14. November en uke til Atlanterhavkryss

Vi ligger nå på «Norskebrygga» her i Las Palmas i snart en uke. Vi hadde en flott nattseilas fra Puerto Rico til Las Palmas sist mandag. Vi starter kl. 02:00 og var fremme 7 timer senere. Her var det yrende liv i havna og de fleste norske båtene hadde ankommet allerede. Vi fikk en god mottakelse fra de andre båtene da vi bakket inn til bryggen.
Vi har gått igjen nødvendig sikkerhetstest på båten, skipperen har gått «bananas» på utstyrsiden. Rikaros er nå tapesert av utstyr. Vi er godt i gang med provianteringen og alle rom under dørken er åpnet. Det gjennstår fortsatt en del som må på plass, men han er nå bestemt på at alt er under kontroll.
Den norske gruppen er en samlet gjeng og synes godt i terrenget her nede. De er med på det meste, som blir stelt i stand. For Las Palmas er dette en stor årlig begivenhet. Hele byen er preget av det som skjer her på havnet, det spilles musikk og det foregår noe hele tiden. Det er helt umulig å få med seg alt, og det er sikkert greit. En ser nå på å komme ut på det åpne hav, som en ren befrielse.
Godtod har ofte åpen båt for de andre norske båtene, det har blitt et veldig trivelig samlingspunkt. Den et skip som å regne, selv med nesten alle ombord fra de norske gruppen er det god plass.
Skipperen har nå begynt å se på mer viktige og helt nødvendige ting, som en må ha, før en krysser atlanteren. Her kan nevnes, som feks. en gass grill som nå er monteres på rekka, samt en god del fiskeutstyr. Han har allerede begynt å drømme om all fisken, som vi skal få i atlanteren. Ser for seg nygrillet fisk med alt tilbehør. Skipperfruen har fått et litt oppgitt blikk og har hentydet noen ganger at det etter hvert kunne bli billigere å få flybåren fisk ut til Rikaros. Skipperen er for opptatt til å låne øret til slike ubetenksomme kommentarer, han er derimot er stolt av, at nå har tatt ansvar for å bidra til kosten ombord.
Elise og Daniel er opptatt med skole og andre aktiviteter, som blir arrangert for dem. De fryder seg sammen med de andre barna som er til stede. Daniel,som er lik sin far skipperen, ser frem til noen stille dager ute på sjøen. Mens Elise , som er mer lik sin mor, er nå bekymret for alt det sosiale hun går glipp av når vi skal krysse over Atlanteren.
Den siste uken vil gå med på å få alt på plass, som div. seil, tau, vann, diesel, bensin, mat osv. Vi regner med å få tid til litt «sosialisering» med de andre båtene.