Tirsdag 16.02 ankom datteren til Tone med barnebarn og mann. Det ble et tårevått gjennsyn. Kjempe moro å se familien igjen! Tone spanderte pizza, før vi dro ut til båten. Klokken hadde blitt nærmere 21.00, så det var på tide å legge seg etter en lang reise. Vi satte seil mot Bequa. Det var mye vind og store bølger. Tok ikke lange stunden før Hege kom opp i kockpitten… Hun hadde kastet opp, og var ikke noe særlig i 
form. Så var det Espen sin tur og 
deretter kastet minstemann Jonas, opp i senga (og på Hege). De kastet opp nesten hele natta..Neste morgen staret med et hyl fra Sander, da han fikk vepsestikk i hånda. Da hadde hele familien Grønnern fått sitt 
Etter frokosten dro ungene på stranda, og vi fikk sjekket inn. Utpå dagen tok vi taxi til Turtle fram. Kjempefint sted. Her tok de seg av skilpadder som er i ferd med å bli en truet art, siden både 
eggene og skilpaddene for mange er en god middag. 
Deretter satte vi kursen mot Tobago Keys.
Vi har vært her før, men denne gang var det en annerledes opplevelse. Stranden var full av stor og små iguaner, og det krydde av skilpadder i vannet. Her ble det dykking og snorkling med skilpaddene. Hege og Espen var imponerte over livet i 
vannet. Hege svømte nesten på en skilpadde, ble 
litt forskrekket da den plutselig dukket opp ved siden henne på en halv meters avstand
Vi kontaktet Romeo og bestillte hummermiddag på stranden. Det ble en stor opplevelse for barn og voksne.
Turen gikk videre til Union Island, for å sjekke ut, deretter dro vi til Carriacou.
Det var fredags kveld, så bestemte oss for å spise middag på “Lambi Queen” i Tyrrel Bay. Der det hver fredag er et lokalt band som spiller på tønner (steelband). Utrolig hvor flott det låter! Her fikk ungene møte Ida og Randy. Det ble et gledelig gjennsyn for oss. Neste dag dro vi til Saline. Her ble det strandliv og mye snorkling. På ettermiddagen dro vi ut til White Island for å grille på stranden. Kvelden gikk med til Yatzy og mye skrøning
Søndag nøt vi stranden og snorklet mye. På etter middagen grillet vi på White Island, sammen med Ida og Randy og de lokale. Dette var en annerledes opplevelse for ungene. Her ble konkyler, snegler og krabber lagt på grillen. Tone var tøff og smakte på alt! senere på kvelden skulle Hege og Espen nattdykke. 
Det var kjempe spennende og litt skummelt. etter en liten stund i vannet fikk de et møte med en Barrakuda. Da skvatt de godt!! Noen minutter senere, så Hege noe flyndreaktig, stort og brunt som leet seg langs havbunnen. Plutselig snudde “vesenet” seg mot dem, og de kunne se det lyse grønt av øynene på “monsteret”, før det satte 
kursen rett mot dem! Da var de ikke seine om å legge på svøm mot båten. Udyret var en rokke. Da hadde Hege fått nok av nattesnorklingen. De lo godt etterpå.
Mandag sto vi tidelig opp som vanlig. Espen og Stein skulle dykke og Hege og ungene skulle på stranden en 
liten tur, før vi skulle sette kursen mot Tyrrel Bay. Dykkingen ble en mildt sagt spennende opplevelse for de på land som i vann. Tone skulle følge dykkerne i vannet, men på grunn av store strømninger og bølger i vannet, ble de fort borte. Tone hoppet i vannet, med 
snorkleutstyr for å prøve å lokalisere oss. Hun fulgte gummibåten som fløt nedover med strømmen. Etter en halv times tid skjønte vi at Tone lette etter oss, så vi gikk opp. Vi hadde lyst til å dykke mere, så vi fortsatte turen videre nedover med strømmen. Vi merket ikke at vi drev så fort avgårde. Tone prøvde å 
signalisere til oss, men vi så ikke opp, før vi var langt uttpå. Da vi kom oss opp, var det veldig store bølger og sterke strømmninger i vannet for en liten gummibåt. Startet motoren, men glemte tauet, som havnet i propellen… Båten stoppet. Fikk løstnet tauet og startet på turen tilbake til seilbåten. Det tok en 
halvtimes tid å komme tilbake. Vi hadde sagt til Hege at vi skulle være ute en times tid, så hun var veldig bekymret for hva som hadde skjedd oss. Alt gikk heldigvis bra, og vi kunne reise videre til Tyrrel Bay. Her ble det mere bading og vi besøkte det nye huset til Ida og Randy. Det var moro å se! På kvelde ble det 
pizza på Turtle.
klokken 07.00 morgenen etter satte vi kursen for St. Luscia. Hadde et badestopp på St. Vincent. Spiste middag og slappet av litt. Turen opp dit gikk kjempefort, snitthastighet på 9 knop. Flott seiling. Da vi dro fra derfra virket det som vinden hadde løyet 
helt, men der tok vi feil!!! Vi hadde en vindhastighet i over 15 sm. og store sidebølger. Opptil 6 meter høye. Barnebarna (3 og 4 år) satt som tente lys i mørket i cockpitten og fulgte med på bølger, stjerner og månen Heldigvis ble ingen skjøsyke denne gangen! Vi ankom St. Lucsia kl. 00.30, og ankret utenfor Fort Rodney.