S/Y Goffy

Etter at jungmann Øyvinn kom om bord har vi hatt hyggelige uker i området Mallorca og Menorca. Dagene har gått med til seiling, bading, soling og å innta god mat og drikke i forbindelse med div. strandhugg og besøk i div. hyggelige byer og hyggelig seilas sammen med Lene, Anders, Philip og Aurora.  Jungmann Øyvinn viste fort at han hadde sjømannskunnskapen inne. Han avanserte derfor snart  til matros, en stilling han viste seg verdig til. Som belønning for sin innstas om bord fikk han anledning til å se noen episoder  av “HORNBLOWER”.  Men hvem visste da at dette skulle sette griller i hodet på matrosen. På overfarten fra Menorca til Mallorca truet han seg til kommandoen på GOFFY og overtok styringen. De som kjenner Øivinn vet at han har utviklet en kroppsstyrke som kan “skremme f. på flatmark”. Han hadde derfor ingen problemer med å overvinne kapteinens spede motstand selv om kapteinen hadde en fiskekniv i sin hånd som motstand. Etter å ha overtatt GOFFY, var han frekk nok til å legge ut et bilde av seg selv på nettet som et symbol på at mytteriet var vellykket. Dette ble oppfattet av Tone som kom med følgende innlegg på bloggen kort tid etter: “     Kommentar:  Nå snakker vi. skipper Øyvinn Leren, du klarte det!!!! hvor er jungmann Sigbjørn? gikk mytteriet raskt? Nå er jeg stolt av deg. Nå får du ta deg en ankerdram eller to, vel fortjent . Ser ikke mye trøtt ut på det bildet , som det forrige .Da så det ut som hele verden hadde gått mot deg. Gleder meg til du kommer hjem sammen med bankkortet ditt. He he  he he,  skal hive ut fenderne fra terrassen og ankerdrammene skal stå klar. Klem fra skipperfrua hils jungmann, Sigbjørn eller er han matros? Skååååååååååål. “ —————-Etter godt og vel ett døgn som “skipper” ble han overlistet mens han sov på vakt, påsatt tvangstrøye og kneblet på beste Hornblower vis. (Kniven som sees i mellom tennene på den virkelige kapteinen var det ikke nødvendig å bruke. Faktum var at operasjonen ble enkel etter at Øyvinn i gledesrusen hadde tatt for mange ankerdrammer. Det er bare å beklage, men jeg tro det blir vanskelig for dekksgutt Øyvinn å få seg ny hyre etter at det nå er anført i hans sjøfartspapirer at han har begått mytteri om bord i S/Y GOFFY av Asker. Men som en trøst er det mulig at han kan mønstre på Tone når han i morgen vender hjem i “skam” ?Fra spøk til alvor:Jeg har hatt 4 fantastiske uker sammen med Øyvinn. Vi har opplevd utrolig mye artig sammen. Alt fra silkeseiling i kjempevær, til ruskevær og kamp for å berge Lillegoffy. Gode måltider, godt drikke og utrolig mange “trønerhistorier”. Takk og godt tur hjem. Jeg vil savne deg…………… 

Tone, jeg ser spent fram til din kommentar på bloggen.

Torsdag morgen kl. 0530 satte vi kursen ut fra Andratx med Lille Goffy på fordekket med nye årer, og en tørket og fin Honda på rekka akterut. Vi var alle klare for nye opplevelser. Det var bekk mørkt når vi satte kursen nordover på Mallorcas vestkyst. Det ble motor med vind og gamle dønninger rett mot. Matrosen som virket noe trøtt så tidlig, koste seg i i “sitt hjørne” akterut (se foto). Etter en times tid kunne vi se en nydelig soloppgang over Mallorcas fjell. Etter noen timer rundet vi C.de Formentor (nordspissen av Mallorca) og satte kursen mot Menorca. Solen varmet og vi hadde fin seilevind inn ca 30 grader. Menorca nærmet seg og matrosen koste seg bak rattet (se foto). Plutselig tørnet GOFFY 180 grader. Jeg startet motoren for å få den på rett kurs igjen. Da jeg slo forover begynte motoren og hele GOFFY å riste omtrent som en hund som etter et bad skulle riste seg tørr. Hva skjer ? Jeg forsøkte revers, men det samme skjedde. Fiskegarn, plastikk eller tau i propellen var det første vi tenkte på. Vi slo av motoren, rettet opp  GOFFY og fortsatte seilingen mot Menorca. Vi bestemte oss for at vi skulle legge kursen mot nordsiden av Menorca for å komme litt i le for vinden. Vi hadde bestemt oss for åt vi måtte dykke ned til propellen for å finne ut hva som var galt.Omtrent på samme tid gikk det ut en MAYDAY melding på VHF fra en båt som hadde fått brann i maskinrommet.  Redningssentralen sendte ut båt og helikopter. Tankene svirret i hodet mitt. Kanskje vi måtte sende ut en PANPAN melding for å bli buksert inn i havn ? Måtte vi ha GOFFY  på land. Hadde det skjedd noe med giret ? Situasjonen var foreløpig uavklart.Når vi nærmet oss Menorca bestemte vi oss for at jeg måtte ned for å sjekke tilstanden til propellen, eventuelt skjære løs det som hadde surret seg rundt. Vi tok seilene,  vinden og dønningene var noe mindre og dybden var 70 meter. På med dykkermaske og livline rundt livet. GOFFY dreiv med vinden, men situasjonen måtte avklares. Tre trekk i sikkerhetslina skulle bety at Øyvinn skulle trekke meg opp dersom jeg hadde problemer. Da jeg hoppet ut i vannet hang selvfølgelig sikkerhetslina seg et par tørninger rundt de lange beina mine. Jeg svømte imidlertid ned til propellen og så at det ikke fantes tau, fiskegarn eller plastikk rundt den. Jeg åpnet og lukket foldepropellen, snurret den rundt, og alt så ut til å være ok.  Var giret ødelagt ? Kanskje vi måtte ha hjelp ? Kanskje vi måtte sende ut PANPAN  allikevel?  Et siste forsøk på å starte. Motoren gikk som vanlig. Forsiktig i gir igjen…….. Kjølvannet begynte å skumme, motoren ristet ikke, sakte mere pådrag på gassen, det så ut til å virke normalt. I revers, det samme skjedde. Alt virket ok. Hva har skjedd ? Har jeg “varme” hender slik at det var nok at jeg berørte propellen ? Det som hadde skjedd var antagelig at det som hadde festet seg  i propellen hadde løsnet og falt av mens vi seilte videre mot Menorca. Spør om det var to glade gutter om bord i GOFFY da alt igjen var normalt. Vi slapp PANPAN, assistanse, slipp og reparasjon. Da vi ganske forsinket la til kai i Ciutadella ble det mere enn en ankerdram………………                                                                                                      

Fredag morgen hadde vi avtale med Anders, Lene, Philip og Aurora om en seiltur. Været var flott i tillegg til at vi hadde litt seilevind. Kl. 1015 kom de om bord i Marina de Bonaire, en havn som ligger kort vei fra stedet de bor. Vel om bord satte vi seil og seilte østover. Phillip fikk en innføring i seilingens mysterier og fulgte nøye med. Aurora ga uttrykk for at hun ville bade. Derfor gikk vi inn i en cala og kastet anker. Alle hoppet til sjøs. Aurora var den mest ivrige og svømte alene kun iført armringer. Etter at Anders, Lene, Aurora, Philip og matrosen  rodde LILLE GOFFY forbi en militær sperring og forsøkte å innta et fort, kom de seg  raskt tilbake til GOFFY. Da hadde kapteinen allerede ostesmørbrød klare.Så var det bading fra båten igjen. Matrosen kastet seg ut fra LILLE GOFFY. Idet Han kastet seg til sjøs spjæret han badebuksa. Han var ikke sen om å saksøke kapteinen på GOFFY for å få ny badebukse. Da kapteinen mente at den ble spjæret etter at han hoppet ut i sjøen, var ikke dette ansvaret til GOFFY. Etter en lengre diskusjon mellom kapteinen og matrosen, ble det inngått forlik, noe som gikk ut på at slitasje og elde medførte at verdien på buksa var gått i minus 20 euro, noe matrosen betalte til kapteinen på stedet.Senere ble det servert de lekreste omelettene (om jeg må si det selv), med det merkeligste innhold. Maten ble svelget sammen med de lekreste drikker . Etter en fin seiledag førte Philip skuta trygt i havn i Pollenca. Takk for en fin dag.                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                     Etter                                                                                                                                                                                                                           Etter en rolig natt på svai, satte vi kursen mot P. Soller. Meningen var at vi skulle gå til Menorca, men værmeldingen tilsa at det ville være en fordel å vente til ut i neste uke med å gå over til Menorca. Nordøstlige sterke vinder, lavtrykk og et stort nedbørområde var på vei……… Etter noen flotte seiltimer mot P. Soller la vi oss på svai i havna. Det var stor fiesta i P. Soller denne helgen. I løpet av ettermiddagen fyltes havna opp av store og små båter og vinden økte fra forskjellige himmelretninger. Etter hvert økte vinden så mye at vi fant det mest fornuftig å forlate havna og sette kursen sørover til Puerto Andraitx som egentlig var målet på søndag for å komme i le for uværet. Under veis møtte vi sterk vind opp til 18-19 m/s og kraftige dønninger. Etter mørkets frembrudd valgte LILLE GOFFY som hang og slang akterut å si ifra at dette syntes han var litt i tøffeste laget. På en bølgetopp i sterk motvind, valgte han å legge seg på ryggen slik at årene forsvant i dypet (Anders vi trenger ikke ny skrue til årefestet) og påhengsmotoren slukte  saltvann resten av turen mot Andraitx. Etter en slitsom kveld/natt, kom vi inn i P. Andraitx ca kl. 0100 og la oss til ved en bøye. Spanjolene sier at det er ekstremvær også i Middehavet i sommer, noe som er uvanlig. Det varierer mellom vindstille og sterke kastevinder, lyn og torden og kraftig nedbør, men med lange perioder og dager med kjempefint vær. Varmt er det hele tiden.Når det meldte lavtrykket og nedbørsområdet har passert mandag/tirsdag ser det ut til å bli en rolig periode. Da står Menorca for tur……………..  

Vi hadde en fin seilas fra Puerto Cristo til Pollenca på søndag. Det  var store dønninger til å begynne med slik at det var vanskelig å seile, men etter hvert roet sjøen seg. Det var meningen at vi skulle gå inn til Alcudia, men da det var nordøstlig vind fant vi at vi burde gå direkte til port de Pollenca hvor vi ble liggende mere i le for vinden. Meldingen på UGRIB tilsier at det er lurt å vente til fredag med å gå over til Menorca. Vi blir derfor sannsynligvis liggende på svai i port de Pollenca til vi seiler over. Meningen er at vi skal oppsøke Anders, Lene og barna som er på ferie i Alcudia. Vi håper at de har lyst til å bli med på en seiltur en dag. I dag hadde vi en runde i byen, badet, snorklet og løp/gikk en tur i høydedraget ved  bukta. Etter middag ville Øyvinn absolutt spille et slag Yatzy. Etter hvert forsto jeg at han ba om et slag med meg for å hevne et stort nederlag han hadde overfor Tone før han reiste. Tone hadde for å understreke seierens sødme, iført seg en gullkrone som spillets dronning…… Jeg lot Øyvinn vinne …. Og kvelden ble en høydare for ham.

Etter 2 flotte døgn i Puerto Petro med bading, trimturer, god mat og drikke (to superkokker tryller frem de lekreste retter, se bilde), gikk vi i dag morges nordover til Puerto Colom, hvor GOFFY i skrivende stund ligger på svai, mens vi sitter på en bar med WiFi og koser oss.  Hvor lenge vi blir liggende her vet vi ikke, men seilturen går antagelig nordover langs kysten enten i morgen eller, ja når vi får lyst……………

Samarbeiet mellom jungmann Øyvinn og skipperen går over all forventning. Han jobber hardt for å kunne avansere til lettmatros, men det han ikke vet er at jeg har tenkt å hoppe over denne graden og gå direkte til matros. Han får beskjed  om avansementet over en flaske sjampagne i kveld. Raskere karriere til sjøss har jeg aldri hørt om før, men han har jo flere års fartstid til sjøs som guttunge……………..

Middagen i dag besto av følg.: Innbakt indrefilèt av sibirsk hjort, surret i urtesmør fra sørafrika tilsatt pepperrotsaus fra de andalusiske stepper. Tilbehør var nykokte, franske chatau poteter, plukket av kvinner fra sydkaukasus og salat kreert av jungmann Øivinn. Salaten besto av utsøkte ingredienser dyrket økologisk og innført fra Kaukasus. Se forøvrig foto av to glade kokker, retten og Øivinn som tok dagens 45 bad.