Mango

 Etter en langdryg venting på den varslede vinddreiningen mot vest, kunne vi endelig forlate Thyborøn ved utløpet av Limfjorden den 7. juli kl 21.30. Med en værmelding som viste dreining mot nordvest det neste døgnet, lå alt til rette for en smørseilas ned til Nederland. Den nord-østlige delen av Nordsjøen er et lite stressende område å ferdes i, lite skipstrafikk og få andre forstyrrende elementer. Rotesjø og 2 meter høye dønninger i hekken sørget for at båten i perioder hadde problemer med å holde stø kurs, men det er likefullt bare en bagatell på slørevind. Å våkne til azurblått hav, var en uforutsett bonus på morgenkvisten. Frode tar en Lars: http://youtu.be/KQMt8VOIwu8

 Det er ikke på noen måte hverken kjedelig eller langtekkelig å seile langt. Barna sov lenge, og hvis man må spise frokost, lunch og middag mellom 12.00 og 18.00, så blir det lite tid til annet enn spising. Å lage pannekaker til lunch, samtidig som man baker brød, tar selvsagt også sin tid. Sånn går no’ dagan! Spinnakeren ble tatt ned idet sola forsvant i havet, og erstattet av spridde seil gjennom natten. Før nattemørket senket seg hadde vi lagt bak oss en vindmøllepark, flere olje- og gassplattformer og en lite trafikkert separasjonssone. Her nede er nattetimene temmelig beksvarte. Samtidig nærmet vi oss en av de mest trafikkerte skipsledene i Europa, området mellom Kielkanalen og Den engelske kanal. Skipstrafikken holder seg innenfor en separasjonssone på ca 10 nm, som fungerer som en slags motorvei på havet. Leden må alltid krysses 90 grader, noe som overvåkes og praktiseres strengt.  Vi har alltid nattevakt alene, med mindre det er en veldig god grunn til noe annet. Denne natten ble det lite søvn på oss begge. Først gikk AIS-alarmen 4 ganger, uten at jeg klarte å se noen grunn til det. Siden alarmen indikerte at vi var på vei mot en tilsynelatende usynlig oljeplattform som heller ikke eksisterte i kartet, måtte skipperen ofre nattesøvn for en second opinion. Heller ikke han skjønte hvorfor alarmen hadde gått, og vi fortsatte på samme kurs. Min nattesøvn måtte vike da spribommen måtte tas ned 01.30. Omtrent samtidig skjønte vi at det som ifølge AISen var et skip for anker, faktisk var en oljeplattform som ikke var merket med lysblink den veien vi kom fra. Etter en lang strafferunde rundt plattformen, fikk vi omsider krysset separasjonssonen, og kom oss på innsiden av leden hvor det er langt roligere farvann. Endelig tid for litt søvn… Vi fant etter hvert ut at oljeplattformer utløser alarm på AISen på svært lang avstand, uavhengig av om alarmen er aktivert og hvordan den er innstilt. På morgenkvisten hadde vinden løyet, og full seildress og lue ble erstattet av shorts. Med platt lens og en slunken batteribank ble morgenfreden forstyrret av lyden fra jerngenoaen de siste timene langs sanddynene på nordkysten av Nederland. Motortrekanten skulle strengt tatt ha vært heist opp i masta for å signalisere motorseiling, men den ble solgt etter langturen. Etter 1,5 døgn med 8-11 ms slørevind, ankom vi Texel kl 10.30 den 9. juli. På ettermiddagen kom Hera sigende, etter å ha brukt utrolig lang tid i 3,5 knop motstrøm den siste strekningen. Avreisetidspunkt på de neste etappene blir med andre ord styrt av tidevannet. Det er selvsagt mulig å finne mer avslappende måter å starte ferien på enn å tilbringe 3 av de 4 første nettene på havet, men det gir en helt egen ro å vite at resten av ferien består i å disponere tiden hjemover. For barnas del, de har et misunnelsesverdig sovehjerte, innebærer dette dessuten at turen til Nederland blir lettere fordøyelig. Ustabilt nettverk, gjør at bilder må vente! Strekning:Thyborøn -Texel Utseilt distanse: 262 nm Tid: 38 timer Båtfart: Gjennomsnitt: 7 knop. Motorbruk: 3 timer