Arkiv for juni, 2009

30. Juni. Oban Skottland

Etter Inverkip seilte vi innaskjærs til Tarbert, som er en koselig liten fiskerlandsby. Vi var blitt anbefalt denne av havneskjefen i Inverkip. Tarbert ligger litt sør for innløpet til Crinan kanalen.

dsc_0076-2.JPG  dsc_0198.JPG  Sluse gjengen!!

Crinan kanalen er kort, men har 15 sluser, og regnes for å være en av de koseligste kanalene i Storbritania. Nesten alle slusen måtte vi opperere på egenhånd. Vi fikk etterhvert ganske god teknikk. Morten var i båten, Bente og gutta åpnet og lukket portene, fylte og slapp ut vann.

Bente fyller vann  EmBlem på vei ut av slusen  Jørgen fyller vann

Det var veldig lite trafikk, koselige små stenhus ved slusene med masse nydelige blomster, smale kananler, stille og rolig! I dag har vi seilt til et lite sted litt nord for Oban. Å seile i skottske fjorder fortoner seg som å seile på et fjellvann, høye fjell og åser med lav vegetasjon.

Lese hestene på en speilblank Skottsk fjord!  Et lite slott  dsc_0314.JPG

De flotte slottene vi passerer innimellom minner oss om hvor vi er. De siste to dagene har vi hatt strålende sol og varmt vær. I morgen formiddag skal vi på whisky destilleri i Oman før vi setter kursen mot innløpet til Caledonia kanalen.

26. Juni. Inverkip Skottland

I dag tidlig forlot vi Nord Irland med mange sterke inntrykk. Dette hadde vært mye mer interessant enn vi hadde trodd.
Vi forlot Bangor kl. 05.00 for å få tidevannet med oss over Irske sjøen på vår ferd mot Skottland. Etter neste 90 mn og ca. 12 timer er vi nå kommet til Inverkip like ved Glasgow. Her er grønne åser, fjorder og alt som vi forbinder med dette landet.

25. Juni. Belfast (skammens mur)

Vi hadde en fin seilas til Bangor i strålende sol, men litt kaldt. Bangor er en forstad til Belfast. Derfra tok vi toget til sentrum av Belfast. Dette er Nord Irland og vi hadde visse forutinntatte holdninger til hvordan det var her. Vi forbinder Nord Irland med IRA og terror! Landskapet er det mest fredfylte en kan tenke seg, sol, grønne sletter med sauer og kuer. Det er vanskelig å forestille seg at folk i dette landet har terrorisert hverandre på det mest grusomme.

Markering av protestantisk revir  Vegg maleri på protestantisk side  Vår lokale guide. På denne veggen har Bill Clinton også signert!

I Belfast gikk vi på turistkontoret og der fikk vi høre at vi kunne ta en guidet taxi for en “Political tour” som de kalte det. Vi fikk tak i en hyggelig taxi- sjåfør, som kunne “alt” om denne konflikten. Her bor protestanter og katolikker i hver sin gate, og vegg maleriene fortelle sitt tydelige budskap om det hatet som eksisterer. Shankell road, Bombay street og andre gatenavn vekket minner om nyhetene på 70 og 80 tallet da denne konflikten var på sitt sterkeste.

Denne muren skal besytte katolikker fra protestanter og vice versa  Til minne om en 15 år gammel gutt som ble drept da hele Bonbay street ble svidd av.  Hovedkontoret til Sinn Fein med vegg maleri av Bobby Sands som mens han sultestreikte ble valgt inn i det Britiske parlamentet

Det var utrolig interessant å høre denne historien fra en som var to år yngre enn oss, og var oppvokst og hadde opplevet dette på nært hold. Som barn kjente han ikke til noe annet liv enn dette, og det brakte tankene til dem som vokser opp i Midtøsten og opplever det samme. Ikke var vi klar over at det i Belfast fantes en 30 meter høy mur som skiller katolikker og protestanter. Her kastes fortsatt brann bomber og steiner over muren. Portene stenger hver kveld kl. 19.00 og ellers når spenningen er for høy. I følge vår guide er situasjonen nå bedre enn den noen gang har vært og det gir håp for fremtiden. Eller så opplevet vi Belfast som en moderne ren og ryddig storby. Det var mye bygge aktivitet og annet som vitnet om fremtidstro!!

24. Juni. Dublin - Ardglass

Det er fortsatt et stort høytrykk over Nord-Europa, og vi nyter strålende sol oppover langs irske-
kysten.

Lavt vann!   p6240025.JPG Hvilket dyr tilhører denne finnen???

Vi har hatt en fin seilas som startet med slørevind, men som ble skarpere etter hvert. Til slutt var det lite vind og vi måtte ta motoren til hjelp. Nå har vi kommet til Ardglass, en liten irsk landsby, som for oss er ganske eksotisk! Store grønne sletter, og noen små stenhus og en kirke. Det er stor forskjell på flo og fjære, og landskapet her i havnen er nok veldig annerledes når vi drar herfra i morgen tidlig.

I morgen tidlig drar vi videre til Bangor, en havn utenfor Belfast.

22. Juni. Dublin

Vi hadde en silkeseilas fra Kinsale til Dublin. Fin slørevind, helt flatt hav og nydelig vær! Vi så mye liv i havet, sel, delfiner og mange småhval. Vi brukte ett døgn på 165 nm. Vi la oss i havnen i Dun Laoghair, en stor havn litt utenfor Dublin.

dsc_0024-2.JPG dsc_0028-2.JPG dsc_0040-2.JPG

Første kveld spiste vi middag ute sammen med “Las Primas”, og dagen etter tok vi toget inn til hovedstaden. Etter å ha trasket rundt i byen en halv dag var vi rimelig slitne. Vi fikk med oss noen handlegater, og fikk kjøpt litt tøy til gutta, og så hadde vi lunsj i en kirke som var gjort om til bar og rastaurant.

p6230011.JPG  p6230017.JPG  p6230019.JPG

Der var det også grilling og uteservering, veldig koselig! Det var lenge siden vi hadde vært i en storby med så mange mennesker og biler, så da var det godt å komme “hjem igjen” i båten :-) .

21. Juni. Kinsale-Dublin

Nå har vi vært tre døgn i Kinsale, og er klare for å dra videre til Dublin. Vi har slappet av og kost oss her. Kinsale er en sjarmerende by ,med mange fargeglade hus og små koselige restauranter og puber.

dsc01362.JPG  dsc01361.JPG  Kinsale YC

I går kom Las Primas. Etter hvert kom også customs med hund og ville sjekke båten. Det er få båter her, for nå stenger de havnen for alle som ikke skal være med i en stor regatta som de arrangerer her på onsdag.

Narko hund ombord  Alle hadde rent “mel” i posen

Vi ønsker å dra direkte til Dublin. Det er ca 170 nm. Vi har nå sett på kart og tabeller, og funnet ut når det er best å dra herfra med tanke på de sterke strømmene som er i Irskesjøen. Vi drar herfra kl. 14.00 og vil være utenfor Tuskar Rock ved 02.30 tiden i natt. Da vil vi få sterk medstrøm oppover kysten. Las Primas og Colin Archer drar også i dag.

18. Juni. Fremme i Irland!!

Endelig fremme! Her det grønne sletter og det lukter ku :-) . Vi har hatt et siste døgn med kuling (24 ms i vindkastene), sol, regn og 4 meter bølger, men det gjør ingen ting for nå er vi fremme.

Deilige grønne farger  Land i sikte!!  Frodige Irland

Nå har vi krysset Atlanteren to ganger. Avstanden fra Azorene til Irland tilsvarer Oslo-Roma i luftlinje, så det er et stykke. Vi har hatt så fine forhold som vi kunne ha håpet på. 1180 nm på 7 dager gir ca. 7 knop i snitt, og 168 nm pr dag. Vi hadde regnet med å bruke 8-10 dager. Helmer (autopiloten) har fungert utrolig bra. Det hadde vært tungt uten!!

Kaldt!!  Grått!  Vått og raskt!

Turen tilbake til Europa fra Jomfruøyene har gitt oss 29 dager på havet. Det har gått veldig bra, men akkurat nå tror jeg det blir en stund til jeg frivillig krysser et stort hav. Nå gleder vi oss til å komme på land og kose oss noen dager i Kinsale.

Endelig noe som står stille!!  Koselig by  Kinsale havn

17. Juni. Fra graat til sol

Siste døgn har vært grå! Det har ligget tunge skyer nesten helt ned til masten, og det har småregnet.

dsc01320.JPG  p6180018.JPG  Morten mekker

Det har heldigvis ikke vært mye trafikk, men det har vært et par store tankbåter som har vært ganske nære. Da er det godt å ha AIS’en som kan se for oss når sikten er så dårlig! Nå har det lettet og solen skinner, og det er bra når vi nærmer oss Irland og alle fiskebåtene. Vi gleder oss til å komme til land i morgen, men det er også fint å være ute på havet og nyte freden og roen. Å sitte på vakt å speide mot horisonten i mange timer, og tenke på alt og ingenting, er også et privilegium! (For at det skal bli litt balanse; jeg følte med ikke så priviligert da Morten vekket meg kl. 03.00 i natt og sa det var min vakt, -jeg var dødstrøtt! :-) .
Alt vel om bord!!

16. Juni. Avskjed med gode seilevenner

I går kveld sa vi “på gjensyn” med Amor Fati, Mango og Barolo. Vinden blåser oss rett mot Irland nå,og de andre seiler mot England. Vi har hatt en fin seilas sammen i litt over fire døgn, med mye hyggelig prat på VHF’en, og barnas nett med bl.a. quiz kommer vi også til å savne. I går hadde vi en nydelig dag med strålende sol, men i dag henger skyene lavt og sikten er dårligere. Vi har AIS som varsler nyttetrafikk og radar. Det blir viktigere når vi nærmer oss land, og vi kommer inn i mer trafikkert område. Vi seiler nå igjennom shipping-ruten mellom Europa og USA. I dag tidlig satte vi på “Vebastoen”, varmeapparatet, det var skikkelig kaldt ute og inne! I går hadde vi Joika-boller og poteter, til stor glede for Magnus. Vi må få spist opp noe av hermetikken vi har seilt rundt med i snart ett år.:-) Med den farten vi har nå, 7-8 knop, er vi fremme i Kinsale på torsdag! Alt vel ombord!

15. Juni. Over halvveis!!

Nå er vi over halvveis!! Det har gått fort. Vi greide 163 nm siste døgnet. Greier vi å holde denne farten er vi fremme torsdag. Det skal holde hardt så vi regner med fredag. Værmeldingen ser fortsatt bra ut. Vi kommer til å ha fine vinder i to dager til, så vil vinden mest sannsynlig avta. Vi takker for innlegg på bloggen, men vi kan ikke lese dem på havet så send heller mail til emblem@mailasail.com. Akkurat nå lager Jørgen havregrøt til frokost, og Bente disker som vanlig opp med god mat uansett bølger. Vi har fortsatt kontakt med de 4 andre norske båtene som skal til England. Senere i dag må vi nok seile hver vår vei dersom vi skal komme frem til Irland og de til England. Det har både vært hyggelig og gitt oss alle ekstra sikkerhet å seile sammen.