S/Y Sara

13. mai tok vi farvel med Caribien og Sara båten for nå.
Vi har hatt en fantastisk tid på båten og på turen vår i Europa og i Caribien.
Selv om det noen dager har vært en prøvelse for mor å ha hele familien så tett hver dag (at jeg noen ganger har
hatt lyst å hive hele gjengen over bord:-) så vil vi alltid se tilbake på denne tiden som noe av det beste vi har
opplevd. Vi dro avgårde uten knapt å ha satt en fot på en seilbåt før og har klart oss utrolig bra:-) Sara båten
har vært en nydelig båt å bo på, masse plass og den har oppført seg helt perfekt i all slags vær.
Etter en liten stund mestret skipperen båten som om han aldri skulle gjort annet i sitt liv, og jeg har ikke vært
redd en eneste gang siden vi la fra kai i Frankrike.
Vi har opplevd masse på turen vår, blitt kjent med mange flotte mennesker fra Norge og andre land, og jeg tror
aldri jeg har vært så uthvilt i hele mitt liv:-)

Fra Antigua tok vi fly til London og Woking der Jørn Are bor (fetteren til Stian). Her var vi fra lørdag til
mandag. Fikk sett litt av London, prøvd London Eye og sett fotballkamp på engelsk pub.
Mandag satt vi oss på flyet til Gran Canarian og her er vi nå. Vi blir nok her i mange uker fremover siden
det ikke er så mye for oss å komme hjem til enda:-) Så nå tar vi ferie i ferien og kommer til å ha det helt
supet her. Vi har en flott leilighet (som er Bård og svigermor sin) med alle fasiliteter og basseng rett utenfor
døren. Temperaturen ligger rundt 26 grader noe som passer meg helt ypperlig.

Siden vi nå har lagt båten fra oss blir det ikke flere oppdateringer på bloggen vår.
Takk til alle dere som har fulgt oss i disse månedene. Vi er kjempe stolte over det vi har gjennomført, det er
absolutt å anbefale:-)
Nå skal vi prøve å samle trådene og forberede oss på å komme hjem til Norge.

Siden jeg fremdeles ikke har tlf, så kan jeg treffes på mail: randi.lundin@gmail.com

Randi:-)

Da var det mye hyggeligere å komme til Anguilla. Her er det stille og rolig med noen koselige barer og restauranter
på stranden og jaggu fant ikke skipperen et sted å stranden som viste golf på storskjerm så da var alt bare fin,
fint:-)

Her svømmer det skillpadder rundt båten til min store glede:-)

Vi har blitt kjent med Liv og Lars på ODA og har hatt flere koselige dager og kvelder sammen med dem. Så hyggelig
ble det den ene kvelden at Liv måtte ligge i rekonvalisens et par dager:-)

Rett utenfor oss ligger en flott liten øy som heter Sandy Island. Her har vi vært to ganger. Her er det helt
nydelig med en flott strand, restaurant der man kan få kjøpt grillet hummer, fisk eller kylling. Hengekøyer der
gutta koste seg i skyggen og veldig bra snorkling.

Nå har vi vært her i noen dager og er litt i tvil om hvor vi skal dra videre. Turen nærmer seg slutten og vi
begynner å bli litt lei hvite strender. Jeg kunne godt tenkt meg hotell med basseng:-)
Randi:-)

PS! På det første bildet kan dere kanskje skimte hvalen vi så på vei til Anguilla?

Barbuda er en kjempefin øy med milelange strender. Veldig idyllisk men ikke så mye å se botsett fra sand og hav.
Likevel hadde vi noen kjempefine dager her. Første dagen vi kom tok vi Kjapp inn på stranda og satte kursen mot et hotell
vi hadde lest om som skulle være veldig flott og hyggelig. Hadde selvsagt mine bange anelser om hvor hyggelig det var
mot båtfolk, for i likhet med så mange andre private resorter så har de ikke så lyst å tjene penger.
Nesten ingen gjester så vidt vi kunne se og vi kunne aller nådigst få bestille en drink hvis vi STO ved bardisken og ikke nærmet
oss stolene eller solsengene til hotellets gjester:-( Blæææææ nei takk, så vasket Andreas føttene sine i bassenget (hi,hi) og
da var det takk for oss:-)

Dagen etter bar det inn til “byen” for å få sjekke ut. Her må man ta vanntaxi da øya er delt i to og man kommer ikke mellom med
egen båt. Her traff vi verdens hyggeligste mann som endte med å kjøre oss mellom customs og imigration som befant seg på hver sin
side av “byen”, han reserverte mat til oss (hummer og hamburger) og kjørte oss rundt på øya og viste oss det som var og se.
Ikke mye men det var artig å høre ham fortelle om Barbuda. Dette er en øy Norge kunne lære mye av:-) Hvis noen vil bygge seg ett
hus er det bare å finne seg et stykke land og staret byggingen. Tomtene koster nada, niks null. Ingen betaler skatt og kuer, hester
og esler går fritt rundt i gatene så hvis man har lyst på litt kjøtt, er det bare å ta seg en ku (eller et esel for de som liker
det). Det bor 1500 hundre stk på øya de fleste er barn. Guiden vår hadde gjort sin jobb her, han hadde 12 unger med 12
forskjellige damer, stakkars mann:-) (Egentlig ingentig i forhold til han som viste oss rundt på St Vincent som hadde 25)

Mens vi var å så på den rosa stranden kom det plutselig en hest forbi, som viste seg å være hans som som han brukte i konkurranser,
så fikk Aksel og Andreas seg en ridetur på stranden (Edda bedda tante Elisabeth)

På vei til restauranten stoppet han utenfor huset sitt for å vise oss hele skjell samlingene sin. Han hadde hundrevis både store
og små og alle fikk velge seg hvert sitt.

Så bar det avgårde for å meske oss med hummer:-)

Ellers bare koste vi oss på denne artige øya, badet og fikk skrubbet hele båten under vann.

Nå er vi på St Martin sammen med Irun. Ingen ting å si om det igrunn. Stedet er ikke mye å skryte av men selskapet er supert.
I morgen drar vi til Anguilla.
Randi:-)
 

Tirsdag leide vi bil og fikk oss en heldags tur rundt på øya.
Deilig å gjøre noe annet enn å bade til en forandring.
Vi hadde kart med oss men skilting er ikke det de har brukt mest penger på her så det meste av tiden visste vi ikke hvor vi var, men det spilte jo ingen rolle for vi skulle ingen ting og tid har vi nok av.

Artig å se hvordan folk har det og det virker som de tar bedre vare på husene sine her enn de andre stedene vi har vært. Vi hadde flere små stopp på veien og spiste lunsj i St Johns som er hovedstaden.

På vei tilbake stoppet vi for å spise middag på et sted vi hadde fått anbefalt.

Det var et kjempe fint sted helt nede ved havet men servitøren vi fikk var helt klart på feil hylle i livet og var så sur og lite service innstilt at det bare ble komisk:-)
Vi fikk forhandlet frem spaghetti med tomatsaus til kidsa og pasta med sjømat til de voksne og noen stekte reker til forrett.
Forretten kom sammen med en tallerken som ikke i det hele tatt så ut som spaghetti med tomatsaus. Ja, ja tenkte jeg da er vel dette pasta med sjømat og satte igang å spise. Smakte ikke så mye sjømat (noe som som skulle vise seg å være helt riktig) og det var litt pinlig når den “hyggelige” damen kom med vår mat og gjorde meg oppmerksom på at jeg satt og spiste barna mine sin mat:-) Like greit for de likte det selvsagt ikke siden det var “rare” ting i og slett ikke smakte som tomatsaus:-)
Uff ja så måtte de gå sultne til sengs den kvelden, men JEG VAR METT:-)

Randi:-) 

Etter Marigot May gikk turen videre til Rodney Bay.
Her fikk vi plass på brygge og det var kjempedeilig å endelig ha tilgang til strøm.
Her var vennnene våre fra Brasil på Irun og etter noen dager kom jammen Honningpupp også så da var alle mann
veldig, veldig fornøyd. Storm, Aksel og Andreas flyttet omtrent inn til hverandre så vi kan trygt si at
gjensynsgleden var stor. Vi var også veldig glade for å se igjen Hege og Thomas og det ble mange vinkvelder
og ett par turer på fotball pub. Vi fikk til og med tak i hummer (selv om det ikke var sesong:-) Jeg og Hege
fikk oss noen timer for oss selv inne i “byen” en kveld for å shoppe. Synes vi var veldig fornuftig med et
utbytte på KUN en kjole hver:-)
Ellers var det turer på stranden med Irun og Honningpupp og vi feiret skipperen sin 29 årsdag 7 februar.
Hege og Thomas var barnevakt så vi fikk oss en kjempefin kveld på Indisk restaurant sammen med Daniel og Christin
fra Irun.

Så var det bare å bite i det sure eplet og sette kursen mot Martinique der vi skulle på gjort reparasjonsarbeid
på båten. Vi har utsatt dette så lenge som mulig men nå var det bare å få det overstått. Det var ikke de store
tingene som skulle gjøres men noen småting blir det alltid når noe er nytt og vi måtte få byttet batteriene som var
helt ubrukelige og gjorde livet på anker ganske kjedelig.
Vi ga beskjed i god tid i forveien om at nå var vi klare til å komme og fikk beskjed tilbake om at alt var klart
vi skulle bare ringe når vi nærmet oss havnen. Med Frankrike friskt i minne siden sist vi var der når vi tok
over båten var jeg veldig skeptisk til hele greien og jammen fikk jeg ikke rett. Ca i femtiden ringte vi
havnekontoret og ba om plass. Men neida her var det ingen plass vi kunne prøve igjen dagen etter??????????????
Herlig, herlig, herlig å komme til “Europa” igjen, NOT.

Løsningen ble å legge seg på anker utenfor St.Anne og kjøre inn og ut hver morgen og kveld for reparasjoner.
Humøret steg betraktelig på vei ut igjen til Ste Anne en kveld da vi så at Irun var her også så vi fikk lokket
dem med oss ut til der vi lå så vi kunne være sammen med dem. Irun dro videre mandag 14 februar men vi leide bil
når helgen kom, fant dem igjen og var på veldig hyggelig overnattingsbesøk fra lørdag til søndag.

Tirsdag for to uker siden fikk vi endelig en permanent plass i havnen så vi slipper å kjøre ut og inn hver dag.
Så her ligger vi altså femdeles etter 3 uker og båten er enda ikke ferdig. De har sagt i en uke nå at båten er
ferdig i morgen så det har vi sluttet helt å tro på. Dette er en skikkelig møkka plass, ingen ting å finne på
og bare franskmenn overalt. Og det verste av alt er at de ikke har rompunsh her:-) Få meg tilbake til karibien
STRAKS:-) Egentlig så er det ikke lov til å klage for vi har det jo så utrolig fint på turen vår men det er så
kjedelig å være her, håper vi snart kan dra videre. Kanskje i morgen, kanskje om en uke, hvem vet:-(

Randi:-)