggelig spasertur i det strøket også. I disse små byene vi har besøkt i det siste, opplever vi at folk er veldig vennlige, hilser og gjerne vil slå av en prat.

Guttenes drøm har vært å se ishockey mens vi er her i USA, men i og med at de holder på med sluttspillet, har det vært vanskelig å få tak i billetter. I stedet fikk vi sett en kamp på tv i en bar (jippi). Etterpå spiste vi på en hyggelig kneipe, Big Tuna, som vi var blitt anbefalt av Escape. Veldig godt, - ikke så overraskende, men de kan sjømat her langs kysten.

På vei hjem gikk vi forbi byens avistrykkeri. Ut av vinduet rakte en mann oss morgendagens avis, så nå ligger vi ett skritt foran