Mango

 “Selv de høyeste drømmer over skyene er lite verdt om de ikke fører til handling.” -Fridtjof Nansen.

Familien har hatt egen seilbåt siden 1997. Før vår 44 fot store båt som vi kjøpte i 2007, hadde vi en Bavaria 38 som også het Mango i 4 år. Den igjen erstattet Solei Rolia (husfred på latin), en Bavaria 34, som vi hadde i 3 år. Vår første båt var en Comfort 30 som vi hadde stor glede av i 3 år. Vi har i disse årene seilt Skagerak og Kategat på kryss og tvers hver sommer.  

Som mange andre har vi lenge hatt en drøm om å ta et friår for å seile, en eller annen gang…når barna er store nok…men ikke for store..når det passer med jobb… Etter hvert som man har arbeidet noen år og barna vokser til blir ting etter hvert ganske klart: Slike planer passer aldri, eller alltid. Alt etter hvordan man velger å se det. Det er unektelig en del ytre omstendigheter som legger begrensninger for når i livet det er mulig å realisere drømmer, eller sagt på en annen måte: Det er lett å se begrensninger i stedet for muligheter. Med mindre man tar et helt konkret initiativ, skjer det som kjent ingenting.

Frodes rygg var den utløsende faktor for at langturen gikk fra drøm til konkret plan høsten 2006. Frode har lenge hatt en kranglete rygg, etter mange år med stuping på elitenivå. Han ble operert på Ullevål sykehus den 1.11 2006, og to utslitte skiver i ryggen ble erstattet med stål og plastikk. Frode lå 10 dager på sykehuset og var særdeles pjusk den første tiden. Istedet for blomster fikk han en halvmeter med seilblader (for en overraskelse..). .

Frode hadde selvsagt mer enn nok med å ta vare på seg selv når han kom hjem fra sykehuset, og jeg fant ut at det er relativt hektisk å være trippelarbeidende alenemamma, advokat og hjelpepleier. Etter 2 måneder med syk mann og unntakstilstand hjemme var jeg ganske mottakelig når Frode etter hvert involverte meg i sine sykmeldte langturtanker. Det var først etter operasjonen at vi begge fullt ut innså hvor stor operasjon dette egentlig var, og hvor lite som skal til før man kanskje aldri har muligheten verken til å dra på langtur eller oppfylle andre drømmer.

Det tok ikke lang tid før vi var enige om at dette var en fullt ut realiserbar plan. Vi fant ut at en langtur måtte gjennomføres i løpet av noen få år, mens barna fortsatt synes at mamma og pappa er de kuleste på jord. Det er bare å innse at den tiden er over om ikke så altfor mange år. Barna er nå så store at de etterhvert kan ta litt mer ansvar for seg selv og oppgaver om bord. Det er en stor fordel både sikkerhetsmessig og praktisk. I tillegg skal vi ha undervisning for barna det skoleåret vi er borte, og den oppgaven er formodentlig mer overkommelig i 2. og 5. klasse enn på høyere klassetrinn.

Min eneste forutsetning var at jeg fikk permisjon fra jobben. Jeg er ikke slik skapt at jeg kan dra uten å ha noe å komme tilbake til. Med andre ord: Uten permisjon – ingen langtur. I desember 2006 søkte jeg om permisjon fra jobben som ansatt advokat i Langseth Advokatfirma DA i 1 år fra sommeren 2008. Svaret var enstemmig: God tur! 

Tidspunkt for avreise var dermed fastsatt og vi kunne begynne å planlegge selve turen. Vi har etterhvert funnet ut at 1 1/2 år er helt nødvendig for å ordne alt det praktiske, ihvertfall når man som oss valgte å bytte båt og skal leie ut huset. Det tar tid å oppgradere båten og klargjøre huset for utleie, i tillegg til alt det praktiske knyttet til skole, forsikring, visum, vaksiner, kart, økonomi osv.

Vi forsøker i størst mulig grad å sørge for at båten er klar før avreise, for å unngå å måtte bruke masse tid underveis på montering av utstyr, reparasjoner osv. Nå i mars 2008 har vi innsett at avreisedato nærmer seg i et faretruende tempo. Vi bruker all ledig tid til langturplanlegging og begynner for alvor å glede oss til sommeren! 

Twenty years from now 

you will be more 

disappointed by the 

things that you didn’t 

do than by the ones 

you did do. So throw 

off the bowlines. Sail

away from the safe 

harbor. Catch the trade

winds in your sails. 

Explore. Dream. Discover

Mark Twain