Posisjon 12:35.803N 61:24.712W
Liggedag i Clifton
Boat-boy’en skulle ha EC$4000 for å hjelpe nordmannen av revet. Han fikk til slutt EC$1500 (ca. NOK 3300) Når jeg ser denne karen skal jeg spørre hvor det ble av andelen til Escape og Trollwind !
Pass på å avtale pris for slike tjenester. Hvis du bare veiver de til deg og hiver over et tau kan de forlange hva det skal være. Nå var ikke den prisen ublu for å komme av, men du kan treffe andre som ikke er så enkle å forhandle med.
Vi hadde på ankervaktalarm i natt, men har ikke flyttet oss en cm. Bruce-ankrene gjør jobben. Derimot hadde en tysker litt problemer i natt. Moringen deres røk, og de dundret inn i Trollwind. Tyskeren hadde ute et anker i tilfelle, men det virket mot sin hensikt for Trollwind sin del. Tyskern dreide rundt og som sagt, rett inn i Trollwind. Han brukte munn på Trond, og ba han om å starte opp å komme seg unna. Han var tydeligvis ikke helt våken, og forstod ikke hvem som hadde mistet festet. Det er litt sånn som med han som syntes at de bak plutselig hadde forhalt båten sin veldig tett opptil hekken hans…..
Jeg tok meg en spadsertur rundt øya i dag. Hadde tatt sikte på et par topper. Det ble litt lengre enn jeg trodde. Først gikk jeg på en ordentlig vei, og så rotet jeg en stund for å finne en sti som skulle gå opp i fjellene. Jeg fant den etterhvert, og det ble en fin oppstigning til ca 300m over havet. Ikke mye å se fra stien, jeg gikk i tett skau. To store Iguaner og noen pene fugler var det jeg fikk servert av områdets fauna. Floraen bestod til dels av mye tornekratt, og jeg så vel litt blodig ut når jeg kom tilbake.
Flere steder var det satt opp skilt som fortalte om det man kunne se. Bla. gikk jeg forbi en skole som var sponset av det europeiske utviklingsfondet. Et annet skilt kunne fortelle om en “pound”, altså et basseng som var murt opp for å forsyne bla. slavene med drikkevann. På østsiden av øya ligger det en stor innsjø med saltvann. Her blir det utvinnet salt, både for eksport og til eget bruk.
Nok historie for i dag…
Blogg for 28. og 29. er lest, men slett ikke fordøyet. Vi er stadig både imponert og litt forundret over at hver dag inneholder stadig ny, spennende, variert, interessant og opplysende informasjon. Og etter å ha lest gårsdagens blogg skjønner vi at å drive av i Middagsbukta eller Sandspollen ikke lenger er noe vi behøver verken reagere på eller bli bekymret over når vi leser om rev- og tyskerkrasj.
For dere må jo disse happeningene være kjærkommne og underholdende i en ellers laidback karibisk hverdag…
Hvorfor Sus valgte bildene hun gjorde og ikke et av sin matchoman som i rambostil har forsert karibisk villmark og revet huden i strimler gjennom tornekratt, måttet kjempe mot blodtørstige iguaner, fargerige åtseletende gribber og forhistorisk slaveopprør, er oss en gåte. Men det er mulig at merket etter tornen i tommelen og ølglasset i hånden ikke gir det imaget vi har fått ved lesingen full rettferdighet…
Her hjemme har vi kost oss med et par dager med herlig snømåking!
Grethe og Rune