Escape

Posisjon 12:26.015N 61:28.454W

Hjemturen har startet.

Vi har nå vært så langt syd som vi kommer på denne turen, og har nå satt kursen nordover. Det betyr ikke at stemningen er ala siste uken i sommerferien. Vi skal ennå oppleve mange spennende steder.
Etter tips fra Ruffino tok vi en tur innom Saline Island på vår vei til Tyrrell Bay, Cariacou. Det var ikke dumt. Vi synes nok dette stedet kanskje topper det vi har sett så langt.
Vi dro fra St. Georges søndag kveld og satte seil rett utenfor cruisehavna. Vi gikk på innsiden denne gang, da vi regnet med at det ville være lite sjø og strøm. Vind var det derimot nok av, men den kom i porsjoner. Den varierte mellom 6sm og 12sm. Vanskelige forhold, og dessuten var den nesten rett i mot. Etter et par timers blodkryss med sjø over dekk ga vi opp, og startet motoren. Vi ønsket å være fremme før det ble mørkt. På vei nordover passerte vi en undersjøisk vulkan. Det er satt en sirkel i kartet man ikke bør gå inn i. Ingen bot hvis du allikevel gjør det. Det er bare en anbefaling for ditt eget beste. Det er også en ytre sirkel man skal holde seg utenfor ved påvist vulkansk aktivitet. Den er rolig om dagen, så vi sneiet den innerste sirkelen. Faren er at det kan stige opp gasser fra vulkanen som ødelegger oppdriften i vannet, og man synker. Samme effekt man mener er årsaken til flere at flere skip er sporløst forsvunnet i Bermuda Triangelet, og en kjent fare for boreinnstallasjoner over hele verden (shallow gas eller annen gasslekkasje) Vi slang ut snøret, og etter en stund nappet det til. Det var noe store greier, og når den nesten var inne røk selvsagt fortommen i stål !!
Vel fremme fant vi Ruffino i bukta som eneste båt. Vi ankret rett bak de med 50m kjetting foran, og 30m bak. I dette sundet går strømmen sterkt, og den kan snu 180 grader. Her er det nydelig. En liten privat strand, flere rev å dykke på og krystallklart vann. Vi har sett barracuda, skilpadde, boxfish og djevelrokke. Øya er visst privat. Det ligger et hus nede på stranda, men det ser ut til å være lite brukt, noe som også står i guideboka. Vi tok oss en rusletur rundt på stranda, og besteg et par topper. Ikke rare utfordringen bortsett fra at fjellsidene var dekket med kaktus som stikker tvers gjennom skosåler og det som er.
Dette kunne ha vært et bra surfested mellom ankerplassen og revet, men strømmen setter opp litt sjø, dessuten havner man i Venezuela om man mister kontrollen. Inne i bukta er det nesten ingen bevegelse i vannet selv om det blåser hatter&høy. Endelig kommer DuoGen’en virkelig til sin rett. Den trenger litt godt med vind, og det har vi sjelden i motsetning til det som er vanlig her nede (lite squalls har vi også, merkelig). Når vinden passerer 10sm gir den bra med strøm. Særlig etter at jeg har gjort en liten modifikasjon slik at den låses rett mot vinden. I dokumentasjonen står det at den viker unna vinden i kastene pga. motstanden i generatoren, og at den så stiller seg tilbake i riktig posisjon(slik jeg tolker det). Det skjer ikke. Den blir stående skjevt ift. vinden. Tipset fikk jeg som tidligere nevnt av Finn på Smily4. At jeg ikke har gjort dette før…jeg har enda ikke gjort noen forsøk på å måle forskjell i effekt. Skal se på det når jeg kjeder meg en dag. Akkurat nå har jeg nok med å mate et par tamme fugler. De spiser av hånden min, og er veldig sjarmerende. Eller det vil si; de var sjarmerende. Nå skiter de ned hele cockpiten, så jeg tror jeg skal pakke vekk det tørre brødet.
På Saline Island fant vi ingen nett. Derfor går vi inn til Tyrrell Bay i ettermiddag. Thomas bruker mye tid og resurser på å følge opp skolearbeidet sitt, og derfor må vi ha nett med jevne mellomrom slik at han kan kommunisere med lærere hjemme og å få løst oppgaver etc.
I går ettermiddag kom det nok en båt inn i bukta, en alubat tror jeg. Ihvertfall ser jeg nå klart fordelen med justerbar kjøl. Vi andre må ligge litt ute i bukta fordi det fort blir grunt. Alubat’en gikk helt inn til det var knapt metern vann. Men, det er jo ikke hver dag man har behov for å gå så grunt. Eieren viste seg å være en franskmann som bodde her nede 6 mnd i året og jobbet den andre halvparten i Frankrike. Båten hans lå på Martinique, og han hadde et lite slott her på Carriacou.
Før vi dro videre til Tyrrel Bay, dro vi ut på en siste snorkletur. Vi tok tipset til Franskmannen og dro over til det andre revet. Ingen dum ide. Her så vi alt fra krokodillefisk, boxfish, barracuda, skilpadde og en hai på 1,5m.
Ut fra Escape