6. September, den store Bacalao festen

Da skipperen våknet og så ut var det grått og regntungt. Han kom seg opp i cockpiten og så to store kjeler med klippfisk. Nå begynte angsten å melde hos skipperen og hva han hadde stelt i stand. Alle båtene på brygga var invitert, men da var meningen at det ikke skulle regne.

Etter at vi var ferdig med Rikaros skolen, var det tid for handling. Petter fra Fanteliv forbarmet seg, og ville være med å bære hjem de råvarende vi trengte til kvelden fest. Men først måtte vi innom politistasjonen for registrere oss inn i Portugal. Dette tok ca. en time med mye skriving og stempling. Politiet var hyggelig og service vennlig, så da vi forlot stasjonen, for å finne butikk, var vi 2 euro fattigere.

Etter å travet litt rundt fant vi en butikk, som hadde det vi trengte. Det regnet en del da vi kom tilbake i havnen, så vi begynte å tvile litt på opplegget. Vi møtte mange forventningsfulle blikk og kommentarer da vi var tilbake. Med litt rådslaging med Thomas fra Honning Pupp, som ble utpekt av skipperen til å være sjefskokk, ble vi enig om å sette igang.

Vi satte frem råvarende for å komme i gang. Da strømmet det til med folk med drikkevarer og en hjelpene hånd. I løpet av en time med mye latter og litt drikke, sto fire store gryter klar for å settes på. Det ble satt opp et provisorisk telt eller tak på brygga, om det skulle komme regn i løpet av kvelden.

Grytene stå i 75 minutter før vi kunne servere retten. Det sto og satt mange forventningsfulle mennesker på brygga. Tiden gikk fort og så ble herligheten servert. Det ble laget med fire gryter med forskjellige smaker og alle smakte utsøkt.

Martin, som er fra Tyskland med sin kone og en datter på 1,5 år, kunne fortelle historien om klippfisk. Martin hadde lest en bok om klippfisken. Men det var hans første gang at han spiste bacalao.

Skipperen fortalte videre historien om skreien, Lofoten , Portugal, Steinar Henriksen og Skrova. Ikke minst dens lange farefulle ferden nedover europa med klippfisk i lasten på Rikaros. Skipperen sendte en tanke og en takk til Steinar, som lot oss få en slik utsøkt råvare. Det ble også banket litt tørrfisk, for dem som hadde lyst til å smake.

Bacalao festen, som alle hjalp til med ,ble en flott sammenkomst. Skipperen gikk til seng, seint den natten, god og mett. Gav Marit en takk for hun tok dette på strak arm, og var både hjelpsom og overbærende for skipperns mange tiltak.