S/Y Rikaros

Vi var klare for å dra videre, Aida og Amalie hadde dradd over med fergen fra Porto Santo dagen i forveien. Vi hadde fått noen fine dager med dem og vi satte veldig pris på deres selskap ombord. Det var ikke anbefalt at vi gikk over dagen i forveien på grunn av været. Fergen gikk fem timer før normal avgang for å unngå det værste været. Det var heller ikke plass i noen av havnene på Madeira, men vi hadde nå fått bekreftet plass helt SØ på øyen.

                              Marit og Aida stiller seg foran kamera

Vi hadde truffet båten Sara som lå i havn, det var hyggelig å få slått av en prat med dem. Tiden på Porto Santo ble for vår del litt hektisk med alt vi skulle forberede. Vi hadde nå bestemt at vi alle skulle reise hjem førstkommende torsdag. Vi ville være hjemme noen dager før vi igjen la turen videre.

       Mannskapet på Rikaros klar for tur over til Madeira 

Vi fikk fylt opp diesel og la fra havn kl 14:35 og hadde da ca. 28 nm fær vi var i havn. Været var fint og vi hadde riktig vind fra NV. Vi hybridseilte for å komme til havn før det var mørkt, da vi hadde ødelagt genoan og hadde bare kryssfokka til rådighet. Da vi seilte fra Lagos til Porto Santo lå vi fire dager i sjøen. Aiada og Amalie var spente på å få se delfiner på overfarten. Dette var første gangen at vi ikke så delfiner på en slik seilas, men igjen så dukket delfinene opp ut av bølgende og lekte rundt båten. Vi så også flyvefisk for første gang på turen, den kom ut av bølgende og seilte nesten 100 meter fær den igjen skar inn i bølge igjen. Det var et fasinerende syn og det tok noen sekunder før en oppdaget at det ikke var en fugl.

                                Et lite innslag med delfiner 

                                  Rett før vi ankommer Madeira 

Fire timer senere ble vi møtt av Carlos som møtte oss i en rib utenfor marinaen og vi ble ført trygt i havn. I havnen sto det flere “norske” og tok i mot oss. Det var Sprelsk som vi hadde truffet før, men der var også Dina og Serenity alle fra Bergen distriktet. Vi fikk en hyggelig motakelse da båten var fortøyd ble de alle invitert ombord.

 Skipperen erfaringer med “Bergensere” er han må legge sin naturlige sjenanse til side og gå “bredd” ut. Den kvelden skulle det vise seg å bli en hard “ordkrig” mellom Fridtjov fra Serenity og skipperen. Etter noen høflighetfraser så Fridtjov seg rundt på Rikaros og sa” jasså dette er en Bavaria 46, seiler den bra?”  “Den seiler kanonbra” svarte skipperen kvikt, “ og hva har du?” en First 44,7″ svarte Fridtjov like kvikt. Allerede nå burde skipperen prøvet ” “backe” ut men de antenne var for skipperen helt fraværende. “Jeg ser du har rullestorseil” sa Fridjov “er det standard seil”. ” Å nei spila storseil” svarte skipperen og  skjønte ikke han nå hadde slukt hele agnet rått “og hva har du” fortsatte skipperen. “Fullspila seil men ikke på rull så her har vi maks seilareal” svarte Fridjov med et fornøyd glimt. Hvilken ambisjoner har dere for seilingen fortsatte Fridjov, nå var dette begynt å bli god underholdning for de andre som var ombord. Vi regner med at vi er i karibien og tar i mot de norske båtene forstatte skipperen freidig. Han hadde nå fått los. Ok, svarte Fridjov høflig, men nå må vi gå en tur ombord å spise men dere er velkommen etterpå så vi kan fortsette vår diskusjonenen.

Det var tydlig at både Fridjov og skipperen var like ivrig på å fortsette “ordkrigen” så etter en halv time kom en av mannskapet og sa at vi var velkommen ombord. Det tok ikke lang tid igjen før vi var igang med å snakke overseiling. Vi kom inn på seil svarte skipperen stolt at vi har genaker. Det vi også svarte Fridjov pluss to spinnakere. Hvordan gjør du det mannskapet fortsatte Fridjov. “Vel”svarte skipperen ” Det er Marit og meg pluss Elise og Daniel” som nå sto på oppreist og viste seg fram. De var 6 mann han og Jarl begge på 40 +, samt 4 spreke ungutter fra 20 til 25 år. De regnet med å kjøre korte vakter med en god del fri imellom. Slik at de var godt utvilt mellom slagende.

Uansett hva skipperen kom med kunne Fridjov vise til noe bedre så han kjente en snikende følelse av at Bergenseren hadde et lite overtak. Skipperen hentet seg fort inn igjen og kommenterte. ” Vi får det nok litt mer travelt en jeg hadde tenkt, ser jeg”.

Det hele ble avsluttet med latter og litt skåling, da det kom en kommentar fra sidelinjen, ” hva er det dere får travelt med.” Skipperen kommenterte lynraskt ” gjøre alt klart for å kunne ta i mot dere på andre siden av atlanteren”.

Det ble en hyggelig kveld så vi ser frem til å møte gjengen igjen før vi starter på ARC.

                                  Innseilingen til Madeira 

     Elise og Daniel syntes det er morsomt med kaktus