S/Y Rikaros

Kjempe spente ankom Amalie og jeg Lagos man etterm 4.okt. Endelig var vi her, ekte landkrabber som vi var (les: VAR). Etter en deilig middag mønstret vi på, noe som skulle vise seg å bli 4 døgn i all slags vær og til Amalie sin fortvilelse uten mobil dekning.
Jeg kan nå forstå Marit sitt engasjement i forhold til vær og vind. Det eneste vi hadde av forhold til dette var strandvær eller ikke, med og motvind på sykkelsetet. Her skulle det vise seg at det eksisterer en hel masse av opplevelser og læring! Sørvest - dreie mot nord. Hvor er nord forresten? Knop, fokke, reve, slå, stag, vinsj, kryssfokke, ankerdram, sattelitt, kockpit, gps, vhf, dørk, kryssholt og dekket. Ordene var ikke ukjente, men hva p….. betydde det?
De 2 første døgnene var rene idyllen. Vi hadde kommet ombord til et idyllisk mannskap som består av to fantastiske sjørøvere, første styrmann som er utrolig godt samkjørt med skipper`n. For å si det sånn - et kjempe team! Turen var i gang med hav på alle kanter, soling på dekk, fantastiske nattskift under stjerne himmel med Marit. Her ble det utvekslet både sladder og hemmeligheter på høyt plan. Vinden mellom 5 og 7 knop og 7 m/s (aner vi en gryende seiler eller?) Uværet som var meldt uteble visst….., trodde jeg, men ikke skipper`n.
På 3.dagen startet det. Uværet hadde (endelig?) kommet, action! Medvind ble til motvind og økte til 17 m/s, og bølger som monstre. Kryssing og slå - vind i seil 30 gr fra styrbor og så fra babord. Altså ble alle nautiske mil 3 ganger så langt når vi seilet på kryss og tvers. Vinsjing, slå og reving fikk vi testet og spenning på høyt nivå. Når natten kom måtte både landkrabber og sjørøverbarn under dekk. I stummende mørket var action nivået steget så mye at her måtte 1.styrmann og skipper`n overta. Vi under dekk spratt rundt i køyene våre og oppfattet at seil spjæret og at motoren ikke ville starte. Både jeg og Amalie prøvde på å få komme opp, men vi ble sendt ned igjen. Vi skjønte fort at her ville vi bli til plunder og heft. Her var det bare plass for de proffe og erfarne. Ja, jeg kan faktisk forstå at seiling er en OL gren Når natt var blitt til morgen 4. dagen var det blitt lyst og resten av mannskapet fikk komme opp. Vind og vær som før, men nå var det blitt lyst. Godt stroppet fast har vi fått prøvd oss med vinsj og slå. Må innrømme at jeg var litt redd når ripa konstant har ligget i vannkanten. Det har allikevel vært et skikkelig kick - en opplevelse jeg og Amalie ikke ville vært foruten! I følge skipper`n er vi nå også blitt langturseilere. Får å bli det må man ha seilet over 300 nm i et strekk. Juhuu - vi har 500!
Vi er nå i Porto Santo, det blåser mellom 10 og 15 m/s. Dagen startet med skole. Jeg har fått være lærer for sjørøverbarna, de var superflinke i matte og norsk. I mens var Amalie ute og løp, skipper`n var vekk for Marit har vaske dag. Men Marit har vært super mild for hun vet at jeg sitter og skriver hehe. Jeg har lært forskjell på dørk og dekken. Vet hva rev og slå er :))) Kl er 1400 - UCT tid, for dere som ikke vet er det tiden på havet som har samme tid uansett i hele verden. Hjemme i norgen er den 1600. I morgen går turen til Madeira og hjem på mandag.
Tusen takk for at vi har fått være med på litt av drømmeturen deres. Folkens, det er faktisk så idylisk som vi tror! Et harmonisk team på 4 som virkelig lever! Som ny langturseiler kommer selvfølgelig til å lese bloggen deres med helt nye øyne heretter altså! Kommer til å lure på både vind og knop og hvor vinden har kommet fra. God tur videre!!!
Hilsen gjesteskribent og langturseiler Aida