Fort De France Martinique
Vi var heldige/uheldige som ankom øya før det store karnevalet. Morro med masse mennesker både med og uten kostymer. Det negative var at hele byen ble lammet av dette. Vi skulle få besøk tirsdag…..så hva gjør vi????? Bussene gikk ikke og taxien må stoppe ca. 2 km. fra båten. Dette var ikke holdbart da de kommer med 2 små barn og masse bagasje. Fant ut att vi skulle møte de på Le Marine noe som ble en lengre taxitur for dem. vi hadde 
tenkt å møte dem, men da alle busser stod……..
Dagen før vi dro måtte jeg ut å redde noen lokale i en seilebåt. Vi så noe merkelig som kom seilende, så bare bauen på båten og noen som øste for harde livet.(ca. 300m. utenfor der vi lå) Plutselig ble bauen borte og seilet sank sakte ned. Det var 7 barn/undom og 5 voksne og heldigvis hadde barna vester på seg. Tog jolla og dro først masta med seilet og en pers. inn, før jeg 
dro inn båten og de andre. Merkelig at ingen andre reagerte, da vi lå ca. 30 båter på svai der.
Vi hadde hørt at det skulle være billig på Martinique, men dette var feil. Allt var dyrt, utenom brød. Så langt har det vært St. Lucia og Grenada som har hatt de beste og billigste butikkene her i Karibien. På Martinique var det lite hyggelige mennesker, dårlig service og dårlige engelskkunskaper blant de lokale. 
Eneste stedene vi fant hyggelige, servicemindede og engelsktalende var i båtbuttikene. Skal bare til Martinique 1 gang til i livet, det er fordi Hege, Espen, Sander og Jonas må fly hjem derfra. De ankom 16.02. kl 20.00. Skal si det var noen som var glade……
Fort Rodney.
Dro ut fra Marinaen og la oss på svai ute i bukta. Tok dinghin inn til brygga ved fort Rodney, som er blitt en naturpark. 
Arawak menneskene, de oppprinnelige innføtdte av Pigeon island, var drevet ut av Kariberne rundt år1000 Karibierne levde i grotter langs stranda på øya, og jaktet på fisk, skalldyr, små dyr og fugler. I det 1600s, en Fransk pirat, François le Clerc, brukte Pigeon Island som sin base. Han gjorde en avtale med Kariberne,for at de ikke skulle angripe hans skip.
I 1778, Admiral George Rodney, tok over Pigeon island, og bygde ett fort på den minste av de 2 høydene. Dette fortet ble kjent som Fort Rodney. Rodney bestemte at alle trærne på Pigeon Island skulle hugges ned, for å få bedre sikt. Fra den høyeste toppen, Signal Hill, hadde da Rodney mulighet til å observere den franske marinen på Martinique.
De neste årene, bygde Britene ut Pigeon Island med to barakker, spisesal og noen andre bygninger.
I 1782, seilte Admiral Rodney fra Pigeon Island for å konfrontere den Franske flåten, hvor han seiret i kampene om Saints.
I andre verdendkrig ble også fortet benyttet som en signalstation av Amerikanerne.
Vi gikk først opp til Signal Hill som er den høyeste toppen. Her er det en fantastisk utsikt over omerådet. Omerådet mellom øya og fastlandet ble fylt ut i 1972 og har nå landforbindelse.
Gikk så ned igjen for å så gå opp til fortet. som er ganske godt bevart i forhold til resten av bygningene på omerådet.(Åse og Torgeir kjenner seg sikkert igjen) Veldig fin tur, som tok oss ca. 3 timer. Katerine kom også inn i bukta utpå 
eftermiddagen og Wilhelm svingte bortom for å hilse på. De hadde noe problemer med noen vant, som vi håper de har fått orden på. Ble tidlig kvelden for vi skulle seile videre til Martinique tidlig neste morgen.
Kom avgårde før det ble lyst og ankom Fort De France på Martinique kl.09.30. Hadde fin vind og brukte 4 timer på overfarten. Ankret opp rett utenfor Fort De France og var midt i sentrum av byen og Karnevalet. Hadde flaks at vi ankom til Karnevalet.Først dro vi inn for å finne custom, for å sjekke inn.Fikk et veldig dårlig første inntrykk, da ingen forstod engelsk. Helt tragisk.Men fant det til slutt på egenhånd, da vi skulle spørre i en båtbutikk.Gledelig var det at vi hadde kommet til rette plassen.Sjekket oss selv inn vi av data.Fikk også sjekket ut med det samme, fordi vi skulle ut av landet innen 3 døgn. Det er også gratis inn /utsjekking, noe vi aldri har opplevd i Karibien før.
Vi var heldige/uheldige som ankom øya før det store karnevalet. Morro med masse mennesker både med og uten kostymer. Det negative var at hele byen ble lammet av dette. Vi skulle få besøk tirsdag…..så hva gjør vi????? Bussene gikk ikke og taxien må stoppe ca. 2 km. fra båten. Dette var ikke holdbart da de kommer med 2 små barn og masse bagasje. Fant ut att vi skulle møte de på Le Marine noe som ble en lengre taxitur for dem. vi hadde 
tenkt å møte dem, men da alle busser stod……..
dro inn båten og de andre. Merkelig at ingen andre reagerte, da vi lå ca. 30 båter på svai der.
Eneste stedene vi fant hyggelige, servicemindede og engelsktalende var i båtbuttikene. Skal bare til Martinique 1 gang til i livet, det er fordi Hege, Espen, Sander og Jonas må fly hjem derfra. De ankom 16.02. kl 20.00. Skal si det var noen som var glade……
