Blogg

13. mai tok vi farvel med Caribien og Sara båten for nå.
Vi har hatt en fantastisk tid på båten og på turen vår i Europa og i Caribien.
Selv om det noen dager har vært en prøvelse for mor å ha hele familien så tett hver dag (at jeg noen ganger har
hatt lyst å hive hele gjengen over bord:-) så vil vi alltid se tilbake på denne tiden som noe av det beste vi har
opplevd. Vi dro avgårde uten knapt å ha satt en fot på en seilbåt før og har klart oss utrolig bra:-) Sara båten
har vært en nydelig båt å bo på, masse plass og den har oppført seg helt perfekt i all slags vær.
Etter en liten stund mestret skipperen båten som om han aldri skulle gjort annet i sitt liv, og jeg har ikke vært
redd en eneste gang siden vi la fra kai i Frankrike.
Vi har opplevd masse på turen vår, blitt kjent med mange flotte mennesker fra Norge og andre land, og jeg tror
aldri jeg har vært så uthvilt i hele mitt liv:-)

Fra Antigua tok vi fly til London og Woking der Jørn Are bor (fetteren til Stian). Her var vi fra lørdag til
mandag. Fikk sett litt av London, prøvd London Eye og sett fotballkamp på engelsk pub.
Mandag satt vi oss på flyet til Gran Canarian og her er vi nå. Vi blir nok her i mange uker fremover siden
det ikke er så mye for oss å komme hjem til enda:-) Så nå tar vi ferie i ferien og kommer til å ha det helt
supet her. Vi har en flott leilighet (som er Bård og svigermor sin) med alle fasiliteter og basseng rett utenfor
døren. Temperaturen ligger rundt 26 grader noe som passer meg helt ypperlig.

Siden vi nå har lagt båten fra oss blir det ikke flere oppdateringer på bloggen vår.
Takk til alle dere som har fulgt oss i disse månedene. Vi er kjempe stolte over det vi har gjennomført, det er
absolutt å anbefale:-)
Nå skal vi prøve å samle trådene og forberede oss på å komme hjem til Norge.

Siden jeg fremdeles ikke har tlf, så kan jeg treffes på mail: randi.lundin@gmail.com

Randi:-)

Da er vi tilbake på St Martin.
Vi dro hit for å se om vi kunne få lurt litt klær og andre ting ombord på noen av de norske båtene som skal seile
tilbake til Norge, og det har vi klart:-) Tre snille båter har tatt hver sin store bag. Leanis, Sprelsk og Oda
tar tilsammen med seg nesten alle tingene våre av betydning, så nå har vi bare litt klær igjen.
Vi har vært på den franske siden og vært litt sammen med Sprelsk og Gaute har vært på overnatting hos Aksel. Nå er
vi tilbake på den nederlanske siden der vi var første gang.

Ellers har vi truffet igjen Torstein fra Tyskland som er kaptein på en stor seilbåt og som nå har tatt seg ekstra
jobb på en slags «dykkebåt» som vi fikk være med på. Vi tok båten ut til et skipsvrak og ble senket ned i en
undervannsheis med dykkerklokke på hodet. Vel nede ble vi ført ut av båten og gikk på bunnen bort til skipsvraket
der vi matet fisker. Veldig moro, litt som å være fisken i akvariet:-) Ikke veldig lett å gå på havbunnen gitt…

Mens mor og far var på havets bunn snorklet Aksel på overflaten:-)

Ellers er det rolige dager som vanlig, skole for Aksel, en og annen happy hour, og middag med Oda før de seilte
mot Norge på onsdag.

I dag har mor bursdag og har fått kake og kaffe på sengen og flere timer alene i båten:-)
Randi:-)

Da var det mye hyggeligere å komme til Anguilla. Her er det stille og rolig med noen koselige barer og restauranter
på stranden og jaggu fant ikke skipperen et sted å stranden som viste golf på storskjerm så da var alt bare fin,
fint:-)

Her svømmer det skillpadder rundt båten til min store glede:-)

Vi har blitt kjent med Liv og Lars på ODA og har hatt flere koselige dager og kvelder sammen med dem. Så hyggelig
ble det den ene kvelden at Liv måtte ligge i rekonvalisens et par dager:-)

Rett utenfor oss ligger en flott liten øy som heter Sandy Island. Her har vi vært to ganger. Her er det helt
nydelig med en flott strand, restaurant der man kan få kjøpt grillet hummer, fisk eller kylling. Hengekøyer der
gutta koste seg i skyggen og veldig bra snorkling.

Nå har vi vært her i noen dager og er litt i tvil om hvor vi skal dra videre. Turen nærmer seg slutten og vi
begynner å bli litt lei hvite strender. Jeg kunne godt tenkt meg hotell med basseng:-)
Randi:-)

PS! På det første bildet kan dere kanskje skimte hvalen vi så på vei til Anguilla?

Vi dro fra Barbuda til St Martin og Simson Bay for å treffe Christin og Daniel på Irun igjen.
Dette skulle være deres side stopp i karibien og vi ville treffe dem igjen en siste gang.
Ikke godt å si om vi ses igjen noen gang, men de har kjøpt leilighet i Miami så det er ikke helt usannsynlig
at vi dra på besøk:-)

St Martin er ikke det flotteste stedet vi har vært på, men vi hadde noen veldig hyggelige dager sammen med Irun.
Randi:-)

Barbuda er en kjempefin øy med milelange strender. Veldig idyllisk men ikke så mye å se botsett fra sand og hav.
Likevel hadde vi noen kjempefine dager her. Første dagen vi kom tok vi Kjapp inn på stranda og satte kursen mot et hotell
vi hadde lest om som skulle være veldig flott og hyggelig. Hadde selvsagt mine bange anelser om hvor hyggelig det var
mot båtfolk, for i likhet med så mange andre private resorter så har de ikke så lyst å tjene penger.
Nesten ingen gjester så vidt vi kunne se og vi kunne aller nådigst få bestille en drink hvis vi STO ved bardisken og ikke nærmet
oss stolene eller solsengene til hotellets gjester:-( Blæææææ nei takk, så vasket Andreas føttene sine i bassenget (hi,hi) og
da var det takk for oss:-)

Dagen etter bar det inn til «byen» for å få sjekke ut. Her må man ta vanntaxi da øya er delt i to og man kommer ikke mellom med
egen båt. Her traff vi verdens hyggeligste mann som endte med å kjøre oss mellom customs og imigration som befant seg på hver sin
side av «byen», han reserverte mat til oss (hummer og hamburger) og kjørte oss rundt på øya og viste oss det som var og se.
Ikke mye men det var artig å høre ham fortelle om Barbuda. Dette er en øy Norge kunne lære mye av:-) Hvis noen vil bygge seg ett
hus er det bare å finne seg et stykke land og staret byggingen. Tomtene koster nada, niks null. Ingen betaler skatt og kuer, hester
og esler går fritt rundt i gatene så hvis man har lyst på litt kjøtt, er det bare å ta seg en ku (eller et esel for de som liker
det). Det bor 1500 hundre stk på øya de fleste er barn. Guiden vår hadde gjort sin jobb her, han hadde 12 unger med 12
forskjellige damer, stakkars mann:-) (Egentlig ingentig i forhold til han som viste oss rundt på St Vincent som hadde 25)

Mens vi var å så på den rosa stranden kom det plutselig en hest forbi, som viste seg å være hans som som han brukte i konkurranser,
så fikk Aksel og Andreas seg en ridetur på stranden (Edda bedda tante Elisabeth)

På vei til restauranten stoppet han utenfor huset sitt for å vise oss hele skjell samlingene sin. Han hadde hundrevis både store
og små og alle fikk velge seg hvert sitt.

Så bar det avgårde for å meske oss med hummer:-)

Ellers bare koste vi oss på denne artige øya, badet og fikk skrubbet hele båten under vann.

Nå er vi på St Martin sammen med Irun. Ingen ting å si om det igrunn. Stedet er ikke mye å skryte av men selskapet er supert.
I morgen drar vi til Anguilla.
Randi:-)
 

Vi er fremdeles på Antigua. Etter nattseiling fra The Saintes kom vi inn til English Harbour på Antigua. Her lå det mange andre norske båter og vi prøde å droppe ankeret her en fem/seks ganger uten hell før vi gikk rundt på andre siden og la oss i Falmouth Harbour, rett utenfor en flott strand. Så bar det rett på land og det var virkelig kjærlighet fra første øyeblikk. Endelig var vi kommet tilbake til det ordentlige karibien. Vi ble her i noen dager før turen gikk videre oppover øya til Jolly Harbour som viste seg å være enda bedre.

Her har vi vært siden, vi bare elsker denne øya og synes dette er den beste plassen vi har vært på.
Folk er super hyggelige, havet er turkist, maten er god og de har et stort supermarked her som har alt.
Vi har til og med funnet et sted som leier ut DVD`er, så store og små har fått sett noen nye filmer:-)
Etter noen dager kom endelig Sprelsk hit også. Aksel har ventet og ventet på å få treffe Gaute igjen og det var stor gjensynsglede når han endelig kom. De har fått badet masse, lekt med lego og Gaute og Thea har vært på overnatting mens de voksne feiret Gunn Hilde sin bursdag.
Andreas som egentlig en imot all «jenting» synes det er helt topp å leke med Thea på 5 år som gjerne er med på lego lek og fekting.
Og endelig har skipperen og gutta fått kjøre vannskuter.

Vi klarer liksom ikke å løsrive oss fra denne plassen, så får vi se når og hvor ferden går videre. Kanskje til Barbuda eller til
St Martin for å treffe Irun igjen, kanskje begge deler, eller kanskje en helt annen plass 🙂

Randi:-)

PS! Bildene ned til basseng bildet med Aksel og Gaute er fra English og Falmouth Harbour, resten er fra Jolly Harbour

Tirsdag leide vi bil og fikk oss en heldags tur rundt på øya.
Deilig å gjøre noe annet enn å bade til en forandring.
Vi hadde kart med oss men skilting er ikke det de har brukt mest penger på her så det meste av tiden visste vi ikke hvor vi var, men det spilte jo ingen rolle for vi skulle ingen ting og tid har vi nok av.

Artig å se hvordan folk har det og det virker som de tar bedre vare på husene sine her enn de andre stedene vi har vært. Vi hadde flere små stopp på veien og spiste lunsj i St Johns som er hovedstaden.

På vei tilbake stoppet vi for å spise middag på et sted vi hadde fått anbefalt.

Det var et kjempe fint sted helt nede ved havet men servitøren vi fikk var helt klart på feil hylle i livet og var så sur og lite service innstilt at det bare ble komisk:-)
Vi fikk forhandlet frem spaghetti med tomatsaus til kidsa og pasta med sjømat til de voksne og noen stekte reker til forrett.
Forretten kom sammen med en tallerken som ikke i det hele tatt så ut som spaghetti med tomatsaus. Ja, ja tenkte jeg da er vel dette pasta med sjømat og satte igang å spise. Smakte ikke så mye sjømat (noe som som skulle vise seg å være helt riktig) og det var litt pinlig når den «hyggelige» damen kom med vår mat og gjorde meg oppmerksom på at jeg satt og spiste barna mine sin mat:-) Like greit for de likte det selvsagt ikke siden det var «rare» ting i og slett ikke smakte som tomatsaus:-)
Uff ja så måtte de gå sultne til sengs den kvelden, men JEG VAR METT:-)

Randi:-) 

Endelig var vi ferdig med reparasjonene på båten. Vi har lagt båten ut for salg hos en agent på Martinique og har hatt et par fra
Paris på visning som er veldig interessert i båten. De skal gi svar innen neste onsdag så vi krysser alt vi har for at de vil ha
båten. Da blir det overtagelse i mai og neste fly til THAILAND:-)

Vi bestemte oss for å ta en lang tur videre fra Martinique direkte til The Saintes. Vi dro kl 14 og var fremme neste morgen i syv
tiden. Kjempe fin natt seilas i medvind og stjerneklar himmel:-)

Dette er en koselig liten øy, vi ligger på anker og gutta bader og koser seg.

I morgen drar vi videre til Antigua for en ukes tid før vi setter kursen sørover igjen.

Randi:-)

Plutselig bestemte vi oss for å gå til Antigua men en gang, så vi tok nok en natt seiling og nå er vi her:-)

Kom i går her er det topp:-)

Etter Marigot May gikk turen videre til Rodney Bay.
Her fikk vi plass på brygge og det var kjempedeilig å endelig ha tilgang til strøm.
Her var vennnene våre fra Brasil på Irun og etter noen dager kom jammen Honningpupp også så da var alle mann
veldig, veldig fornøyd. Storm, Aksel og Andreas flyttet omtrent inn til hverandre så vi kan trygt si at
gjensynsgleden var stor. Vi var også veldig glade for å se igjen Hege og Thomas og det ble mange vinkvelder
og ett par turer på fotball pub. Vi fikk til og med tak i hummer (selv om det ikke var sesong:-) Jeg og Hege
fikk oss noen timer for oss selv inne i «byen» en kveld for å shoppe. Synes vi var veldig fornuftig med et
utbytte på KUN en kjole hver:-)
Ellers var det turer på stranden med Irun og Honningpupp og vi feiret skipperen sin 29 årsdag 7 februar.
Hege og Thomas var barnevakt så vi fikk oss en kjempefin kveld på Indisk restaurant sammen med Daniel og Christin
fra Irun.

Så var det bare å bite i det sure eplet og sette kursen mot Martinique der vi skulle på gjort reparasjonsarbeid
på båten. Vi har utsatt dette så lenge som mulig men nå var det bare å få det overstått. Det var ikke de store
tingene som skulle gjøres men noen småting blir det alltid når noe er nytt og vi måtte få byttet batteriene som var
helt ubrukelige og gjorde livet på anker ganske kjedelig.
Vi ga beskjed i god tid i forveien om at nå var vi klare til å komme og fikk beskjed tilbake om at alt var klart
vi skulle bare ringe når vi nærmet oss havnen. Med Frankrike friskt i minne siden sist vi var der når vi tok
over båten var jeg veldig skeptisk til hele greien og jammen fikk jeg ikke rett. Ca i femtiden ringte vi
havnekontoret og ba om plass. Men neida her var det ingen plass vi kunne prøve igjen dagen etter??????????????
Herlig, herlig, herlig å komme til «Europa» igjen, NOT.

Løsningen ble å legge seg på anker utenfor St.Anne og kjøre inn og ut hver morgen og kveld for reparasjoner.
Humøret steg betraktelig på vei ut igjen til Ste Anne en kveld da vi så at Irun var her også så vi fikk lokket
dem med oss ut til der vi lå så vi kunne være sammen med dem. Irun dro videre mandag 14 februar men vi leide bil
når helgen kom, fant dem igjen og var på veldig hyggelig overnattingsbesøk fra lørdag til søndag.

Tirsdag for to uker siden fikk vi endelig en permanent plass i havnen så vi slipper å kjøre ut og inn hver dag.
Så her ligger vi altså femdeles etter 3 uker og båten er enda ikke ferdig. De har sagt i en uke nå at båten er
ferdig i morgen så det har vi sluttet helt å tro på. Dette er en skikkelig møkka plass, ingen ting å finne på
og bare franskmenn overalt. Og det verste av alt er at de ikke har rompunsh her:-) Få meg tilbake til karibien
STRAKS:-) Egentlig så er det ikke lov til å klage for vi har det jo så utrolig fint på turen vår men det er så
kjedelig å være her, håper vi snart kan dra videre. Kanskje i morgen, kanskje om en uke, hvem vet:-(

Randi:-)  

Ikke før hadde vi sagt hade til Elisabeth før en umisskjennelig stemme hørtes på båten.
Jaggu sto ikke Mona og Maria plutselig på på dekk til kjempestor overrakelse for alle oss andre (bortsett fra skipperen)
Skrik og skrål jallet over hele bukta, gledes tårene rant. Dette var stoooor stas for skipperfrua:-) Fytti katta for en super kul
overraskelse. Mona hadde fått karibien tur i bursdagsgave av Håkon og nå var de kommet på 9 dagers besøk.
Vi har forflyttet oss en del på de dagene de har vært hos oss men det skjer ikke like mye på hver plass så jeg tar en samle
blogg på de ulike plassene og legger ut seperate bilder for hver plass.

Fra 18. til 20. januar holdt vil oss i St. Vincent. Strandliv, deilig middag på Frensh Veranda og proviantering før vi dro videre.

Fra 20. til 22. januar var vi i Buccament Bay. Her lå vi helt alene for anker. Kidsa badet fra båten sånn ca hver halv time:-). Vi
var en tur med Kjapp i nabo bukta Petit Byahau. Her var det kjempe fint å snorkle og vi fikk servert deilig god mat av noen lokale
som hadde piknik på stranden. Til og med Andreas snorklet som om han aldri skulle gjort annet. Han stor koste seg og pratet i vei
gjennom snorkelen om alle fiskene og krabbene han så. Utrolig kult at han er blitt så trygg i vannet.
På vei tilbake stoppet vi på en flott resort der vi som vanlig var «hjertelig velkommen» så lenge vi ikke nærmet oss
solstolene. Vi fikk lurt til oss tre rom punsh, før vi fikk beskjed om at vi nok ikke kunne få lov å kjøpe hverken mat eller drikke
siden vi ikke bodde der. Herlig forretnings ide gitt.

Fra 22. til 24. januar var vi i Wallilabou. Dette stedet er kjent for innspillingen av Pirates of the Caribbean. Kult sted der vi
kunne kjenne igjen ting fra filmen og der de hadde bilder fra filminnspillingen og pirat klær som kidsa kunne kle seg ut i.
Litt mas med alle små båtene som stadig hang rundt oss og skulle selge oss ting. Ikke for meg da, for alle trodde at Mona var
sjefen så jeg trenget ikke å ta stilling til en eneste ting:-) Her ble vi også kjent med Christin og Daniel fra Brasil som er på en
to års seilas i en liten rød seilbåt sammen med skipshunden Herman.

På kvelden den 24. januar var det på tide å ta farvel med St. Vincent og sette kursen mot St. Lucia. Vi bestemte oss for å seile på
natten sånn at kidsa kunne sove. Den faste besetningen ombord hadde en fin tur over havet. Gutta sov som steiner hele natten og jeg
og Stian holdt vakt. Besøket synes nok det var litt mye bølger og bråk i båten som følge av det, men var ved godt mot når vi kom
frem om morningen til The Pitons. Veldig idyllisk sted som dessverre regnet litt bort for oss. Nydelig strand og et staselig
hotell, men vi fikk ikke tatt i bruk stranden siden det regnet hele dagen. Vi ble bare her i en dag før vi gikk videre til
Marigot Bay og her er vi nå. Her det veldig hyggelig så her blir vi nok en ukes tid (kanskje:)

Nå er vi helt alene på båten etter å ha tatt ett tåredryppende farvel med Mona og Maria. Vi har ikke vært alene siden oktober så
det tror jeg blir helt ok:-)

Randi:-)

PS! Skal si du er blitt en reser på blogging mamma. Kjempekoselig å få oppdateringer på livet i Bergen. Stooor klem:-)
Tusen takk til pappa og Anne Kristin for filmer til kidsa og bok til mor. Super timing, var på min siste bok. Stooor klem:-) <p style=»clear: left»> </p>