Blogg

Om morgenen tok vi Jolla en tur ut til Pigeon Island og mammaen fikk sett litt koraller, stein og fine fisker mens far satt i Jolla med Junior, som forøvrig har fått en ny hobby; kaste ting i sjøen…. På vei tilbake (vi snakker her om et par hundre meter) begynnte det å blåse opp. Vel ombord i Pigalopp viste vindmeteret 30 knop fra øst, altså fra land (det var i underkant av 10 knop når vi dro). Det gikk ikke mange minuttene før vi begynnte å dregge (dvs at ankeret ikke holder og dras langs havbunnen)(vi hadde sjekket ankeret – se forrige blogginnlegg)….. Skuta la seg sidelengs i vinden mens vi forberedte å trekke ankeret. Før vi kom så langt hadde ankeret sluppet taket helt. Ingen god følelse! Der fikk jeg vel for å skryte Bruce’n vår opp i skyene (mer…)

Vi forlot Iles Les Saints på en bra vindmelding og hadde en fantastisk slør over det korte havstrekket (+/-8nm) før vi igjen var i ly av Guadeloupe. Det kunne nesten ikke vært bedre – l5-20 knop vind og Pigalopp gjorde i gjennomsnitt 7.5 knop. Jonathan sovnet like etter avgang og begge foreldrene fikk nytt seilasen fra ”brua”. På slike seilaser gjør det ingenting at vi må håndstyre – sola skinnte og havet glitret B-) Med vind fra øst regnet vi med å måtte kjøre litt motor når vi kom i ly av Guadeloupe. Jeg var nede da jeg hørte lyden av seil som ble skiftet og plutselig helte vi mot styrbord istedet for babord. Vinden hadde plutselig skiftet til å bli pålandsvind – mao rett fra vest…. Hm – dette var litt uventet. Ja ja, da fikk vi spart Jern-Erna og de dyrebare dråpene med diesel vi har igjen 🙂 (mer…)

Endelig klarte vi å forlate Marina Bas-du-Fort 🙂 Turen gikk til Iles les Saintes, en liten idyllisk øygruppe tilhørende Guadeloupe. Vi hadde i utgangspunktet tenkt å utforske Marie Galante litt mer men overfarten, om enn kort, ville være med vind og bølger rett i nesen – og det fristet ikke på første seilas på over tre uker. Med 15 knops vind og gode dønninger, begge rett i siden, hadde vi en grei seilas over om enn med noe rulling. Roret føltes bra og vi logget rundt 9 knop på fartsmåleren; litt motstrøm hadde vi så fart over bakken lå på rundt 7.5 knop. Det merktes, med andre ord, godt at Pigalopp hadde fått seg en vask og litt nytt bunnstoff 🙂

 En noe uheldig seiler i Pointe-a-Pitre. (mer…)

Uten manøvreringsmulighet ble vi hentet av to båter og buksert bort til krana på land. Dette hadde de tydeligvis gjort før 🙂

Etter to dagers heftig jobbing, av fire karer, i et trangt stuerom, i over 30 grader var altså endelig roret til Pigalopp forsterket. Jeg må si jeg var noe bekymret når Fred ville ha oss opp på land mens streiken fremdeles pågikk; så for meg at en dag ville streiken hindre Fred og co. eller de som kjører kranen å komme på jobb og så satt vi der da; på land, uten noen mulighet til å seile vår egen sjø. Men Fred beroliget meg med at det ikke ville skje; alle ville stille på jobb når han trengte det. Drivstoff hadde han også fått tak i litt av og karen som fabrikkerte delene i rustfritt stål overnattet hos han til de var ferdige. (mer…)

 Som nevnt finnes det ikke mye spennende i nærområdet så vi fant ut at vi skulle ta beina fatt å gå inn til en båtbutikk som ligger nesten inne i Pointe-a-Pitre – veien vi gikk uken før. Det var litt av et syn som møtte oss like utenfor marinaen; alle søppelkontainere som fantes langs veien, bildekk, gamle ovner, stoler, sofaer og hva de ellers kunne finne var kastet ut i gatene for å sperre trafikken (se bilde over). Bilene måtte kjørte slalåm for å kunne passere. Etter å ha kommet nesten halvveis blir vi stoppet av en orntlig franskmann i en orntlig bil som i klar tekst, først på fransk, så engelsk, ba oss om IKKE å gå videre; snu og gå hjem. Siden beskjeden ikke kunne vært klarere adlød vi uten spørsmål. Vi fikk høre siden av våre finske venner på Meri-Myraaxx at alle butikker hadde vært stengt i byen og folk sloss i gatene osv. (mer…)

Da kommer det endelig en liten oppdatering igjen fra de tre på tur. Vi skriver underveis men har ikke alltid tid eller internett til å laste det opp på 🙂

I over en uke nå, siden sist lørdag, har vi ligget i marina Bas-du-Fort utenfor Pointe-a-Pitre på Guadeloupe og ventet på at vi skal få fikset ror og vanntank. Vi hadde avtale med verkstedet mandag 12te men vi er visstnok på ”Carribien time” her også til tross for at Guadeloupe er fransk. Eieren av verkstedet var først innom i tirsdags kveld for å sjekke tilstanden på roret. Onsdags kveld fikk vi vite at de kanskje vet hvordan det skal fikses. men må diskutere med Beneteau. Når vi sa at vi hadde håpet på å være ferdig til helgen humret han godt….. Torsdag; Beneteau kunne komme tilbake om 6-7uker med et svar…. Dette er ikke godt nok for oss, men heldigvis er det en initiativrik kar vi har med å gjøre her – som har hatt med Beneteau å gjøre før. Vi har sendt inn et forslag på hvordan problemet kan løses og nå venter vi på godkjenning fra Beneteau, forhåpentligvis får vi det i dag, mandag #2 i Guadeloupe…. Men det er ikke en enkel fiks; deler i rustfritt stål må maskineres og det var en kar her torsdag og tok nødvendige mål. Burde ta 3-4 dager med maskinering, sa han – da bør vi vel regne en uke ”Carribean (mer…)

Ca midtveis mellom Dominica og Guadeloupe ligger en liten øy som Columbus kalte opp etter et av skipene sine – Marie Galante – og som nå ennå hører med i de Franske Antillene. Etter en kort seilas i 15 knops vind nesten rett forfra tittet vi først inn i marinaen helt sør på øyen og konstaterte at denne ikke virket spesielt spennende. På vei nordover ble imidlertid dette intrykket endret betraktelig. Øyen er ikke så veldig stor så det var ikke mer en en times tid fra marinaen helt i sør, til havnen vi hadde tenkt oss til for natten helt i nord. Mellom disse to stedene fant vi det vi hadde drømt om – en fantastisk øde, hvit, lang og palmekledd stand hvor det ikke var noen andre båter eller mennesker! Et lite paradis med andre ord. Jo da, det var en sukkerfabrikk rundt nordneset men det ødela ikke gleden av dette funnet. Vi ankret opp og fikk oss en riktig så god lunsj tilberedt ombord – ikke noe mer spennede enn baguetter fra dagen før men smaken var fortreffelig uansett. Vi hadde ikke jolla sjøsatt og «nøyde» oss derfor med et bad i det nydelig fargede og tempererte havet 🙂 Kan det bli bedre?? (mer…)