Mango

Nederland har utvilsomt en fascinerende geografi. Det må være et gigantisk logistisk puslespill å få et utall kanaler med en vedvarende strøm av båter og skip, til å fungere sammen med veier og jernbanelinjer som krysser over (og under) de samme kanalene. Etter hvert forstår vi godt hvorfor mange seilbåter og skip har master og styrhus(!) som kan senkes, slik at de blir lavere enn brohøydene.

Når de i tillegg har grunne båter med nedsenkbare kjøler, er de fullt ut tilpasset omgivelsene her. Dybden i kanalene er stort sett 2,2-2,5 meter. Å beregne tider og bli klok på åpningstidene på broer og sluser kan være en utfordring. Å finne riktig kanal viste seg også å være utfordring den 15. juli. Vi stanset i Grou for å spise lunch, hvor det var den naturligste ting i verden å fortøye rett foran et hotell midt i sentrum. Ferskvannet i kanalene er brunt, og vi var litt i tvil om det var særlig smart å bruke det til å bade i, helt til vi oppdaget at de hadde vannpolokamp i kanalen. Barna fikk avkjølt solvarme kropper, før vi igjen var underveis. Vi hadde planlagt å komme frem tidlig til Leeuwarden, men endte opp innestengt i en blindkanal, bak en bro som plutselig var stengt halve ettermiddagen. Å kjøre jolle i kanalene er uproblematisk, vel og merke så lenge man holder styr på hvilken kanal vi skal følge videre, så barna har kjørt lange strekninger i “egen” båt. Når vi endelig kom frem til Leeuwarden, var til gjengjeld byen veldig koselig. Vi fortøyde langs den lengste gjestehavnen vi hittil har kommet over, med fortøyningsplasser med vann og strøm langs hele kanalen gjennom bysentrum.

Å snakke med lokalbefolkningen i båtene rundt oss, er en enkel måte å få svar på hvor det er lurt å legge til.  Vi har etter hvert passert gjennom en stor mengde broer, og litt færre sluser. Ved mange av broene heiser de ned en tresko, hvor man må betale avgift for passeringene. Definitivt sjarmerende, men det forutsetter at man har mynter i euro liggende klart før passeringene. Tresko har som kjent ingen stripe for betalingskort. Det kan jo være kjekt å vite for dem som kommer etter oss, spesielt siden broåpningene er trange og broene lukkes umiddelbart etter siste båt har passert. Det er med andre ord hverken tid til å senke farten eller lete etter mynter