2. mai, returnerer til St. Martin

Et gammel utrykk sier at en aldri skal seile ut på en fredag, den gjelder fortsatt. Etter nesten 2 døgn seiling oppdaget skipperen at et av vantene på styrbord side var skadet. Skipperen kjente fortvillelsen krype inn i seg og han ble helt tørr i munnen. Den første tanken var å fortsette og legge seg på en veldig konservativ seilføring. Dette kunne nok ha gått bra, men fikk klar anbefaling fra Mads fra Frivind og en seilrigger om å returnere til St. Martin. Skipperen brukte dagen og kjenne på følelsen på at riggen kunne svikte i dårlig vær. Sjansen for at dette skulle gå bra var stor, men etter lang tenkepause, ikke god nok.
Det var etter den daglige sjekken skipperen oppdaget skaden. Den var på vantet som går mellom nederste salingshorn og inn i masten under det øvre salingshornet. Det ble observert 3 kordeler som var røket og nå hadde den bare halve styrken igjen. Hadde noe samtaler med nabo båten Leahnis, som gav råd og trøstende ord. Det føltes tungt å måtte returnere nå som vi hadde kommet så godt i gang.
Nå er vi et døgn unna St. Martin og prøver nå å få noen til å utføre reparasjonen raskest mulig.Skipperen får god assistanse fra Bjørghild på kontoret, som prøve å finne frem til riktig kontakt. Håper at vi er klare for å seile ut igjen på onsdag. Alt vel ombord med skipper.