Blogg

Torunn kom om bord og Knut mønstret av lørdag 4.9. Det har vært 14 fine dager sammen med Knut om bord, men savnet av Torunn har hele tiden vært der. Godt å ha henne om bord igjen.

Vi gikk ut søndag ved 12-tiden. Satte kursen østover langs kysten i strålende vær, varmt og lite vind. ”Silketur”. Vi hadde lyst til å ligge på svai i en bukt den første natta underveis. Vi tok peiling på La Herradura hvor det lå noen båter på svai da vi kom inn etter å ha gått ca 40 nm. Vi la oss på 8m og la ut 25 m kjetting. Godt feste på sandbunn. Det var noen dønninger fra havet som var noe ubehagelige, men vi regnet med å få sove allikevel. Etter noen timer i cockpit med lykt og rødvin, gikk vi til køys. Vi merket at dønningene økte på.  Slingringen gjorde at vi ikke hadde blund på øya den natta………

Vi startet opp motoren og gikk videre tidlig om morgenen. Flatt hav, sol og bare litt vind. Motorseiling i 62 nm.

Om kvelden gikk vi inn i Aguadulce, en hyggelig liten havn. Vi bestemte oss for å gå tidlig neste morgen da langtidsvarslet hadde vist fint vær med lite vind. Morgenen oppstod med sol og litt vind, nok til å sette seil. Vi hadde planer om å runde Cabo da Gata for å sette kursen nordover mot Cartagena.

Da vi hadde seilt halvveis mot Cabo da Gata hadde vestavinden økt til styrke 14 m/s med store dønninger aktenfra. GOFFY kastet seg ganske ubehagelig fra side til side og det ble besluttet å reve genoa (Torunn bestemte at hele genoa skulle inn og det var lurt). Etter hvert økte vinden til både 15 og 16   m/s samtidig som dønningene slo over cockpit. ”Nødhavn ” sa Torunn. Jeg var enig for vi  visste ikke  hvor lenge vinden ville øke på. Inn med storseilet og på med motor. Da Torunn skulle ta inn storseilet blåste skjøtet av trinsa, storseilet slo og situasjonen så vanskelig ut. Mens vi gikk opp mot vinden tok Torunn på seg sikkerhetsline og gikk frem til masta  for å sveive inn seilet. Før dette fikk hun ordre om å overta roret slik at jeg kunne ta inn seilet. Hun sa NEI, dette skal jeg gjøre. (Ordrenekt ?) Sjøen slo over oss men Torunn mestret brasene og fikk seilet inn. Vindmåleren viste opp mot 17 m/s og restene av frokosten lå slengt rundt i cockpit.

Vi satt kursen for havna i Almeria. På vei innover møtte vi en danske på vei ut med revet seil. Han hadde også en Bavaria, et par fot større enn GOFFY. Da vi endelig kom oss innenfor moloen fikk vi den siste plassen i havna. Det viste seg at det var plassen danskene nettopp hadde forlatt. Rett innenfor moloen lå en gammel kjenning fra Kielerkanalen, norske CASSIOPEIA. En halvtimes tid etter at vi hadde fortøyd kom danskene inn igjen. De hadde også funnet ut at dønninger og vindstyrke opp mor storm var for tøft. På moloen sto to mann fra marinaen og vinket danskene av, slik at de måtte returnere ut i dønningene da havna var full. Snakker om flaks……..(danskene uflaks)  Her ligger vi trygt og venter på at havet skal bli rolig og vinden avta i styrke. Vi blir i hvertfall til i morgen………akkurat nå kl. 1700 blåser det 20,1 m/s i havna. Det var meldt storm i dag sa gutta ombod i CASSAPEIA,  men det visste ikke vi……….

 

PS. På grunn av matrosens elegante takling av brasene i dag, er hun nå oppgradert til 1. styrmann. GRATULERER.

 

VERDEN ER LITEN.

Da vi lå i slusa i Kielerkanalen ble vi liggende bak en annen nordmann (se over) med  CASSIOPEIA, en skøyte. Han skulle seile gjennom Europa på kanalene og ut i Middelhavet. Han hadde ikke kontanter til sluseavgiften inn til Kielerkanalen og lånte defor 50 euro av Torunn.

Pengene skulle hun få tilbake ved neste havn eller senere i Kielerkanalen. Vi mistet imidlertid kontakten. Dette skjedde 19. juli.

7. september treffer vi CASSIOPEIA  i Almeria. Kapteinen var glad han traff oss igjen slik at han kunne få gjort opp med Torunn. De kommer ombord til oss i kveld  med en flaske vin. 

Moralen etter denne dagen er: Stol ikke på langtidsvarsler men sjekk værmeldingen hver morgen.

Torunn i vinden i Almeria

Vi kom til Benalmadena onsdag kveld etter en frisk seilas i retning Afrika for deretter å tørne i retning Spania igjen. Benalmadena ligger like vest for Malaga og er en idyllisk havn som ligger i kanaler mellom gule treetasjes flotte hus. Rundt omkring er det parker med palmer. Vi har inntrykk av å ligge i  noe som ligner på Venedig. Herfra er det bare kort vei til flyplassen (20 euro med taxi), noe som passer fint for både Torunn (matrosen) og (matros/styrmann ?) Knut.

Vi blir her til søndag. Dagene blir benyttet til seiling utover i Midelhavet og langs kysten. I dag hadde vi opptil 8-9 m/s fra sw, noe som gjorde at vi fikk opp ganske bra fart. Ellers er det et yrende liv på «stripa» innerst i «Venedig». Det finnes bl.a. en forretning med bare hvite eksklusive klær som matrosen neppe passerer uten å stikke innom….på lørdag kveld.

Jens Petter: Navnet blir KongSigFu.

                                        

Vi kom til Estepona i går ettermiddag etter en flott dag med lange kryss utenfor kysten. Vi hadde tenkt å ligge en natt på svai, men fant ingen egnet bukt. Vi kom imidlertid inn i en stor fin havn i Estepona hvor vi blir liggende til i morgen. Grunnen til at vi blir liggende litt lenger enn beregnet  er at jeg etter ankomst spylte vann inn gjennom vinduet over kontrollpanelet slik at vi fikk kortslutning. En del stress for å finne feilen og hele kvelden gikk. I dag fikk vi orden på nettet igjen og alt fungerer som det skal. Vi velger å være turister i Estepona i dag. Planen er å seile videre i morgen tidlig samtidig med høyvannet i Gibraltar (kl. 0737). Da får vi medstrøm 1,5 kn i 4 timer før det snur. Det spesielle med Puerto de Estepona er at alle husene i marinaen er malt hvite og blå. Selve hovedhuset er formet som en bryllupskake. Som det står i pilotboka: «Blue building like a towered wedding cake with white icing» Inne på kontoret i denne bygningen var det to pene, hjelpsomme og blide jenter:

Når vi skal seile videre i morgen, kan vi velge mellom flere forskjellige havner oppover kysten i retning Malaga hvor Torunn lørdag igjen mønstrer på og Knut mønstrer av. Vi har først Banus, deretter Marbella, Bajadilla, Cabo Pino, Fuengirola, Punta Negra, Benalmadena og Malaga. Hvilken havn vi velger etter hvert, vil vind og tiden vise…… 

Enda en fin seildag over kanalen. Vi seilte videre nordover Costa del Sol, og havnet til slutt i Puerto de Sotogrande. Under veis så vi igjen flere delfiner rundt båten. Vi unngikk også i dag den største trafikken i stredet. Fikk melding fra Øivind i dag at det var torden, 7 grader og haglbyger i Moss.  Vi har det noe varmere. 

GOFFY i Afrika – utrolig men sant.

Fredag satte vi kursen for Afrika. Det var også da strålende vær med passe seilvind fra sør. Etter en times tid dukket det opp store stimer med delfiner rundt båten. Vi er helt sikre på at det var 50-100 stykker i vannet rundt, foran, bak og under båten. Det var et eventyr. Verken Knut eller jeg har sett så mange delfiner tidligere. Jeg har flere minutters film av delfiner. Vi så også et en delfin svømte i stor fart etter en flyvefisk. Idet flyvefisken måtte lande, var delfinen der med åpen munn. Beviset er på video.

Når vi krysset hovedleden mellom Gibraltar og Afrika var det stor trafikk av store båter. Men som dere vet har vi AIS, noe som førte til at de store båtene så oss og forandret kurs slik at GOFFY kunne fortsette kursen uten å vike for noen………..Etter noen timers seilas la vi til i Ceuta, en hyggelig liten havn. 

Knut lagde treretters middag om bord, se foto.

Vi ble liggende ved siden av et engelsk par som vi hadde truffet tidligere både i Portugal og Spania. De hadde med seg 4 hunder om bord. Som de sa:”Typical British”. De skulle deretter til Gibraltar og så videre oppover østkysten av Spania. Vi møter de sikkert igjen……

I dag har vi bare vært turister i Ceuta. Det er så varmt (like ved Sahara) at vi ikke en eneste gang har stått over ett ”vannhull”. Av og til måtte vi frem med vannslangen på kaia å kjøle oss, se foto.

Når vi først var i Afrika måtte vi kjøpe hver vår ”fez”, se de fine fotografiene av to kjekke eldre menn.

Da vi var i Gibraltar kjøpte Knut en utstoppet apekatt til GOFFY. Den ble behørlig sunget på plass i salongen (”Alltid freidig når du ……seiler osv.) Se foto.

I morgen går vi videre i en eller annen retning som vinden bringer oss, men vi skal skifte mannskap i Malaga neste lørdag.

Til dere som vi vet leser bloggen i dag under hagefesten hos Tone og Svein: Vi skulle gjerne ha vært der sammen med dere, men vi vet at dere har det koselig allikevel. Ta en skål for oss som er forvist til Afrika (sammen med Moland og French). Så skal vi ta en skål (med kaldt vann) for dere som hygger dere i lun sommerkveld med solnedgang over Hurumlandet.   

 

I dag tok vi gondolbanen opp til toppen av ”klippen”. Den er 412 meter og ruver over Gibraltar. På toppen møtte vi apekatter og en fantastisk utsikt over Gibraltar by, Gibraltar Bay, Marokkos kyst og Middelhavet mot Costa del Sol. Etter div. fotoseanser og inntak av fast og flytende føde, bestemte vi oss for å gå til fots ned. Jeg var barfot i sandaler. Knut hadde sokker i lette sko. Vi skulle gå 17 kilometer nedover i solhellinga. Jeg var skeptisk, men hadde utstyrt meg med plaster for sikkerhets skyld. På slutten av ”utforbakken” merket vi begge at musklene i lårene begynte å si ifra at nok er nok. De siste 200 meterne gikk vi trapper, noe som ikke gjorde sitasjonen bedre for lårmusklene.

Men alltid blir vi premiert. Denne gangen i form av et ”vannhull” i ”bunnen” av bakken.

Åhåhå hvor godt det var.

Etter en fantastisk dag gjør det ingenting at lårmusklene antagelig smerter i morgen.

I morgen går ferden videre til ukjent havn. Neste blogg blir lagt ut på nettet lørdag kveld, da vi skulle ha vært på hagefest hos Tone og Svein i Drøbak. Beklager Tone og Svein at vi måtte gi avbud, men jeg vet at dere koser dere uten oss…………..

Foto av to aper, utsikt over klippen og havna hvor GOFFY ligger.

 

Vi gikk fra Barbate kl. 1300 i retning Gibraltar. Sen avreise p.g.a. strømforholdene iflg. ”The sailors Bible”. Vi traff veldig bra slik at vi gikk ut 2 t. før høyvann i Gibraltar. Vi surfet i 10,4 kn. Etter hvert dukket Afrikakysten opp på styrbord side. Vi nærmet oss Tarifa som er Europas sydligste punkt hvor vi passerte kl. 16.15, se div. fotografier. Etter hvert fikk vi vinden bakfra og av og til opp i 14 m/s. Store dønninger og full fart inn i Gibraltar Bay. Vi kalte opp Marin Bay hvor vi hadde tenkt å legge oss. FULLT. Vi ble henvist til Queensway Quay Marina hvor vi heldigvis fikk plass.Vindstyrke 12 m/s inn i havna. Her ligger vi i skrivende stund med hver vår — og hver vår —-.

I kveld skal vi memorere etter en fantastisk opplevelse: Passeringen av Gibraltarstredet i sol, medstrøm og 10 kn. Vi koser oss i havna i 25 + og lett svalende bris.

I morgen skal vi gjøre oss kjent i Gibraltar. 

Kartplotteren idet vi passerte Tarifa med Afrika til styrbord: 

Tarifa i det fjerne og Afrika:  

Vi gikk fra Rota kl. 0930 i frisk vind, sol og varmt vær. Knut tok skuta fint utover, passerte Cadiz og satte kursen på slør videre sørover i retning Gibraltar. Knut følte at han var i sitt rette element, se foto. Etter en stund løyet vinden og genaker ble satt. Sjøen var urolig med en del dønninger, slik at genakeren bare hang og slo. Ned med den og på med motor. På dette tidspunkt var vi på høyde med Sancti-Petri. Vi valgte å gå inn i havna for å ligge der til neste dag. Men for første gang på hele turen med 30-40 havneanløp ble vi møtt med at det ikke var plass verken i marinaen eller i noen bøye. Vi gikk ut igjen og satt kursen mot Barbate, en liten havneby som ligger 35 nm sør for Cadiz.

En del av distansen gikk vi for motor med 2500 omdr. som i stille farvann ville gitt ca 7 kn. På grunn av medstrøm passerte vi 10 kn SOG (Speed Over Ground). Det er rekord for GOFFY. Vi må lese strømkartet nøye før vi går videre mor Gibraltar hvor strømmen er enda sterkere. (Motstrøms vil si under de samme forholdene, 4 kn.)

 

Foto: Knut i sine rette element.

Rota

 

Vi hadde en rolig seilas over fra Cadiz til Rota. Øivind prøvde fiskelykken uten hell selv om seilfarten var fin for dorging, , ca 2 kn. se foto av en dorgende Øivind. Etter en rolig dag  ombord og på stranda, leide vi bil på fredag og kjørte til Sevilla (40 grader) for å se etter barbereren i Sevilla. Øivind som skulle reise hjem til sin kjære Elisabeth på lørdag, ønsket å være nybarbert og nyflidd. Vi kom aldri in i bykjærnen hvor barbereren holder til. Vi orket ikke å parkere og gå ut av bilen i sentrum p.g.a. varmen. Etter å ha inspisert Gelve Marina i utkanten av Sevilla, kjørte vi  12-13 mil ned til Rota igjen.

Lørdag var det tid for mannskapsbytte. Øivind pakket skipssekken, tørket noen tårer og satte seg inn i bilen. Med seg fikk han en gave til Elisabeth. Dette var en kjølebag enten til bruk for kalde drikker, varm mat eller til bruk over hodet på varme dager, jfr. foto av Øivind som lånte den til bruk over hodet. Takk for hyggelige dager Øivind.

Vi kjørte 33 mil gjennom Spania og inn i  Portugal og frem til Faro. (Skulle ikke tro vi var på seiltur ?) Endelig fremme og Øivind vel plassert på flyet, dukket matros og sjøkorpsgutt Knut opp. Med et stort smil om munnen satte han seg inn i bilen og håper at han skal oppleve det han har drømt om lenge. Etter en lang biltur og mye skravling, dukket Rota opp og vi kunne entre skuta ca kl. 2330. Deretter champagne………….

Søndag rolig dag i Rota, lite vind og varmt. Det skal bli deilig å komme ut på sjøen igjen mandag morgen etter at vi har bunkret.

 

Løsning på Quiz:

Vi takker for stor deltagelse, både de som har svart på bloggen, ringt inn, sendt faks eller sendt e-.post.

De til venstre er ekte Ray-Ban (selvfølgelig har kapteinen ekte ting). (Terje W må i skammekroken)

Vinnere: Liven, matrosen, og Knut Sveistrup.

Tre store fruktkurver står og venter på dere om bord i S/Y GOFFY. (Må hentes før frukten blir dårlig)