Rhapsody in Blue

Porto Santo var en deilig øy med et lite sentrum som gav en følelse av å ha kommet til Kardemommeby. En dag leigde vi en fir-hjuling og dro på tur og fikk sett det meste av øyen i løpet av noen timer.

Først kjørte vi opp på en topp med utkikkspunkt over den sørligste delen av øya, så freste vi litt att og fram på diverse veier som alle stort sett endte forholdsvis fort og endte opp med en deilig lunch på restauranten der veien endte på den sørligste delen av øya. Vi bestilte sjømatspaghetti og trodde vi ville få en liten tallerken hver men ble servert en stor gryte full med sjømat, krabbe, reker, diverse skjell og selvfølgelig spaghetti. Det ble full middag i stedet for en liten lunch! Deretter freste vi videre nordover og opp i fjellene igjen. Her oppdaget vi en merket tursti opp til en av fjelltoppene og parkerte doningen og fortsatte med apostlenes hester videre. Det gikk fort og lett det første stykket, men så ble det brattere og brattere og stien gikk over fra hårnålsvinger til trapper og vi fikk nok en gang merke at dette seiler-livet ikke gir oss de største fysiske utfordringene. Utsikten da vi kom på toppen gjorde det absolutt verdt turen, og så fikk vi så kjempegod samvittighet etterpå fordi vi hadde trimmet!

Ellers så har dagene gått med til litt forskjellig. En dag en lang tur langs stranda, en dag med klesvask og brød og bollebaking, turer inn til byen (litt trim i det også siden det er et par km hver vei) for å handle eller bare ta en tur på kafe eller internett. En kveld arrangerte Guro på Opportune filmframvisning oppe på restauranten her i marinaen sammen med alle de norske båtene. De lager programmer for nær-tv og vi fikk se de første episodene som nå er klar for sending. Kjempeflotte bilder og artige innslag, godt jobbet! Den franske båten J3 med Jaques og Kate og deres to katter som låg ved siden av oss i Peniche låg nå på bøyen ved siden av oss, og etter å ha møttes en del ganger på vei til og fra inviterte vi dem bort til oss en tur. Siden det var midt på dagen og litt tidlig for både øl og vin fikk vi servert Friele kaffe og Freia melkesjokolade og Smil (som jo er til for å deles…). Synes egentlig at vi har vært ganske flinke som fortsatt ikke har spist opp den deilige norske sjokoladen! Men etter 11 dager syntes vi det var på tide å komme oss videre, så vi sjekket ut og heiste seil igjen. Det ble en tur med lite vind og selv om vi seilte noen timer, så måtte vi bite i det sure eplet og starte motoren for å komme ned før mørket tok oss. Vi hadde tenkt å gå ned til Funchal på Madeira, men det passet liktsom så godt å stoppe i en liten øde bukt for å slappe av en natt på anker først, så dermed kom vi oss ikke ned til Funchal før dagen etter. På vei inn kom Good Mood på VHF’en og fortalte at de nå forlangte 50€ for båter under 15m og 75€ for båter over 15m for å ligge for anker inne i havna der. Dette gjorde oss ganske betenkte, men vi bestemte allikevel av vi fikk reise ned og sjekke forholdene og fikk en nydelig dag for seil langs Madeira i lite vind og flatt hav. Inne i marinaen i Funchal var det fullt, og vi måtte legge oss for anker. De på custom kunne bekrefte at vi måtte betale ovennevnte sum for å ligge i havna men at vi kunne ligge natta over uten å sjekke inn og heller sjekke inn dagen etter hvis vi bestemte oss for å bli. Vi så gjorde og etter å ha sjekket inn gikk vi opp i byen for å handle litt. Men da vi kom ut til båten igjen var representantene for havnekontoret på plass med sine papirer som helt riktig viste at vi var pliktig å betale. Vi er overhodet ikke villig å betale dobbel pris for å ligge på eget anker enn vi hadde måttet betale i en marina, så vi bestemt oss for å sjekke ut og heller dra over til Kanariøyene en dag før vi egentlig hadde tenkt. Som sagt så gjort, og etter 41 timer under seil i flott stabil vind fra nordøst som varierte fra 10 til 18 knop, var vi ferdig ankret på Isla Graciosa. En utrolig sjarmerende øy. Her finnes ikke veier, det er kun sand i gatene i den ene lille byen som finnes her. Det finnes noen biler, jeeper, og på et av bildene ser dere Ole-Kristian på motorveien inn til byen. I fem dager ble vi liggende i denne herlige bukten for det var liktsom så vanskelig å rive seg løs! Først var det en picknick på standen der alle tok med seg litt å spise og litt å drikke og så laget vi en felles buffet. Det er en flott måte å bli kjent med mange nye båter på og vi hadde en utrolig hyggelig ettermiddag og kveld blandt folk fra Sverige, Tyskland, Østerrike, Frankrike, USA og New Zeeland. Da det mørknet var det noen som samlet litt tørre kvister og greiner og så brente vi bål og fortalte røverhistorier og studerte stjernehimmelen til alle var så trøtte at vi padlet oss hjem igjen. Og tro det eller ei, men da var ikke klokka mer enn 11! Dagen etter møtte vi Suna, engelske venner fra tiden i Marmaris. De kom dagen før direkte fra Gibraltar. Det ble et herlig gjensyn og gjett om praten gikk! Det er utrolig mye som skal oppdateres av hva som har skjedd siden sist, både med oss selv og alle felles kjente, og siden vi ikke klarte å bli ferdig den dagen, hadde vi en repetisjon på en kafè inne i byen dagen etter. Og så kom Endely også inn og ankret sammen med oss. Nå var det ikke så lenge siden vi hadde snakket med dem, men det er jo absolutt ikke å forakte å bli invitert over på en Bloody Mary heller, og for ikke å snakke om den kjempedeilige middagen vi fikk kvelden etter! Og så klarte vi å få oss en ny trimtur opp på nærmeste fjelltopp, eller rettere sagt restene av en gammel vulkan. Så som dere skjønner så er det ikke alltid så enkelt å komme seg videre. Men vi klarte det da til slutt. De værmeldingene vi hadde viste fare for en nordøstlig kuling ute i uken så vi hadde bestemt oss for å gå ned til Rubicon Marina, helt sør på Lanzarote. I forbindelse med marinaen her har de også 90-tons krane og vi kan få båten opp på land for vasking og bunnsmøring. Det viser seg at det er litt forskjellig praksis i Spania på disse verftene på om man får gjøre jobben selv eller om verftet krever å gjøre all jobben. Vi forsøkte å ringe tilbake til verftet i Las Palmas der vi snakket med en hyggelig dame som snakket veldig godt engelsk for en måneds tid siden, men denne gangen var det ikke mulig å oppdrive noen som snakket engelsk, så vi har ikke klart å få svar på om vi har en plass i midten av november og heller ikke om vi kan utføre arbeidet selv. Derfor har vi nå avtalt med verftet her at de løfter oss opp i morgen og da blir det en ukes tid med vasking og pussing og bunnsmøring. Men det blir i vert fall i flotte omgivelser. Marinaen her er kjempestor, har masse butikker, restauranter, et flott svømmebasseng og ikke minst, de som jobber her er utrolig hyggelige og imøtekommende så vi lider ingen nød! Link til bilder fra Isla Graciosa