9. Desember, god flyt i Atlanteren

Vi har siste døgn seilt 195 nm og har 445 nm til vi når vårt mål. Vi har fått god fart på båten etter at vi har sprid seilene. Det siste døgnet har vi hatt en gjennomsnitt fart på 8,3 kn. Sjøen er voldsom og humpete. Båten Ellen, som vi prøver å kappseile med, har hele tiden ligget foran oss. På det meste har de ligget opp til 24 nm unna. Skipperen har hele tiden vært bevist hvor de lå hen i forhold til oss, men Ellen hadde ikke noe ide hvordan det lå an med oss. Rikaros får support fra land om de forskjellige båtene,så skipperen er veldig bevist hvordan tilstanden er. Nå har skipperen fått los på Ellen.
Ellen hadde fått fra oss, så lenge vi hadde VHF kontakt, tips og tilbake meldinger om været og de andre båtene. Men skipperen hadde ikke tenkt å ta kontakt før vi var helt i nærheten av Ellen. Når vi lå på høyde med dem, kunne skipperen gratulere dem at de nå hadde en fin plassering totalt og var nr. 4 i deres gruppe. Til slutt meldte vi i fra om at vi nå kom til å passere dem på dette tidspunktet. Skipperen hadde plottet deres AIS så han vister nøyaktig deres fart og kurs. De takket for det og vi så straks på plotteren at de begynte å øke farten og hang på Rikaros som en klegg. Rikaros hadde mer seil å gi på, men ville holde spenningen oppe en stund til. Vi surfet lettere på bølgende en det Ellen gjorde så vi økte distansen sakte og sikkert.
Ellen kom på VHF og erklærte at de ikke greide å holde følge med oss, så vi får se hva morgendagen bringer. Vi ønsket hverandre god natt seiling. Skipperen tror ikke det siste ordet fra Ellen er sagt, for de kommer til å øke seilføringer med en gang det er lyst, så her blir det kamp. Rikaros har fortsatt mye seil å gå på så dette vil bli spennende helt fram til mål.
Vi regner med at vi ankommer ST. Lucia natt til søndag, som den tredje Norske båten etter Godot og Serenity. Vi har da nesten vært tre uker på sjøen og vi alle ser nå fram til å komme i land en tur. Skipperen kan igjen melde om, at alt står bra til med skipper og hans mannskap.