Vi hadde noen fantastiske dager på Virgin Gorda før vi fikk etterlengtet besøk av Thorenfeldtene. Det var helt klart at tante igjen skulle får oppleve dette paradiset…som hun har fortalt om i 20 år:)
Det er på det rene at det har gått 20 lange år siden tante sist var i paradis. Siden den gang har både skulder og køliaki (intern) satt sine spor men tante er fortsatt helt på høyden mentalt. Den 5 mars lander tante atter en gang i sitt ungdoms paradis (denne gang med en tilårskommen ektemann og tre skrikerunger). Familien Hovde møter familien Thorenfeldt på St. Thomas international airport. Gjensynsgleden er stor og det utveksles mange og lange klemmer. En kjapp drosjetur tar hele følget til Frenchtown Harbor der Amor Fati møter oss blankpolert og i ship shape. Øl og mat blir handlet inn og stuet forsvarlig. Etter en del planlegging, innhenting av værdata og intense studier av kart kaster vi loss og seiler ca 0,3 nm før vi slipper anker i en idyllisk liten bukt. Her starter turens første offesielle familiekamp med heng fra spinnakerbom. Andrea vinner kampen for fam. Hovde med utrolige 2:34. Den første natten ble for gjestenes del brukt til å venne seg til båtens ulike lyder og bevegelser og bekjempelse av lett jet lag. Utpå dagen dag 2 startet vi ferden mot Cruz Bay på øya St. John i frisk vind (opp mot 16 m sek). I Cruz Bay ble vi rådet til å fortsette mot Rendevous Bay som skulle være en liten fredelig og lun bukt bare noen få nm unna. Rendevous viste seg å være et idyllisk sted med azurblått vann, fantastisk undervannsliv og flott natur rundt. Det var fantastisk å dykke med skilpadder, rokker og fisk i alle mulige farger. I løpet av 2 dager i rendevous fikk vi med oss en lang gåtur på øya, lokal drosje til Cruz Bay med deilig mat på restaurant i karibisk miljø. Nå var det den engelske delen av Jomfruøyene som stod for tur. I og med at jomfruøyene er delt mellom to nasjoner må det sjekkes ut og inn med pass, visum og hele pakka hver gang en båt forlater og ankommer. Dette medfører mye papirarbeid for skippern. På den engelske siden besøkte vi Tortula og Virgin Gorda. Vi hadde flere netter i flotte naturhavner med rikt dyreliv og flotte omgivelser. På Norman Island så vi en kjempe av en Barracuda som majestetisk fulgte bevegelsene våre uten å egentlig se ut til å bry seg nevneverdig. Det virket som om den visste at den er helt sjef.
Nå ligger vi i St Thomas Harbour siste natten før hjemreise. John har valgt en havn der båtene har en snittstørrelse på 250 fot og Amor Fati med sine 46 fot blir som en jolle. Det har vært en uke full av fine opplevelser og total avslappning. Vi har sett John dykke i familiens avføring for å reparere en tett båtdo. Vi har seilt i slapp bris med bena i vannet og kald øl i handa. Vi har også opplevd en familie som har gått fra å være landkrabber til vannkrabber. Håndtering av båt og navigering går som en drøm. Alle Hovdene har sin faste plass og vet hva som skal gjøres i de fleste situasjoner.
Vi takker for en fantastisk uke og ønsker lykke til videre på turen.
