Blogg

Øya er delt mellom Franrike(St. Martin) og Nederland(Sint Maarten). Vi ankret først i Philipsburg, som er den Nederlandske hovedstaden på øya.Byen hadde forandret seg litt siden jeg var her i 2001. Spesielt sjøsiden hadde blitt mye flottere. Her er det meste billig, så her skulle det handles nye kameraer. I byen er det 2 lange handlegater. Front street og Back street. I Front street ligger de fleste gullsmeder,spritsjappene, parfymerier og elektro/fotobutikker.  IBack street er det nesten bare klær. Vi skulle ha 2 nye kameraer, så vi var vel innom de fleste som hadde dette. Store prisforskjeller. Vi endte opp med 1 Nikon D5000 og 1 Olympus kompakt undervannskamera.Ca.nok 4.500,- og det er billig. Her er det også  billig alkohol og røyk. 1,4 l. Mount Gay Rum ca. nok 50,-, 1 l. Finlandia nok. 40,- 1 kartong røyk ca.nok 85,-. Var også en tur innom Marigot på den franske delen. Her bunkret vi mat og drikke for den neste mnd. Skal antagelig innom St. Martin (bunkre) som siste stopp før vi seiler over til Azorene. St. Martin har ikke problemer med ferskvann, siden de lager det av saltvann. Vi fyllte vann og diesel, før vi  seilte opp til Anguilla.

Barbuda.Low Bay
Fikk ikke fått ankeret før en Lokal stod å hoiet på stranden. Han greide å selge oss en tur over Lagoonen til hovedstaden Codrington. Det er en stor Lagoone innenfor stranden der vi har ankret. Vi kunne ha dratt jolla over, men syntes det var enklere med taxibåt. Goldi hadde en ganske rask båt, så det gikk ikke mange min. før vi var over. Veldig liten, utstrakt og ren landsby. Gikk en tur  og tittet, før vi spiste kottletlunch i en ganske lokal karibisk restaurante. Mye,god og billig mat. Fikk handlet det vi skulle, før Goldi kjørte oss tilbake. Stranda her er bare fantastisk og 16 miles lang med rosa sand. Dagen etter ble det langtur på stranden og masse bading. Avsluttet strandlivet med noen drinker på Barbuda Outbar. Ble også tid til snorkling på noen rev utenfor. Fantastisk klart vann med masse liv. Eneste nedturen var att vi ikke fikk tatt så mange bilder. Vårt Olympus undervannskamera tok kvelden. Tidligere på dagen hadde Tones kompaktkamera fått litt vann på seg, så dette er også defekt. For 3 uker siden hadde speilrefleksen tatt kvelden, så nå er vi helt  fotokameraer. Videokamera er fremdeles inntakt, så har vi også mobiler med kameraer. Torsdag kom Goldi og hentet oss kl.09.00 og kjørte oss ut til Frigatbird colony. Det tok ca. 15 min.og var fantastisk fin tur i 25 knop. Veldig grunt hele veien, men regnet med att guiden var kjent. Ble kjørt så nærme Fregatfuglene att vi nesten kunne ta på dem. Fregatfuglene kalles luftens herskere, og de har det største vingespenn (kan bli over 2 m.) i forhold til kropsvekt. De lander ikke i sjøen, men tar fisk som er på overflaten, b.l.a. flyvefisk. De er også flinke til å stjele fisk fra andre fugler. Kjørte tilbake til Codrington for å sjekke ut fra The land of Sea and Sun. Dette er den lengste utsjekkingen vi har hatt. Måtte 3 forskjellige steder, og det var langt mellom hver. Hadde vi ikke hatt med Goldi, hadde vi ikke funnet frem. Han regnet med at det snart var ett kontor for ut/innsjekking. Ble så kjørt over lagoonen igjen og takket Goldi for en knallbra tur til frigatebird colony. Vi gikk en tu bort til Lighthouse Bay Resort, som er et lite luxushotel som ligger på stranden. Her koster en liten suite fra 1350 us pr. natt, inkl. mat. Vi har ikke råd til dette, men hadde tenkt å ta en øl, men baren var ikke åpen. Vi gikk bort til Barbuda Outbar hvor vi spiste en laaaang lunch, før vi avsluttet dagen på 2 solsenger. Vi så en kjempefin solnedgang før vi fikk kjempet jolla ut igjen. Veldig store dønninger som rullet innover stranden. Fredag kom det mange seilbåter opp til bukta der vi lå. Var en årlig regatta som gikk fra Antigua. Her hadde vi ligget ganske ensomme, og nå ble det trangt. Mange chartrede båter  med mye uerfarent mannskap. Mange joller som gikk rundt da de skulle inn på stranden. Synd vi ikke hadde kamera. Var oggså en båt som dregget på natten og traff oss. Jeg var raskt oppe og fikk fendret. Ble heldigvis ingen skader.

English Harbour. Antigua the Land of Sun and Sea.
Etter en våt natt på havet og 4 timer søvn. tok vi jolla inn til Nelson`s Dockyard, for å sjekke inn. Det gikk veldig raskt og greit. Nelson`s Dockyard er veldig koselig og de har greid å bevare mye av det gamle. Vi hadde ankret opp helt ytterst i bukta nesten rett under Fort Berkeley
Fort Berkeley bevokter ingangen til Nelson`s Dockyard Og English Harbour. Fortet ble startet bygget i 1704, over 20 år før byggingen av Nelson`s Dockyard ble påbegynt.English Harbour ble brukt som en trygg havn, godt beskyttet mot hardt vær og fiender siden fortet lå ved innløpet.
Det har også vært roing over atlantere. Gale mennesker. Det var både 1 og 2 mans båter. 4 var kommet i land og det var fremdeles 28 igjen der ute. Noen hadde fremdeles over 1000 miles igjen. Raskeste båt hadde brukt 59 døgn. Ikke dårlig. Etter å ha ruslet litt runt og sett på megayachtene her gikk vi over til Falmouth Bay. Det var ikke lange turen, da disse 2 buktene ligger rett ved siden av hverandre. Her var det ennå flere og større yachter.Når vi utpå eftermiddagen var tilbake på Ruffino, kom en gammel kjenning glidene inn mot bukta, Vi har møtt denne «styggpene» yachten i Drøbaksundet og Lisboa. Den var for stor til å komme inn, så den la seg rett utenfor.«Motor Yacht A» er verdens 11. største yacht med en lengde på 119 meter. Båten er designet av Philippe Starck. Det spesielle utseendet har gjort at den har fått økeavnet «verdens styggeste yacht».
«Yacht A» har et mannskap på 42 og plass til 14 passasjerer. To dieselmotorer, hver på drøyt 6000 hestekrefter, sørger for at toppfarten kommer opp i 23 knop.Den er eid av en Russer.
Tirsdag ble en grå og litt våt dag. Gikk opp til Fort Berkeley og så videre en rundtur over fjellet til Falmount Bay.Regnet halve turen. så vi var våte som katter når vi kom tilbake. Onsdag ble det tur med Garbi, vår lokale Rasta guide. Veldig vakker øy med utrulig mange flotte strender.Vi dro til Devil’s Bridge
som ligger på det nordøslige hjørne av øya. Det fikk navnet Devil`s Bridge fordi mange slaver tok livet sitt her. De hoppet ut i den frådene sjøen. Så gikk turen videre til Long Bay, som er en kjempefin strand. Her ble det Lunch og ingen bading, for regnet kom i strie strømmer.Ble en laaang lunch, før vi ble kjørt tilbake. Torsdag skinte endelig solen igjen, og vi hadde en fin seiling runt til Deep Bay. Veldig rolig og vakkert sted. Vi var bare noen få båter i bukta. Lina 4 lå der så det ble litt skravling på stranda dagen etter. Ble også snorkling på ett vrak som ligger midt i bukta her. Litt dårlig sikt i vannet, men vi fikk tatt noen bilder.Vraket Andes var en Britisk Bark under kommando av Kaptein Griffith. Hun sank i Deep Bay 5 juni, 1905. Det hadde tatt fyr i båten. Båten og lasten stod ikke til å redde, men allt mannskap overlevde. Koselig Restaurant inne på stranda, som lå i forbindelse med ett flott hotell som lå litt bakenfor. Det var veldig lite gjester der, så vi hadde nesten hele stranden og restauranten for oss selv, hvor vi spiste Pizza til lunch. Mange pelikaner rett utenfor Restaurante, så de var fint å se de stupe i vannet 3 m. unna.  Ble her 3 netter før vi hadde motoseiling over til Barbuda 15/3.Solen har kommet igjen, men det er dårlig med vind. Det gjør att vi må kjøre motor oftere for å få strøm. Vindgeneratoren produserer veldig lite om dagen. Ankret opp i Low Bay ca. kl.13.00. Ser ut som øya er bare en lang sandstrand. Kjempefint. Vi koser oss.

8/3 Møkkavær
Seilte ut til øyene Petite Terre på eftermiddagen, som bare var en drøy times motorseiling fra St. Francois. Vi gledet oss veldig, da vi hadde hørt så mye fint om disse 2 øyene. Hadde lest at det kunne være vanskelig å komme inn dert hvis det var store dønninger fra nord. Det var nesten ingen vind, og de små dønningene som var kom fra øst. Nærmere vi kom jo mere snudde dønningene mot nord, og større ble de. Innseilingen til øyene er på ca 2,5m, og vi gjorde ett forsøk på å komme inn. Men med dønninger på 3-4 m. var det bare å gi opp. Bestemte oss for nattseiling over til Antigua.(ca.10 timer) Dagen var grå, og det hadde regnet masse på morgenen. Værmeldingen sa det skulle bli klarvær utover kvelden, med litt mere vind. Motorseilte de 3 første timene, så kom vinden, og så kom regnet. Vindstyrke 11-13 sm og regnet bøtta ned i 7 timer. Aldrig trodd at det kunne fossregne sånn i så mange timer. Svarteste og våteste natteseilingen vi har hatt på hele turen. Øyene her nede er sikkert veldig glade for regnet. Overfarten gikk 2 timer raskere enn vi hadde trodd. så vi lå noen timer utenfor Antigua før vi i gryningen seilte inn i English Harbour. Våteste natta vi har opplevd.

Heiste anker kl.05.30. fordi vi ville at barna skulle få en dag til på stranden. Veldig lite vind, så det ble motorseiling og fisking over til Martinique. Fisken kom etter 2 timer og var en Tunfisk. Gikk i drøye 7 knop da den beit på så det var bare å sette motoren i fri, og da ble hastigheten ca. 2 knop. Barna hadde akkurat stått opp så de fikk opplevelsen. Måtte ha hjelp av Espen etter ca. 20 min, da gammern begynte å bli sliten. Opp kom den, og for en fisk. Veldig kompakt konsistens og nesten ingen innmat. Ble partert med en gang, å det ble nesten en bøtte full av ferdig sløyet fisk. Tipper den veide rundt 9,9 kg. Ankom Fort De France ca. 10.30. og ungene fikk sin dag på stranden og nydelig fisk til middag. Sander spiste mer en hadde gjort tidligere på turen. Ble en trist avskjed som vanlig og mor gråt til langt på kveld. Fredag prøvde vi å bunkre diesel og vann før vi dro videre, men fikk bare diesel. Hadde vel igjen 50 l. vann. Hatt problemer med å få vann på de forskellige øyer gr. unormalt lite nedbør. Dro videre til St. Pierre (litt lenger opp på Martinique) som var en trivelig liten by. Var på en liten lokal pub, hvor vi bestilte Rumpunch. Vi var vante med att den inneholder Rum og Juice. Her inneholdt den dårlig hjemmebrent med litt sukker. Men den var billig til å være på Martinique. Hadde fin seiling opp til Dominica neste dag. Vi fisket ikke pga. fryseren er full, og vi har spist fisk i 3 dager. Kom tidlig inn til Portsmouth, og ble møtt av Erick Spagetti i hans båt. Avtalte at han skulle komme bortom etter vi hadde ankret opp. Bestilte tur av han opp Indian River dagen derpå kl. 09.00. Kjempefin tur opp Indian River, det eneste som manglet var apekatter i trærne. Veldig eksotisk. Det var også med noen Engelskmenn med på vår tur, og vi utvekslet erfaringer og tips da de var på vei sør og vi nord. Masse nyttig innf. for oss alle. Tok også en liten tur inn til byen. Ganske koselig men veldig mye søppel. Lå også mange skipsvrak i havne. Ble 3 døgn her, før vi grytidlig satte seil mot The Saintes. Fin og rask (8-9 knop) og ankret opp ved øya Teere Den Haut. Hadde dratt fra fattige Dominica til rike Europa igjen. Teere Den Haut hører til Frankrike og her var allt moderne og rent. Ikke noe søppel i gatene, bare masse turister. Ble her i to døgn før vi seilte over til Guadeloupe. Satte kursen først mot Pointe A Pitre hvor vi endelig fikk tak i vann. Seilte så opp til St. Francois som er ett kjempefint sted. Veldig mye turister her også, men veldig bra aktivitet på de lokale seilerne. Masse Kaitere, vindsurfere og falskjermhoppere. Var innom det lokale fiskemarkedet og det var masse spennende å se. Marinaen her er kjempefin, med mange spennende butikker og restauranter. Vi storkoser oss.  Reiser videre i morgen til  ett lite paradis som er ca. 1,5 t. seiltur unna. Skal vist være nesten like bra som Tobago Kays.

Tirsdag 16.02 ankom datteren til Tone med barnebarn og mann. Det ble et tårevått gjennsyn. Kjempe moro å se familien igjen! Tone spanderte pizza, før vi dro ut til båten. Klokken hadde blitt nærmere 21.00, så det var på tide å legge seg etter en lang reise. Vi satte seil mot Bequa. Det var mye vind og store bølger. Tok ikke lange stunden før Hege kom opp i kockpitten… Hun hadde kastet opp, og var ikke noe særlig i form. Så var det Espen sin tur og deretter kastet minstemann Jonas, opp i senga (og på Hege). De kastet opp nesten hele natta..Neste morgen staret med et hyl fra Sander, da han fikk vepsestikk i hånda. Da hadde hele familien Grønnern fått sitt 🙂
Etter frokosten dro ungene på stranda, og vi fikk sjekket inn. Utpå dagen tok vi taxi til Turtle fram. Kjempefint sted. Her tok de seg av skilpadder som er i ferd med å bli en truet art, siden både eggene og skilpaddene for mange er en god middag. Deretter satte vi kursen mot Tobago Keys.
Vi har vært her før, men denne gang var det en annerledes opplevelse. Stranden var full av stor og små iguaner, og det krydde av skilpadder i vannet. Her ble det dykking og snorkling med skilpaddene. Hege og Espen var imponerte over livet i vannet. Hege svømte nesten på en skilpadde, ble litt forskrekket da den plutselig dukket opp ved siden henne på en halv meters avstand 🙂
Vi kontaktet Romeo og bestillte hummermiddag på stranden. Det ble en stor opplevelse for barn og voksne.
Turen gikk videre til Union Island, for å sjekke ut, deretter dro vi til Carriacou.
Det var fredags kveld, så bestemte oss for å spise middag på «Lambi Queen» i Tyrrel Bay. Der det hver fredag er et lokalt band som spiller på tønner (steelband). Utrolig hvor flott det låter! Her fikk ungene møte Ida og Randy. Det ble et gledelig gjennsyn for oss. Neste dag dro vi til Saline. Her ble det strandliv og mye snorkling. På ettermiddagen dro vi ut til White Island for å grille på stranden. Kvelden gikk med til Yatzy og mye skrøning 🙂
Søndag nøt vi stranden og snorklet mye. På etter middagen grillet vi på White Island, sammen med Ida og Randy og de lokale. Dette var en annerledes opplevelse for ungene. Her ble konkyler, snegler og krabber lagt på grillen. Tone var tøff og smakte på alt! senere på kvelden skulle Hege og Espen nattdykke. Det var kjempe spennende og litt skummelt. etter en liten stund i vannet fikk de et møte med en Barrakuda. Da skvatt de godt!! Noen minutter senere, så Hege noe flyndreaktig, stort og brunt som leet seg langs havbunnen. Plutselig snudde «vesenet» seg mot dem, og de kunne se det lyse grønt av øynene på «monsteret», før det satte kursen rett mot dem! Da var de ikke seine om å legge på svøm mot båten. Udyret var en rokke. Da hadde Hege fått nok av nattesnorklingen. De lo godt etterpå.
Mandag sto vi tidelig opp som vanlig. Espen og Stein skulle dykke og Hege og ungene skulle på stranden en liten tur, før vi skulle sette kursen mot Tyrrel Bay. Dykkingen ble en mildt sagt spennende opplevelse for de på land som i vann. Tone skulle følge dykkerne i vannet, men på grunn av store strømninger og bølger i vannet, ble de fort borte. Tone hoppet i vannet, med snorkleutstyr for å prøve å lokalisere oss. Hun fulgte gummibåten som fløt nedover med strømmen. Etter en halv times tid skjønte vi at Tone lette etter oss, så vi gikk opp. Vi hadde lyst til å dykke mere, så vi fortsatte turen videre nedover med strømmen. Vi merket ikke at vi drev så fort avgårde. Tone prøvde å signalisere til oss, men vi så ikke opp, før vi var langt uttpå. Da vi kom oss opp, var det veldig store bølger og sterke strømmninger i vannet for en liten gummibåt. Startet motoren, men glemte tauet, som havnet i propellen… Båten stoppet. Fikk løstnet tauet og startet på turen tilbake til seilbåten. Det tok en halvtimes tid å komme tilbake. Vi hadde sagt til Hege at vi skulle være ute en times tid, så hun var veldig bekymret for hva som hadde skjedd oss. Alt gikk heldigvis bra, og vi kunne reise videre til Tyrrel Bay. Her ble det mere bading og vi besøkte det nye huset til Ida og Randy. Det var moro å se! På kvelde ble det pizza på Turtle.
klokken 07.00 morgenen etter satte vi kursen for St. Luscia. Hadde et badestopp på St. Vincent. Spiste middag og slappet av litt. Turen opp dit gikk kjempefort, snitthastighet på 9 knop. Flott seiling. Da vi dro fra derfra virket det som vinden hadde løyet helt, men der tok vi feil!!! Vi hadde en vindhastighet i over 15 sm. og store sidebølger. Opptil 6 meter høye. Barnebarna (3 og 4 år) satt som tente lys i mørket i cockpitten og fulgte med på bølger, stjerner og månen 🙂 Heldigvis ble ingen skjøsyke denne gangen! Vi ankom St. Lucsia kl. 00.30, og ankret utenfor Fort Rodney.

Fort De France Martinique
Vi var heldige/uheldige som ankom øya før det store karnevalet. Morro med masse mennesker både med og uten kostymer. Det negative var at hele byen ble lammet av dette. Vi skulle få besøk tirsdag…..så hva gjør vi????? Bussene gikk ikke og taxien må stoppe ca. 2 km. fra båten. Dette var ikke holdbart da de kommer med 2 små barn og masse bagasje. Fant ut att vi skulle møte de på Le Marine noe som ble en lengre taxitur for dem. vi hadde tenkt å møte dem, men da alle busser stod……..
Dagen før vi dro måtte jeg ut å redde noen lokale i en seilebåt. Vi så noe merkelig som kom seilende, så bare bauen på båten og noen som øste for harde livet.(ca. 300m. utenfor der vi lå) Plutselig ble bauen borte og seilet sank sakte ned. Det var 7 barn/undom og 5 voksne og heldigvis hadde barna vester på seg. Tog jolla og dro først masta med seilet og en pers. inn, før jeg dro inn båten og de andre. Merkelig at ingen andre reagerte, da vi lå ca. 30 båter på svai der.
Vi hadde hørt at det skulle være billig på Martinique, men dette var feil. Allt var dyrt, utenom brød. Så langt har det vært St. Lucia og Grenada som har hatt de beste og billigste butikkene her i Karibien. På Martinique var det  lite hyggelige mennesker, dårlig service og dårlige engelskkunskaper blant de lokale. Eneste stedene vi fant hyggelige, servicemindede og engelsktalende var i båtbuttikene. Skal bare til Martinique 1 gang til i livet, det er fordi Hege, Espen, Sander og Jonas må fly hjem derfra. De ankom 16.02. kl 20.00. Skal si det var noen som var glade……

Fort Rodney.
Dro ut fra Marinaen og la oss på svai ute i bukta. Tok dinghin inn til brygga ved fort Rodney, som er blitt en naturpark.                                                                                                                                                                                                  Arawak menneskene, de oppprinnelige innføtdte av Pigeon island, var drevet ut av Kariberne rundt år1000  Karibierne levde i grotter langs stranda på øya, og jaktet på fisk, skalldyr, små dyr og fugler. I det 1600s, en Fransk pirat, François le Clerc, brukte Pigeon Island som sin base. Han gjorde en avtale med Kariberne,for at de ikke skulle angripe hans skip.
I 1778, Admiral George Rodney, tok over Pigeon island, og bygde ett fort på den minste av de 2 høydene. Dette fortet ble kjent som Fort Rodney. Rodney bestemte at alle trærne på Pigeon Island skulle hugges ned, for å få bedre sikt. Fra den høyeste toppen, Signal Hill,  hadde da Rodney mulighet til å observere den franske marinen på  Martinique.
De neste årene, bygde Britene ut Pigeon Island med to barakker, spisesal og noen andre bygninger.
I 1782,  seilte Admiral Rodney fra Pigeon Island for å konfrontere den Franske flåten, hvor han seiret i kampene om Saints.
I andre verdendkrig ble også fortet benyttet som en signalstation av Amerikanerne.
Vi gikk først opp til Signal Hill som er den høyeste toppen. Her er det en fantastisk utsikt over omerådet. Omerådet mellom øya og fastlandet ble fylt ut i 1972 og har nå landforbindelse.
Gikk så ned igjen for å så gå opp til fortet. som er ganske godt bevart i forhold til resten av bygningene på omerådet.(Åse og Torgeir kjenner seg sikkert igjen) Veldig fin tur, som tok oss ca. 3 timer. Katerine kom også inn i bukta utpå eftermiddagen og Wilhelm svingte bortom for å hilse på. De hadde noe problemer med noen vant, som vi håper de har fått orden på. Ble tidlig kvelden for vi skulle seile videre til Martinique tidlig neste morgen.
Kom avgårde før det ble lyst og ankom Fort De France på Martinique kl.09.30. Hadde fin vind og brukte 4 timer på overfarten. Ankret opp rett utenfor Fort De France og var midt i sentrum av byen og Karnevalet. Hadde flaks at vi ankom til Karnevalet.Først dro vi inn for å finne custom, for å sjekke inn.Fikk et  veldig dårlig første inntrykk, da ingen forstod engelsk. Helt tragisk.Men fant det til slutt på egenhånd, da vi skulle spørre i en båtbutikk.Gledelig var det at vi hadde kommet til rette plassen.Sjekket oss selv inn vi av data.Fikk også sjekket ut med det samme, fordi vi skulle ut av landet innen 3 døgn. Det er også gratis inn /utsjekking, noe vi aldri har opplevd i Karibien før.

Trist å ta farvel med Ida og Randy på Carriacou(Savner dere allerede). Hadde bestemt oss for å seile rett opp til Rodney Bay på St. Lucia. Dette ville normalt ta ca. 13-15 timer, noe som bare er en svipptur for oss. Men når vi hadde vært ute i 3 timer, bestemte vi oss for å seile til Admiral Bay på Bequa, som var 3 timer unna.Tror vi har begynt å bli litt late, eller om vi bare er blitt litt Karibiske. Vi hadde drømt om en skikkelig biff etter all kyllingen på Carriacou(fikk ikke tak i rødt kjøtt der). Ble en tur på Devils, hvor vi fikk en knallgod indrefile m/ tilhørende god vin.De hadde også en brukbar Irish. Svensker som eier stedet og de har også en Svensk kokk. Dette var restauranten vi hadde hatt avskjedsmiddag med Lise og Thomas.Ble 2 netter på Bequa. Flatt hav når vi dro videre mot St. Lucia, så det ble mottring. Etter 2 timer sluttet det å komme kjølevann fra motoren, og etter mye feilsøking viste det seg å være en lekasje i eksospotta.Meste av kjølevannet gikk inn i båten. Fikk i gang kjølevannet igjen, så vi kom oss opp til Rodney Bay. Så også haifinner 15m fra båten på turen dit. Fredagen gikk med til å ta ut potta, som sitter veldig kranglete til. Det viste seg at potta var tett, men at det lakk fra en kobling. Denne koblingen må settes på når potta er på plass og man har da bare en rørstuss å stramme på. Fikk det ikke tett før jeg borret 2 hull i rørstussen og tredde inn en skrutrekker til å stramme med. Tone pusset krom, noe hun gjør ganske ofte. Blir veldig fort rust her nede gr. saltet. Lørdag hentet vi den nye motoren til dinghin, og skal si det var forskjell fra 2-15 hk. Kjempemorro, så vi tok dinghin en tur på stranda. Søndag var det å få ut resten av saltvannet lensepumpa ikke hadde fått ut og det ble ca. 70 liter. Så var det å få vasket ut saltrestene med ferskvann. Escape kom også i havn, og ble liggende noen plasser neden for oss. I går var vi først en tur i Castries og handlet taxfree, før vi dro på Treetop Canopy tur sammen med Tom og Thomas fra Escape. Etter ca. 30 minutter med minibuss fra Marinaen var vi oppe i regnskogen. Her ble vi utstyrt med seler og hjelmer før ferden gikk med gondolbane opp til toppen. Så var det en liten spasertur i regnskogen før vi var ved første platform og Ziplinen. Zipline er en Wire man henger på og sklir mellom platformene, som er montert høyt oppe i trærne. Litt skummelt når man står på en platform 30m oppe i et tre og treet svaier litt i vinden.Ble veldig flinke til dette etter hvert.Vi rutsja mellom 10 platformer. Fantastisk opplevelse å sveve der opp mellom trærne. Vi hadde en kjempflink rastaguide som fortalte veldig mye om faunaen i regnskogen og masse om St. Lucia. I dag har vi fått opp stoseilet igjen etter sying av noen sømmer. Tone tok også en tur opp i masta for å sjekke genakerfallet. Tøff jente. Hun har også fått pusset og oljet cockpitbordet, som nå ser ut som nytt. I morgen går ferden videre til Martinique, hvor vi har hørt rykter om at det er karneval. Vi skal også plukke opp nytt mannskap der på tirsdag.

Fin dag med rydding

og leting etter flagg. Hadde lovet Ida ett norsk flagg. Leita i 2 timer før jeg husket hvor det var. Lå under sengen i akterlugaren. Dro til Ida og Randy vede 15.30 tiden. Vi var bedt på middag. De har ett kjempekoselig hus, med utsikt over Paradis Beach og Sandy Island. Randy er kokken og hadde laget nydelig Karibisk mat. Grillet fisk,salat, nydelig pai,gresskarsalat, linser(rastamannen er vege.) og ris. Takk for deilig mat. Så på mange bilder fra Ida og Randy på Langøya. Randy hadde bodd der i hver ferie de siste 5 årene. Han elsker sjø og fiske. 2008 dro han opp 73 kg. fisk. Det meste var Torsk. Avsluttet kvelden på Off the Hook. Shervin som driver Lambi Queen kom å kjørte oss hjem. Han hadde vel ikke drukket mere en en flaske med Rum. Broren hans er Politi på øya, så han blir vel aldri stoppet.