Escape

Posisjon 15:51.167N 61:37.210W

Tilbake i Frankrike

Før vi dro fra Dominica tok vi en busstur i den nordlige delen. Vår guide/sjafør som heter Robert og jobber for Max, var av den seriøse sorten. På vei innover stoppet han mange ganger og fortalte hva vi så av planter og trær. Han plukket også med seg en papaya og kokosnøtt som vi fortærte senere. Han fortalte om landet sitt, og forholdene. Når jeg spurte han om hva de levde av, fikk jeg til svar at de ble sponset av både Venezuela og Kina ! Et mini-cuba altså. De har påbegynt et stort prosjekt hvor det skal lages et varmekraftverk ved en av de varme kildene. De regner med å bli selvforsynte, og i tillegg eksportere kraft til øyene omkring. Me lyt sjå på det !
Ellers er det litt dramatisk å se alle vrakene her i Portsmouth. De er skylt på land under en orkan. Jeg spurte gutta her om de var forlatt ute i rom sjø, men de forklarte at de fleste lå ankret opp og hadde ikke maskineri som virket. Et av vrakene danner nå et fint brakewater foran innløpet til Indian River. Disse vrakene skal fjernes sies det, manana !
Bussen stoppet og vi skulle gå en tur inn i regnskogen for å se på et waterfall. Ikke rare greiene, men kulpen var fin nok og alle fikk seg et etterlengtet bad i ferskvann. Omgivelsen var egentlig mer imponerende enn fossen og kulpen. Vi var dypt inne i regnskogen og det var mange eksotiske lyder og lukter.
Ettermiddagen ble brukt til litt bunkring av mat og slikt. Middag ombord og tildlig til sengs.
Dagen etter var det tid for avreise, men jeg måtte en tur innom legen først. På St. Lucia for nesten to uker siden fikk jeg et stikk på leggen mens vi satt på en restaurant (Bosuns i 2-etage) Jeg merket ikke selve stikket, men derimot at det sprengte noe voldsomt i leggen. Ila. veldig kort tid hadde jeg fått en kul på størelse med en halv golfball rett på innsiden av skinnleggen. Den gjorde skikkelig vondt. I dagene som fulgte ble den bare værre og værre. Det smertet på innsiden av skinnleggen som om jeg hadde løpt for mye og for langt på asfalt. Ankel-kulen på innsiden var helt borte i hevelsen, og det var røde merker etter indre blødninger i fotbuen. Jeg regnet med at dette gikk over, men det gjorde det ikke. Prøvde å finne en lege på Martinique, men det var håpløst, både i Fort De France og i St. Pierre. Begynte derfor selvmedisinering med en penicillinkur. Når jeg nevnte situsajonen min for boatboyen på Dominica (Albert) mente han at jeg var stukket av en Centipid (giftig tusenben på linje med scorpion) Han mente også at hevelsen ville øke enda mer fordi månen var ny !!!!
Vel, avgårde til lege. Han mottok meg uten ventetid, og skulle ha NOK 300 for konsultasjonen. Kjempedyrt ift. leger vi har møtt andre steder, men dette var en privatpraktiserende, og ikke et sykehus. Han var enig med boatboy’en om at det nok var et stikk fra en centiped eller en scorpion, men nevnte heldigvis ikke det med at månen var ny….. Etter en busstur inn i landet for å finne et apotek med godt utvalg, dro jeg ut til båten rustet med et par nye pencilin kurer.
Vi heiste anker og skulle sette seil. Det viste seg at seilet hadde rullet seg feil inn i masta da vi måtte reve i 15sm på vei opp. Vi strevde litt, men fikk det etterhvert ut. De 15sm er den sterkeste vinden vi har opplevd her, men det stod på bare i noen få minutter. Det er gjerne en akselerasjonssone rundt tuppene av øyene her nede. Sterkere på nordenden enn på sørenden. Vi pleier å gå fra havn med et rev i stor, og litt innrullet genoa, og så ruller vi ut resten når vi har kommet ut i rom sjø.
Resten av turen opp til The Saints var drømmeseilas i 10sm slør. The Saints er en del av Guadaloupe, altså Frankrike. Vi ankret opp i en liten bukt, Anse Fideling, på øya Terre De Bas, som var anbefalt av Chris Doyle, men ble vel litt skuffet da det var litt mørkt og dessuten en god del svell. Det var derimot fin snorkling, og Sus og jeg holdt på lenge der ute. Vi så bla. en tynn morene-type som ser ut som en sjøslange. Jeg fikk meg også en spadsertur på øye. Ikke allverden å se på, og franskmennene var som vanlig rimelig reserverte. Jeg har inntrykk av at det her er mange ferierende. Jeg så nesten ingen fargete. Dette skal være den øya som har nest-flest Iguaner i Karibien, men jeg så faktisk ingen.
Ut fra Escape.