S/Y Ruffino

Tirsdag 16.02 ankom datteren til Tone med barnebarn og mann. Det ble et tårevått gjennsyn. Kjempe moro å se familien igjen! Tone spanderte pizza, før vi dro ut til båten. Klokken hadde blitt nærmere 21.00, så det var på tide å legge seg etter en lang reise. Vi satte seil mot Bequa. Det var mye vind og store bølger. Tok ikke lange stunden før Hege kom opp i kockpitten… Hun hadde kastet opp, og var ikke noe særlig i form. Så var det Espen sin tur og deretter kastet minstemann Jonas, opp i senga (og på Hege). De kastet opp nesten hele natta..Neste morgen staret med et hyl fra Sander, da han fikk vepsestikk i hånda. Da hadde hele familien Grønnern fått sitt
Etter frokosten dro ungene på stranda, og vi fikk sjekket inn. Utpå dagen tok vi taxi til Turtle fram. Kjempefint sted. Her tok de seg av skilpadder som er i ferd med å bli en truet art, siden både eggene og skilpaddene for mange er en god middag. Deretter satte vi kursen mot Tobago Keys.
Vi har vært her før, men denne gang var det en annerledes opplevelse. Stranden var full av stor og små iguaner, og det krydde av skilpadder i vannet. Her ble det dykking og snorkling med skilpaddene. Hege og Espen var imponerte over livet i vannet. Hege svømte nesten på en skilpadde, ble litt forskrekket da den plutselig dukket opp ved siden henne på en halv meters avstand
Vi kontaktet Romeo og bestillte hummermiddag på stranden. Det ble en stor opplevelse for barn og voksne.
Turen gikk videre til Union Island, for å sjekke ut, deretter dro vi til Carriacou.
Det var fredags kveld, så bestemte oss for å spise middag på “Lambi Queen” i Tyrrel Bay. Der det hver fredag er et lokalt band som spiller på tønner (steelband). Utrolig hvor flott det låter! Her fikk ungene møte Ida og Randy. Det ble et gledelig gjennsyn for oss. Neste dag dro vi til Saline. Her ble det strandliv og mye snorkling. På ettermiddagen dro vi ut til White Island for å grille på stranden. Kvelden gikk med til Yatzy og mye skrøning
Søndag nøt vi stranden og snorklet mye. På etter middagen grillet vi på White Island, sammen med Ida og Randy og de lokale. Dette var en annerledes opplevelse for ungene. Her ble konkyler, snegler og krabber lagt på grillen. Tone var tøff og smakte på alt! senere på kvelden skulle Hege og Espen nattdykke. Det var kjempe spennende og litt skummelt. etter en liten stund i vannet fikk de et møte med en Barrakuda. Da skvatt de godt!! Noen minutter senere, så Hege noe flyndreaktig, stort og brunt som leet seg langs havbunnen. Plutselig snudde “vesenet” seg mot dem, og de kunne se det lyse grønt av øynene på “monsteret”, før det satte kursen rett mot dem! Da var de ikke seine om å legge på svøm mot båten. Udyret var en rokke. Da hadde Hege fått nok av nattesnorklingen. De lo godt etterpå.
Mandag sto vi tidelig opp som vanlig. Espen og Stein skulle dykke og Hege og ungene skulle på stranden en liten tur, før vi skulle sette kursen mot Tyrrel Bay. Dykkingen ble en mildt sagt spennende opplevelse for de på land som i vann. Tone skulle følge dykkerne i vannet, men på grunn av store strømninger og bølger i vannet, ble de fort borte. Tone hoppet i vannet, med snorkleutstyr for å prøve å lokalisere oss. Hun fulgte gummibåten som fløt nedover med strømmen. Etter en halv times tid skjønte vi at Tone lette etter oss, så vi gikk opp. Vi hadde lyst til å dykke mere, så vi fortsatte turen videre nedover med strømmen. Vi merket ikke at vi drev så fort avgårde. Tone prøvde å signalisere til oss, men vi så ikke opp, før vi var langt uttpå. Da vi kom oss opp, var det veldig store bølger og sterke strømmninger i vannet for en liten gummibåt. Startet motoren, men glemte tauet, som havnet i propellen… Båten stoppet. Fikk løstnet tauet og startet på turen tilbake til seilbåten. Det tok en halvtimes tid å komme tilbake. Vi hadde sagt til Hege at vi skulle være ute en times tid, så hun var veldig bekymret for hva som hadde skjedd oss. Alt gikk heldigvis bra, og vi kunne reise videre til Tyrrel Bay. Her ble det mere bading og vi besøkte det nye huset til Ida og Randy. Det var moro å se! På kvelde ble det pizza på Turtle.
klokken 07.00 morgenen etter satte vi kursen for St. Luscia. Hadde et badestopp på St. Vincent. Spiste middag og slappet av litt. Turen opp dit gikk kjempefort, snitthastighet på 9 knop. Flott seiling. Da vi dro fra derfra virket det som vinden hadde løyet helt, men der tok vi feil!!! Vi hadde en vindhastighet i over 15 sm. og store sidebølger. Opptil 6 meter høye. Barnebarna (3 og 4 år) satt som tente lys i mørket i cockpitten og fulgte med på bølger, stjerner og månen Heldigvis ble ingen skjøsyke denne gangen! Vi ankom St. Lucsia kl. 00.30, og ankret utenfor Fort Rodney.

Fort Rodney.
Dro ut fra Marinaen og la oss på svai ute i bukta. Tok dinghin inn til brygga ved fort Rodney, som er blitt en naturpark.                                                                                                                                                                                                  Arawak menneskene, de oppprinnelige innføtdte av Pigeon island, var drevet ut av Kariberne rundt år1000  Karibierne levde i grotter langs stranda på øya, og jaktet på fisk, skalldyr, små dyr og fugler. I det 1600s, en Fransk pirat, François le Clerc, brukte Pigeon Island som sin base. Han gjorde en avtale med Kariberne,for at de ikke skulle angripe hans skip.
I 1778, Admiral George Rodney, tok over Pigeon island, og bygde ett fort på den minste av de 2 høydene. Dette fortet ble kjent som Fort Rodney. Rodney bestemte at alle trærne på Pigeon Island skulle hugges ned, for å få bedre sikt. Fra den høyeste toppen, Signal Hill,  hadde da Rodney mulighet til å observere den franske marinen på  Martinique.
De neste årene, bygde Britene ut Pigeon Island med to barakker, spisesal og noen andre bygninger.
I 1782,  seilte Admiral Rodney fra Pigeon Island for å konfrontere den Franske flåten, hvor han seiret i kampene om Saints.
I andre verdendkrig ble også fortet benyttet som en signalstation av Amerikanerne.
Vi gikk først opp til Signal Hill som er den høyeste toppen. Her er det en fantastisk utsikt over omerådet. Omerådet mellom øya og fastlandet ble fylt ut i 1972 og har nå landforbindelse.
Gikk så ned igjen for å så gå opp til fortet. som er ganske godt bevart i forhold til resten av bygningene på omerådet.(Åse og Torgeir kjenner seg sikkert igjen) Veldig fin tur, som tok oss ca. 3 timer. Katerine kom også inn i bukta utpå eftermiddagen og Wilhelm svingte bortom for å hilse på. De hadde noe problemer med noen vant, som vi håper de har fått orden på. Ble tidlig kvelden for vi skulle seile videre til Martinique tidlig neste morgen.
Kom avgårde før det ble lyst og ankom Fort De France på Martinique kl.09.30. Hadde fin vind og brukte 4 timer på overfarten. Ankret opp rett utenfor Fort De France og var midt i sentrum av byen og Karnevalet. Hadde flaks at vi ankom til Karnevalet.Først dro vi inn for å finne custom, for å sjekke inn.Fikk et  veldig dårlig første inntrykk, da ingen forstod engelsk. Helt tragisk.Men fant det til slutt på egenhånd, da vi skulle spørre i en båtbutikk.Gledelig var det at vi hadde kommet til rette plassen.Sjekket oss selv inn vi av data.Fikk også sjekket ut med det samme, fordi vi skulle ut av landet innen 3 døgn. Det er også gratis inn /utsjekking, noe vi aldri har opplevd i Karibien før.