Blogg

Her går det unna! Ca. 150 nm pr døgn siden vi folot BVI. Det betyr at vi kommer frem natt til mandag. Forutsatt at vinden holder seg, for vi kan ikke basere oss på motoren. Lokket til sjøvannsfilteret sprekker mer og mer, og i dag har jeg tatt det av og limt hele skiten fast i håp om at det skal bli tett. Da får jeg det aldri opp igjen, men regner med å få kjøpt helt nytt sjøvannsfilter når vi kommer til Bermuda. Vi har masse strøm så det er ingen krise. Været er strålende, 5. dag på rad, og det båser 5-7 ms og vi seiler i ca 6-7 knop. De siste 2 dagene har livet ombord igjen vendt tilbake til normalen, og er veldig behagelig.

Det siste døgnet har det også blåst frisk og vært en del sjø. Vinden har ligget på 7-10 ms og bølgehøyden ca.2 meter. Vi har holdt god fart og logget i overkant av 150 nm hver dag siden vi dro. Føret har imidlertid gjort livet ombord litt vanskelig. Det har ikke vært noen morsom opplevelse å sitte med hodet inn i motor rommet for å finne feil på kjølingen under slike forhold. Matlysten har ikke vært helt på topp, så en middag har holdt til to osv. Det er ikke lett å lage mat, vaske opp, skrive blogg når båten krenger 20-30 grader og spretter opp og ned 2 meter med bølgene. Ute har dette medført at vi stadig har blitt dusjet av et salt Atlanterhavsvann som stadig blir kaldere. Det er allerede merkbart at vi er kommet lenger nord. Sjøtemperaturen er ca. 22 grader, mot 28 på BVI, og nattemperaturen tilsier flis og seile jakke. Det er fortsatt veldig deilig og varmt på dagen. I dag er imidlertid forholdene mye mer behagelig. Vi sklir avsted i 6 knop med 5 ms vind. Dette er seilernes svar på påskeføre på havet!!!! Amor Fati ligger rett ved oss, og det er både hyggelig og nyttig. Alt er bra med oss ombord, vi regner med å være fremme på mandag morgen. Jeg tror distansen vi seiler fra Jomfruøyene til Bermuda tilsvarer Lindesnes – Nordkapp, så det er et stykke…….PS Send gjerne en mail til emblem@mailasail.com

Nå er det snart 3 døgn siden vi forlot de Karibiske øyer, og Lene og Cecilie på Las Primas vinket oss farvel med norske flagg ytterst på brygga. Vi har hatt jevn vind mellom 7-9 ms siste døgn, og bølger ca 2 meter. Vinden blåser NØ, og vi har derfor seilt noe vest, for å holde en vindvinkel på 60 grader. Vi har nå seilt 435 nm, og er over halvveis!. Vi har seilt i overkant av 150 nm hvert døgn siden vi dro. Alt er bra med oss ombord, men vi oppdaget at motoren hadde problemer da vi skulle lade igår ettermiddag. Plastlokket på sjøvannsfilteret var sprukket og sugde luft, i tillegg var impelleren gått fullstendig i oppløsning. Morten har limt lokk og byttet impeller, så nå går den ganske bra. Litt lite sjøvann, men det holder til lading. Amor Fati seiler rett ved oss.

I natt har det vært roligere vind og bølger. GPS’en ga ikke signaler en periode i går kveld, men kom heldigvis tilbake igjen etter en halv time. Da var posisjonen vår utenfor Brasil. Vi har heldigvis backup hvis det skjer. Vi seiler sammen med Amor Fati, og det er den eneste båten vi har sett i natt. Ellers har vi en flyvefisk som ligger og angrer på dekk. Alt vel ombord!

Vi dro fra Nanny Cay igår formiddag, etter å ha ventet på at regnværet skulle gi seg. Vi har snart seilt i ett døgn, og alt er vel ombord. Det har blåst mellom 10 og 13 s/m i hele natt, og bølgehøyden er mellom 2 og 3 meter. Vi husker opp og ned, bare å gå på do blir et stort prosjekt. Jørgen og Magnus har inntatt horisontalen og ligger i Jørgens lugar med to nye psp spill 🙂

I dag er det klart for å kaste loss. Har ligget i Nanny Cay marina et par dager nå for de siste klargjøringer. Vi har utsatt avreisen noen dager pga mye vind, men nå ser det bedre ut. Det er meldt, og er fortsatt, en del vind her, men det skal spakne, og etterhvert seiler vi også ut av det. Vi kommer med daglig oppdatering av bloggen på hjemmesiden innen ca. kl. 16 norsk tid.

Etter å ha hatt noen hyggelige dager på Peter Island og Norman Island sammen med Amor Fati, Saga Tiba, Las Primas og Barolo, til og fra, hvor vi har snorklet og Morten har dykket, er vi nå i Road Harbour på Tortrola (BVI) for å klargjøre båt og mannskap for turen hjem. Det innebærer masse innkjøp av proviant og vask og ompakking av alt ombord. Det er viktig å vite hvor alt er pakket bort slik at det er lett å finne når vi er på havet. Det ikke er noe hyggelig å stå med hodet ned under benker for å lete. Vi har samme system som vi brukte på turen fra Grand Canaria. Vi har laget et kart over alle stuerom og dørkrom i båten med beskrivelse av hva som ligger der. Når det gjelder båten har vi skiftet genoa skjøter, reveliner til storseilet og til genoa. Dette er viktige liner som helst ikke skal ryke. Det har også vært en ekspert ombord for å sjekke VHFen. Den virke ok, men jeg synes rekkevidden kunne vært bedre. Han fant ingen spesielle feil, men var enig i at den var litt svak. Da er det vanskelig å begynne og skifte ut deler av anlegget, så vi får se hva vi gjør. Reiseruten hjem er som følger: Avreise BVI ca. 26. april ankomst Bermuda ca. 2. mai. Avreise Bermuda ca. 15 mai ankomst Azorene ca. 27-29 mai. Avreise Azorene ca. 7. juni ankomst Irland etter ca. 10 dager.
I den perioden vi er på havet vil vi motta værmelding på satelitt telefon fra Frivind.no. Vi kan kontaktes på e-mail emblem@mailasail.com eller på tel. 00.88.163.163.1508. Det er veldig hyggelig med mail/telefon på havet!!!! bare ikke send vedlegg. Ellers er det mulig å følge posisjonen vår som sist, ved å klikke på «posisjon» feltetet øverst på hjemmesiden og zoome inn.
I tillegg til dette vil vi delta i et nett / rapporteringssystem som Tempest www.seiltur.no har etablert for de norske båtene som er på vei hjem.

Vi er nå kommet til Anegada, og er da tilbake på B.V.I. Oppholdet på St. Croix ble avsluttet på Buck Island som er en nasjonalpark.

Det er korallrev nesten rundt hele øya. Innenfor revet på østsiden av øya er det merket rute undervann for snorkling. Amerikanere overlater ikke mye til tilfeldighetene! Vi tok oss en tur dit for å dykke.

Det var tindrende klart vann og masse fisk og fargerike koraller. På ettermiddagen, bestemte vi oss for at vi like gjerne kunne bruke kvelden til å seile over til de Britiske Jomfruøyene igjen. Etter en fin tur over med stjerneklar himmel, ankret vi opp ved midnattstid utenfor The Baths. Dagen etter oppdaget vi at Tempest lå noen båter bortenfor oss. Arnt og Sten kom over en tur på morgen kaffe og en prat. Det var hyggelig å se dem igjen. Vi hadde ikke sett dem siden midten av januar!! Om kvelden hadde vi hyggelig besøk av de norske båtene Yr og Tempest. Vi seiler ikke samme rute hjem, og det var derfor siste gang vi så dem på denne turen:-(I dag tok vi farvell med dem, og seilte opp til Anegada.

Anegada stikker bare 28 fot (ca. 8 meter) opp over vannflaten så den er ikke mulig å se før du er ca. en time unna. Anegada skiller seg ut fra de andre høye, frodige, vulkanske jomfruøyene ved at den er lav og ligger på et gigantisk korall rev og har sandstrender rundt hele. Her på Anegada skal det være en stor flokk ville flamingoer. Vi tok jolla inn og leide fire sykler. Vi tenkte at vi kunne kombinere litt trim med en ordontologisk opplevelse. Vi hadde hørt at flamingkuene holdt til inne på øya, ved en kjempestor saltvannsinnsjø/ørken. Vi trillet syklene langs denne innsjøen som var i ferd med å tørke ut. Vi oppdaget raskt en flamingku og den lignet ikke mye på hva vi var blitt fortalt. Vi hadde hørt at de holdt til i store flokker, men vi så dem spredt rundt på veien og flere tuslet rundt en rundkjøring ved havnen. Det var utrolig varmt, og vi holdt på å drukne i kvikksand, og tørste i hjel i samme slengen. Etter en strabasiøs tur ut av denne «sumpen» klarte vi og komme oss til en bar, og senere til en strand.

Endelig var alt som det skulle!!! Kaldt drikke og endeløse hvite sandstrender. Kvelden ble avsluttet med lokal lobster på en strand-restaurant. Anegada er kjent for sitt lobsterfiske, så dette var et «must». I morgen er det bare en uke til vi seiler mot nord /hjemmover mot Bermuda.

Nei vi er ikke i Danmark det bare høres og ser slik ut! Etter en liten tur innom Culebra på vei fra Puerto Rico seilte vi tilbake til St. Thomas.

Etter en sightseeng på øya med taxi og åpen lokal buss, dro vi til vårt «lille paradis», «Honeymoon bay», og hadde påskeaften der.

1. påskedag seilte vi over til St. Croix, som er den største av US Virgin Islands. Vi hadde en kjempe fin seilas over som tok seks timer. Det beste av alt; vindroret fungerte perfekt under hele seilasen! Nå som vi snart skal seile over Atlanteren igjen, er det godt å vite at det virker og at vi har et reserveror. Vi følte oss ganske miljøbevisste med vindror, solceller, vind mølle og seil!

I dag har vi kompenesert det med å leie Jeep og kjørt rundt hele øya. Her var mange trange, bratte, grusete og støvete veier. Det er en frodig øy, med mange «minner» fra den gangen øya var dansk. Her fantes store sukker plantasjer, og det er mye som vitner om fordums storhet.

I Christiansted, hovedstaden, er de fleste hus av murstein som ble fraktet over fra Danmark. Mursteinen ble brukt som ballast på skipene hit. Alle gater har danske navn, og det er rester fra vindmøller på hele øya.

Byen er utrolig sjarmerende, og er ikke «ødelagt» med turistbutikker, som det var litt mange av på St. Thomas. Christiansted beskrives som den vakreste og best bevarte byen i Karibien, og det er vi enige i.

I dag har vi proviantert en del til Atlanterhavs-kryssen. Siden vi hadde bil benyttet vi anledningen til å kjøpe inn tunge varer som vi kunne kjøre helt ned til brygga/jolla. Vi blir her et par dager til ,for å se litt mer av byen Christiansted, og å oppleve øya Buck Island, som er nasjonalpark og et snorkle-paradis.

Etter noen fine dager på Culebra og Culibrita dro vi videre til Vieques, en øy litt sør for Culebra. Deler av øya har vært militært område og brukt av US Navy som skytefelt helt til 2002. Den østlige delen av øya er enda ikke ryddet for eksplosiver, så der gikk vi ikke i land på stranden 🙂 Det står skilt med dødningshoder og bomber på stranden!!

I dag seilte vi til Puerto Rico og ligger nå i Puerto Del Rey som er Karibiens største marina. Her er plass til over 1000 båter. Det en stor overgang i forhold til de relativt lite utbyggede øyene vi har vært på i det siste. Det måtte jo være slik her siden dette er en del av USA. Her kjører marina-ansatte elektriske golfbiler på bryggene og tilbyr skyss for at båtfolket skal slippe å gå. Vi lot oss ikke friste, bortset fra Magnus og Jørgen som fikk seg en liten luftetur i golfbil.

Det er nå over fem uker siden sist vi lå i havn, så det var deilig å legge seg inn til en brygge og «sløse» litt med vannet. Både mannskap, puter og båten fikk seg en dusj, og vi fikk også vasket tøy i vaskemaskinene på land. Vi har ikke fått oss amerikansk «el kontakt», men vi greier oss fortsatt med båtens lading.