S/Y Rikaros

Etter å ligger litt på svai på ettermiddag en satte vi seil kl 18:30 med retning Gran Canaria. Det var fantastisk sol og perfekte vindforhold da vi var i gang. Vi hadde 126 nm før vi skulle være fremme. Ankomsttiden var satt til ca. kl. 14:00 om vind var stabil utover natten.

Seilet som var for reparasjon måtte vi få tilbake uten at det var reparert. Seilmakerne har gode tider og alt for mye å gjøre. Svigermor var opptatt av vind og bølgeforhold. Skipperen forsikret at det ville bli en rolig oc behagelig seiling. Hun nikket fornøyd men med et blikk som fortalte hun ikke hadde 100 % tillit til sin svigersønn skipper. Vi hadde fine forhold med vind fra Nord. Vi måtte legge kursen litt nord for Gran Canaria for å få seilet til å stå. Vinden varierte mellom 5-8 m/s. Det var forholdsvis varmt og godt å sitte ute i cockpiten og se på stjernene og en halv måne som lyste opp havet. Vi har, som mannskap, fått god trening til å sette og ta ned spinnaker bommen. Vi bestemte oss i løpet av natten og legge om kursen og gå direkte mot syd av Gran Canaria. Det betydde at vi måtte spri seilene og bruke spinnaker bommen. Selv i mørke gikk det som en drøm. Vi er veldig fornøyd med det “teamet” vi faktisk utgjør under seilingen. Elise og Daniel har blitt dreven med å hjelpe til. De satte både genoan og storseilet uten hjelp. De er rimelig stolte og fornøyd at vi nå regner dem som et fullverdig mannskap. De er ivrig på å se på lusene og trimme seilene. De står ofte bak og følger loggen for å se hvilken effekt trimmingen får.

 
De gledet seg veldig til å treffe de andre båtene, spesielt Pia og Mads fra Fanteliv, så de ville legge seg tidlig i kveld i håp om at tiden skulle gå fort. Svigermor vurderte plaster og en tabletter for hun tok nå ingen sjanser, tross skipperens forsikringer. Hun ønsket seg også tidlig i seng for å få skjønnhet søvnen.
Utpå morgen døde vinden nesten helt ut, så vi besluttet å hybridseile videre mot Puerto Rico. Vi var spente om vi fikk plass i havnen. Vi var i kontakt med andre langturseilere som lå der, og deres råd var: Ikke ring og spør om plass bare kom. Vi ankom Puerto Rico kl 13:50 og ble møtt av en armada av norske båter. Petter fra Fanteliv ville hjelpe skipperen med å sjekke inn, men ble advart om at de vil si det er fult, men ikke gi deg, det er alltid et håp.

Kanske riktig, det var helt fult og helt umulig å få plass. Kvinnen i resepsjonen begynte å bli litt oppgitt da skipperen kom med flere forslag om hvor det bar mulig å ligge. Petter, som må innså at dette var umulig, gikk ut og ventet men skipperen med hender og kropp fortalte hvor viktig det var å få denne plassen.

Kvinnen satte seg rolig ned og kom med en lang og utførlig forklaring på hvorfor dette var helt umulig. Petter var svært overrasket da skipperen kom ut og fortalte at han hadde fått plass i de neste 8 dagene. Hva i all verden skjedde der inne. Jo, nå skal du høre la skipperen fornøyd ut. For det første har jeg lært at intet er umulig, det tar bare litt lengere tid. Da hun i resepsjonen hadde lagt ut en lang senarie om hvorfor det var umulig. Tenkte skipperen at han kunne briljere litt med spansken sin. Skipperen brukte det eneste ordet han kunne komme på og det var “khe”. Da var hun nesten på gråten av fortvilelse over skipperen manglene forståelse. Hun bladde litt i boken igjen og skipperen var rask med å berømme hennes samarbeids vilje og service innstilling. Hun var faktisk litt sjarmerende der hun satt og gjorde det kunne for å være behjelpelig. Så en råd til dere andre, som har hørt at det er fult, bare kom og men sett av litt tid i resepsjonen.

Svigermor var svært fornøyd med situasjonen, selv om hadde vist litt tendensen til litt rastløshet. Men hva kan en forvente av en kvinne som er født i Bamble og vokst opp i Kragerø. Skipperen er overbevist at her må det være både fant og tater i slekten. Svigermor er så fornøyd at har fredet skipperen for en liten tid framover. Skipperen på sin side er fornøyd med å kunne herje litt med svigermor, hun er et trivelig innslag.

Det er megatrivelig å treffe de andre seilerne igjen, så da så vi det tvingende nødvendig å sosialisere litt utover ettermiddagen. Nå skal vi bruke tiden her, før vi går til Las Palmas