Spesielt barna kunne nok gjerne ha tenkt seg å ha litt mer tid til å kule’n på kule steder. Vi kan ikke ligge på latsiden hvis vi skal rekke denne ruta på 4 uker. Den 19. juli var det klart for en litt lengre etappe, til Brunsbütel ved innløpet av Kielkanalen. Heldigvis er det jevnlige oppturer også.
Lina strålte da hun sto bak rattet innover Elbe i 3,5 knop medstrøm og 12 knop båtfart.
Med god planlegging var strekningen på 80 nm raskt og smidig unnagjort, men det er ikke vanskelig å se for seg at Elbe kan by på svært ubehagelige forhold i andre vindforhold og motstrøm. I mindre gunstige forhold ville Cuxhaven ved innløpet til Elbe vært en alternativ havn. Vi rakk akkurat den siste sluseåpningen for seilbåter inn til Kielkanalen kl 22.00. Det er ikke tillatt for fritidsbåter å gå i Kielkanalen etter kl 22.30. Godt fornøyd etter en lang dag, satte vi kurs for nærmeste havn rett ved sluseåpningen, lykkelig uvitende om at slusen for nyttetrafikken var døgnåpen. Med motorstøy fra store tank- og frakteskip 10 meter ved siden av båten, var ikke akkurat jobben enkel for Ole Lukkøye. Skiltet ved innseilingen til havna, hvor det sto at man ikke fikk ligge der mer en 4 døgn, virket nærmest som en parodi.
0 kommentarer til “Brunsbüttel”