Escape

Posisjon 17:00.263N 61:45.595W

Grattis Leif Kristian

28 plass i OL i din første WC sesong er sterkt. Du er jo egentlig bare “læregutt” i år, men allikevel viser du stabilitet og mange konkurenter ryggen. Jeg håper du får kjøre SL. Klin til….
For å ha sagt det med en gang, Deshaies var en liten fransk opptur. Byen var veldig koselig, og vi traff flere veldig hyggelige franskmenn, ikke luktet de vondt heller. Det var flere franskmenn her med afrikansk avstaming enn det vi tidligere har møtt, men også en del Bekes (etterkommere etter hvite slavedrivere, les; plantasjeeiere)
Vi dro inn til byen om kvelden og møtte Bill, Thomas og ste-datteren til Bill (jeeeez, jeg er så dårlig på navn, hadde alle bare hatt en IP-adresse i stedet) Denne jenta var en del av ARC mannskapet, og vi ble litt ekstra kjent med henne ifbm en av utfluktene i Las Palmas. Hun cruiser nå rundt sammen med stefaren og kjæresten sin; Thomas, i en stor 55 fot nydelig sak bygd hos Nicholson & Campers. Baren var av det livlige slaget, med mange seilere, hyggelig atmosfære og et supertregt staff. Vi drakk den lokale varianten av punsj; te-punsj, ikke noe for sarte sjeler….. Vi ble invitert ombord hos Bill på pizza, men hadde bestemt oss for litt kreolsk sjømat. Dessverre var akkurat den restauranten stengt, så vi kjørte noe reke&kylling greier på et annet sted i stedet.
Handlingen i matbutikken har jeg skrevet om, så da går vi rett på overfarten: litt lite vind til å begynne med. Motorseiling første timen, men klar av Guadaloupe kom vinden. 7-9sm stødig vind. Ikke noe sjø å snakke om, og en fin kryss med to stikk i skjøtet. Klarte 7,7 knop i snitt på de 43nm det var opp til Antigua.
Underveis slang vi ut fiskesnøret, og i det vi nærmer oss Antigua raser snøret ut. Vi pleier å sette bremsen på snella slik at snøret akkurat ikke går ut med belastningen skapt av båtfarten. Jeg kaster meg rundt, og begynner å sveive inn. Forstår fort at dette er på kanten av hva bruket tåler. Tør ikke å sveive mer, men slipper ut litt snøre. Samtidig blåser det litt opp, og farten ligger rett under 8 knop. Av med autoen, ut med skjøtene, og vi faller av med stallete seil. Farten ned i under 5knop, og kampen begynner. Etterhvert ser jeg dyret der bak. Det skimrer i gull. Oppgaven lir å forsøke å holde den i vannflaten. Hver gang den får litt dybde trekker den rett ned å truer med å ryke snøret. Jeg roper ut noen kommandoer om å finne frem klepp og hansker, og etterhvert har vi fisken inne ved båten. Nå er det viktig å ikke gjøre noen feil. Det er gjerne i det man lemper den inn at den slipper kroken. Kleppen finner vi ikke, så jeg tar tak i stålfortommen og drar ruggen inn på dekk i cockpit. Vi kjører slaktehus-taktikk med hammer rettet mot hodet. Dyret drepes der og da med stump vold. Det er en finfin dorado, eller gullmakrell. Lengden er akkurat 90cm, men vekten vet jeg ikke. Kanskje 7-8 kg. Kanskje mer ???
Vi strammer inn skjøtene igjen, og seiler de siste milene inn til English Harbour. Her bestemmer vi oss for å ankre i den ytterste bukta. Vi treffer både Odin, El Mar, Safari og Havfrilla. Det er mange båter, og ved første forsøk biter ikke ankeret. Opp igjen for nytt forsøk. Det viser seg at vi har fått en stor bit av forstenet korall med oss opp. Lars fra Safari er ute i jolla og hjelper til med å fjerne den. Nytt forsøk litt lenger inn, og her sitter ankeret godt. Vi får besøk av Lars og Cecilie og praten går. Vi blir invitert over i Havfrilla, men først spiser vi litt fisk. Fiskekoteletten dynkes i lime og pepper og stekes raskt i varm panne, ca. 2,5 min på hver side. Etter middag bærer det bort til Havfrilla, og der møter vi de andre fra El Mar inkl. deres besøk av 3 jenter som er Saras venninner på vinterferiebesøk. Det blir sent……
I dag dro vi inn til Nelsons Dockyard for å sjekke inn og for å se oss om. Innsjekkingen gikk greit, men man merker man er tilbake i manana-karibien, med hele 3 offisielle instanser som skulle ha sitt. Vi betalte ca. EC$100 for cruising permits og diverse andre avgifter. Her betaler du for å ligge til ankers. Verftet ble i sin tid bygd for å vedlikeholde de engelske skipene som patruljerte øyene omkring for å sikre sukkertransporten. De foretok også vedlikehold på handelsskip. Nelson var sjef her bare i noen få år, men han var jo kjent, så da ble området oppkalt etter han. Hele området er veldig pent og fint restaurert. I dag er det aktivitet i de gamle husene. Feks. er det seilloft i et hus som tidligere ble brukt til å produsere planker. Customs, immigration og harbour authorities holder til i de gamle offisersbrakkene. Området er preget av mange turister, de fleste fra cruiseskip. Her, og i nabohavnen Portsmouth, ligger noen av de største superyachtene. På båter over 50METER skal man ha et rødt lys i toppen av masta. Om kvelden er hele kaiområdet opplyst av røde mastelys…
Etter litt seightseeing og lunsj på en nydelig restaurant bygd rett ved siden av det gamle båthuset (der pilarene er), dro vi ut til båten igjen. Jeg følte at jeg trengte å få gårdsdagen ut av kroppen og gikk en rask tur opp til Shirley Heights. Det er en gammel signal og utkikkstasjon på en topp noe øst for havna. Her er det hver søndag grillparty og reggae musikk. Det er vistnok litt av et liv, men iflg. en vi traff som nylig har vært der er happeningen de siste årene blitt veldig turistifisert og mangler noe av den gode gamle stemningen (dette var en person som har vært her mange ganger over mange år) Vi ville gjerne ha opplevd dette, men vi timet for dårlig, da vi kom inn mandag kveld. Vi blir her neppe en hel uke. I morgen går vi kanskje ut til half-moon bay eller Green Island. Vi får se på været. Området oppe på Shirley Hights var fint. Stien opp, som jeg fant med en gang grunnet et stort skilt som var hengt opp (HINT HINT El MAR), var en opplevelse i seg selv. Det var nesten som en liten botanbisk have med mange forskjellige kaktuser og planter. Oppe på toppen var det også spor etter offiserskvarteret og en kirkegård. Mange døde her pga. klimaet og gul feber.
Vel tilbake til båten var det bading og middag. Sus hadde i mellomtiden sydd i en snor til nasjonalflagget til Antigua og Barbuda, så nå er vi riktig bekledd.
Ut fra Escape
PS! ute av fransk farvann er det igjen godt med tilgang på internett.