Tobago Cays

«I have a dream a song to sing to help me cope with anything. If you see the wonder of a fairytail you can take the future even if you’ll fail. I belive in angles-something good in everything I see. I belive in angles when I know the time is right for me I cross the street.

Vi har hatt noen fantastiske dager på Tobago Cays hvor vi har ligget for anker rett ut mot Atlanterhavet kun beskyttet av Hore Shoe Reef. Kapteinen hadde akkurat fått ut ankeret da han så en kjemperokke hvorpå han raskt grep dykkemaske og snorkel og kastet seg uti – fisken var raskest gitt men det ble en fin svømmetur:) Da vi var sikre på at båten lå trygt for anker tok vi jolla inn til nærmeste strand for å svømme med skilpadder. Som mange har fortalt oss var det masse fine skilpadder, store og små som var forholdsvis vant til mennesker så vi svømte rundt der sammen. Det var rart å se hvordan de gikk på havbunnen og spiste for så å svømme til overflaten igjen. Jentene prøvde iherdig å ta tak på ryggen til skilpaddene for å få seg en surfetur-men uten helt å lykkes. Gabriel ville ikke være med å snorkle men da vi forklarte ham hvordan vi skulle gjøre det fikk vi ham med. Tillitsfull og med armen rundt mammas nakke la vi ut på en oppdagelsesferd vi ikke hadde sett maken til. Det var mange skilpadder og kråkeboller og koraller og fisk. Gabriel snakket ivrig i snorkelen og slapp innimellom taket i tryggheten for å ta igjen en skilpadde som var på vei til overflaten.

Etter lunsj (man blir nemlig veldig sulten av å bade) la vi ut på en ny oppdagelsesferd. Som en ekte Tarzan/Jane inntok vi jungelen barfot og kun inført badetøy. Vi listet oss rundt for å få en glimt av noen iguaner. Vi så mange og noen ganske så store-merkelige, forhistoriske dyr. Trette og mette av alle opplevelsene hadde vi ikke store problemer med å sovne og planene var klare for neste dag.

Siden vi nå levde i en eventyrverden spiste vi pannekaker til frokost og så la vi voknse ivei ut til revet for å snorkle og se om det var forsvarlig å ta barna med ut senere på dagen. Sammen med de voksne fra Emblem og Barolo hadde vi noen opplevelsesrike timer på revet. Vi så til og med hai! Hans (Barolo) viste vei og det var ganske stilig å se den ligge der på havbunnen og «kulen»  bare ca 2 meter under oss. Konklusjonen ble at dette måtte de eldste barna få oppleve så vi dro tilbake til båten og hentet alle. Denne dagen ble Gabriel en av de eldste og fulgte nesten andektig med på tur ut til revet. Haien lå der fremdeles og alle barna svømte rundt. Henriette gikk så nær hun trude og tok bilder – vi andre holdt oss litt i bakgrunn:)

Tobago Cays må oppleves!