Escape

Posisjon 12:00.059N 61:44.464W

Taxitur rundt på øya

El Mar arrangerte leie av taxi, og vi ble invitert. Kjempehyggelig. Acgårde i 0930 tiden etter en natt med mye regn og dermed lite luft nede i båten. Vi dro avgårde med kurs for et rom-destilleri på nord-øst kysten. På veien stoppet vi på en nutmegfabrikk, altså et sted man prosesserer nutmeg som på norsk er muskat. Det var interessant å studere de forskjellige tørkeprosessene, knusingen og sorteringen nøttene skulle gjennom. Ikke visste jeg at muskat kan brukes til så mange produkter. Dessuten er muskat bygd opp av flere lag. Ytterst er det et mykt fruktlag som bla. ble brukt til honning og syltetøy. Rundt selve nøtten var det et tynt lag med noe som ble brukt til kryddring av drikke og i parfymer. Inne i nøtten var det en kjerne som er selve muskaten. Den ble sortert i to forskjellige kvaliteter ved at de ble lagt i vann. De som synker inneholder mer olje enn de som flyter (hhv. 7% og 10%) Deretter sorteres nøttekjernene i størelse og pakket for eksport. Det meste gikk til utlandet hvor det blir presset olje ut av nøttene, tørket og malt opp eller solgt hele som krydder. Noe blir også presset lokalt, og vi kjøpte et par små flasker med olje. Det skal hjelpe mot bla stive ledd og muskelsmerter. Bøndene får ca. NOK 10 pr. kg.
Videre med bussen på vår vei mot romdestilleriet kom vi forbi en nedlagt flyplass. I gresset ved siden av rullebanen, som virket helt inntakt, stod det to gamle fly. En russisk dobbeltdekker og et tomotors fra Cuba. De har stått der siden 1983 og bar preg av det. Jeg synes det er veldig interesant med nedlagte anlegg, enten det er fabrikker eller flyplasser. Det er noe med at de vitner om en svunnen tid, og at det er på en måte litt sløsing med resurser å rett og slett slutte å benytte slike anlegg som har krevd stor innsats for å bli bygd opp.
Vel fremme på romdestilleriet, presenterte sjaføren vår oss for guiden. Han kunne fortelle at vi ville bli godt passet på og gjetet rundt av denne sexy kvinnen. Lurer på hvordan den kommentaren hadde blitt mottat feks. på seightseeingtur på nasjonalgalleriet…… Her nede har de en meget direkte og flørtete tiltaleform. Det er en del av levemåten og språket deres. Anlegget har stått her siden midt på 1700 tallet, og det virket ikke som om det var vasket ned siden det var nytt. Vi får trøste oss med at produktet de produserer holder rundt 74% og det tar vel knekken på det meste av utøy. Veldig gøy å følge hele prosessen fra pressing av sukkeroer, koking, gjæring og til slutt destillering. Det var hengelås på kranen som slapp sluttproduktet ned i en stor tank. De måtte ha tollere på plass for å få lov til å fylle tanken med ferdigbrygg. De betaler skatt på det endelige produserte produktet.
Den store pressen gikk ikke når vi var der, så vi ble enige om å spise lunsj for å returnere senere på dagen. Vi ville gjerne ha med oss en live-forestilling av selve pressingen. Lunsjen tok laaaang tid men maten var god. Vi møtte også Trollwind som var på tur. Litt panikkartet stemning blant noen av oss da det viste seg at restauranten ikke serverte alkohol. Nest gang vi drar på en slik tur skal vi presisere at nordmenn klarer seg med en halv times lunsj. Tilbake til rom-destilleriet hvor vi fikk se det hele i ful drift. Vi hadde tidligere fått smaksprøver, og vi kjøpte med oss en flaske av det sterke som vi syntes hadde den beste smaken.
Sjaffisen begynte å bli utålmodig. Vi hadde jo fått en pris på dette, og nå trakk tiden ut. Vi syntes vel at det ikke var vår skyld at lunsjen hadde tatt så lang tid, men vi måtte reforhandle prisen hvis vi ønsket å se et fossefall som egentlig stod på programmet. EC$10 ekstra pr. mann så var avtalen i boks. Sjaføren var ikke veldig lysten på overtid. Han prøvde å skremme oss med at det var bortimot en time å gå hver vei. Vel fremme ved stien som skulle føre oss til fossene stoppet vi en familie med to små barn. De hadde klart turen på 30 min. Vi klarte den på litt under 20min. Turtempoet til disse folkene her nede er ikke veldig høyt. Jeg hadde ikke annet på bena enn flip-flops, så det var med nød&neppe jeg klarte å holde følge ned den bratte stien dekket av glatte stener og gjørme. Vel fremme fant vi vel egentlig bare to fosser. Noen av oss badet, og noen tok også en tur opp en bratt sti for å finne resten av søstrene. Jeg droppet det pga. fottøyet. Det var fint inne ved fossene, men man må ikke tenke på våre syv søstre. Da blir man skuffet.
Vel tilbake til bussen gikk ferden tilbake til båten. Alle var enige om at det hadde vært en fiiiin dag.
Avslutning i cockpit med kald pizza, tortillas og brødskiver….åsså noen kalde brune da.
Ut fra Escape