19. Mars, Berbuda, et unødig vakker sted

Vi starten kl. 06:00 den 17. mars for å gå mot Barbuda. Fanteliv var klar til å gå samtidig med oss. Vi snirklet oss ut av området og var nesten kommet ut i åpent hav da vi hørte en sørlandsdialekt, som kom på VHF. Det var Caspara, som lurte på om vi kunne se han på AIS systemet, noe som vi kunne bekrefte, de lå da ca. 2 nm bak oss. Fanteliv var som vanlig rask med å komme i seilingen og skjøt fart fremover. Skipperen øynet nok et kappseilas med Fanteliv.

Fanteliv i godt driv                               Rikaros under seil

Vinden var rundt 10 m/s og ca. 50 gr. fra styrbord.Vi hadde nesten 28 nm opp til Barbuda. Skipperen var nå nesten i ferd med å få tilbake litt av selvbildet da Casbara brøt inn på VHF. Ketil lurte om Fanteliv og Rikaros kunne ta bilde av han i det han skulle passere oss.

Ganske riktig der kom Caspara som et «tog» med fulle seil gjennom bølgende. Skipperen var raskt ute med å få opp mer «klut» for ta nykomlingen. Rikaros fikk litt for mye for mye seil, så den dro seg opp mot vinden. Caspara seilte med god sig forbi oss begge, mens skipperen sto måpene og betraktet det hele.

  Caspara «toger» forbi                 

«Har du tenkt å gi deg» kom det fra skipperfruen. Mangel på svar fortsatte hun, » det er ikke helt likt deg». Skipperen sto nå bare og spekulerte på, hvilken unnskyldning han kunne greie å komme opp med nå.
Vi greide ikke å hente inn Caspara igjen, selv om vi prøvet, men vi slapp heller ikke Fanteliv forbi oss igjen.

Da vi kom frem måtte bare skipperen innom Caspara for å ta båten i nærmere beskuelse. Det var en flott Bavaria 47′ fra rundt år 2000. Ketil smilte lurt da skipperen steg ombord, og han bare kontanterte at dette var perfekt vind for dem. Skipperen kunne bare gratulere for en flott seilas.

         
Barbuda er en øy med ca. 2000 innbyggere og den er 40 meter over havet på det høyeste. Den hadde den lengste og vakreste stranden vi noen gang hadde sett. Den var kritt hvit sand med rosa skjær. Skipperen mente at den var unødig vakker. Barna hadde det helt topp sammen med barna fra Caspara og Fanteliv. Skipperen og skipperefruen tok lang morgentur på stranden. Den er «uendelig» lang og er ikke mulig¨å se noe ende. Stranden er også helt tomt for mennesker, noe som virker utrolig. Skipperfruen var svært fornøyd med å vandre helt alene på en øde men vakker strand. Vi tok oss god tid før vi måtte tilbake til frokost.