S/Y Hilde

Solen skinte, vannet laa mer eller mindre som et speil, fisken spratt, garn og noeter ble satt, fiskere hoiet og skrek…og vi hevet ankret og forlot Lewaleba og mot en ny ankringsplass et eller annet sted lenger nordvestover.

Ja, for vi seiler nordvestover og skyggen blir kortere og kortere for hver seilerdag saa det er helt klart at vi naermer oss ekvator igjen. Vindspaadommene for Indonesia har slaatt til og det er godt vi har diesel ombord ellers hadde det blitt korte dagsettapper.

Vel ute av havnen og med god medstroem den foerste timen fikk vi som forventet 2kn stroem i mot, men med litt vind og fulle seil, gikk det ikke saa verst. Vel ute i havet fikk vi saa mye vind at jernhesten kunne settes paa stallen. Og der sto den til vi stemnet inn til ny ankring i Sagu Bay paa oeya Alunara, rett vest for Lembata.
Her moette vi magre kaar og antageligvis den laveste levestandard siden vi forlot Tanna paa Vanuvatu i fjor hoest. Toemmerstokkene barna og de voksne kom padlene ut i kan nesten ikke beskrives, men hvis dere kan forestille dere en litt grov telefonstolpe paa ca to meter, som er spisset i begge ender, ja saa her dere et ganske naert bilde av virkeligheten. I boelgene som slo innover bukta, skvulpet det over toemmerstokk baatene hele tiden og ungene oeste med hender og foetter. Noen av de litt eldre og “gamle” hadde litt stoerre “stokkebaater” og tro det eller ei. Det satt en liten ensylindret dieselmotor nede disse og med frieksos rett ut av sylindren laat det da de dro. Men foer de dro hadde de forsoekt aa formidle at de trengte skjorter, bukser, dykkebriller, briller, boeker og blyanter. Vi kunne jo ikke gjoere alle til lags men noen T-skjorter, flere titalls skriveboeker og blyanter ble overlevert til smilende mennesker som takket og bukket. Etter som det var flere baater paa bukta antar vi at de oevrige ogsaa bidro og at det ble en grei dagsfangst for de “tiggende”. For de kom tilbake og ville ha mer, men etter en kort “samtale” i et internasjonalt spraak, skjoente de tegningen og rodde smilende inn til stranden igjen.
Bukta laa veldig utsatt til i forhold til doenninger og det ble en forholdsvis bevegende natt…men som Skippern saa…Vi ligger jo med hele det Indiske hav rett utafor saa hva annet kan vi forvente. Av lydene i dag tidlig hoertes det ikke ut som noen hadde problemer med aa hvile.
Vuggende hilsner S/Y HILDE
Reidun & Finn Loerdag 14.august 2010 0700 Indonesisk tid