Escape

Posisjon 40:08.851N 8:51.608W

Fiskepinner, men ikke til middag.

Derimot er hele havet dekket av disse “fiskepinnene” som vi kaller de. En stang på snaue metern med et flagg i toppen som markerer at det er fiskeredskaper under havoverflaten. En av de norske båtene som frekventerer Portugal kysten i disse dager fikk en fulltreffer under motorseiling. Motoren kvalte seg, og det var på med dykkemaske. Hele pinnen, som var av plast, og en del tau hadde surret seg fast i propellen. Etter noen dykk var alt i orden igjen.
Vi forlot Aveiro i grålysningen, sånn i 1030 tiden, med kurs for Figuero Da Foz. Vi hadde fått tips om at havna var dyr, og det stemte. I Porto (Leixos) betalte vi 22 euro. I Fig. Foz skulle de ha 36euro uten internett og en værmelding som var to og en halv uke gammel. Vi tok det opp med turistkontoret og de skulle rpportere det videre.
Turen ned var av det hyggelige slaget . Motorseiling i 2ms til å begynne med. Etterhvert ble det å kjøre genakeren som spinaker, men det fungerer ikke helt bra i lite vind og dønninger. Sjøen var absolutt ikke sjenerende, men nå har vi jo også blitt ganske tilvendt da. Genakeren er for smal øverst slik at den ikke fanger vind der oppe. Det gjør den ustabil. Etterhvert gikk vi over til storseil og spridd genua. Vinden tok seg opp noe, og vi cruiset avgårde i 6 knop i 5-7sm. Underveis stoppet vi helt og badet i det ikke helt varme vannet (16-17 grader). Solen skinte og vi fikk snart igjen varmen. Det ble varm lunsj med kald Kava i ettermiddagssola. 1600 svingte vi inn i havna, og ble tilropt fra kaia. En official stod i døra på en bygning og pekte ned på føttene sine. Vi regnet med at han ville ha besøk av oss, og vi la til på brygga nedenfor kontoret. Det blåste litt fralandsvind, og vi hadde godt trengt litt hjelp til å få i land noen trosser, men de tre apeklattene i uniform leet ikke på en finger. Nå gikk det hele greit, men da jeg fortalte de at det er grei kotyme å hjelpe til i slike situasjoner, fikk jeg til svar at de ikke var marina personell ! De spurte etter ship-paper, men klarte ikke å svare da jeg spurte om hva slags ship-paper de ville ha (en liten lek jeg pleier å leke med disse gutta). Jeg foreslo nasjonalitetsbeviset, og det var greit. Så var det de vanlige spørsmålene om hvor mange motorer båten hadde, hvor mange master (båten lå utenfor kontoret) og hvor vi kom fra og hvor vi skulle. Alt dette er bare tull selvsagt. Det vet alt om oss. de sitter faktisk med lister som viser hvilke båter som forventes inn til hvilken tid. Dette er noe som henger igjen fra diktatortiden, samt antakeligvis et sysselsettingsbehov innen etaten. Vi ble tilvist plass, og like etter var vi fortøyd. Når jeg snudde meg på vei fra kontoret så så jeg at det faktisk stod “Marina Office” over kontordøra. Det er enda et marinakontor i den andre enden. Det er her man får lov til å avhende pengene sine, hvis da de ansatte finner det opportunt å være på jobb. Det var det ikke, hverken når vi forlot området og heller ikke når vi kom senere på kvelden. Vi måtte klatre over porten for å komme inn.
Vel inne i byen gikk vi en tur for å finne en butikk, men siden det var sømndag var alt stengt. Det er rent og pent overalt, og bygningene er velholdt. Likeså veiene og alle offentlige bygninger. EU-penger har gjort underverker her. Kanskje vi kan få ryddet litt opp i Oslo hvis vi melder oss inn ?
Nede på stranden var det et stort arrangement. Det var kåring av bilstereoer og styling av småbiler. Det stod et par hundre biler parkert med bakluka oppe slik at man kunne beundre basskassene og utstyret. Jeg så anlegg som sikkert var verdt flere ganger selve bilen.
Byen, eller strandpromenaden, virket litt “steril” men som sagt, rent og pent overalt. Vi ruslet tilbake opp i byen og gikk innom en gammel liten borg. Dessverre var det ingen skilt på engelsk som fortalt noe om historien. Vel oppe i byen fant vi en resraurant som damen i turistkontoret hadde anbefalt. Den heter Casserole 1. NB! NB! Det ligger en annen restaurant som heter Casserole “et-eller-annet” hvor vi først var på vei inn. Restauranten minnet en del om østersbaren under Grand Central Terminal i New York med buede velvinger og mosaikk. Vi bestilte torskegryte og reker i hvitløkssaus. Det var full klaff. Gryten var laget på tørket torsk med hjemmelavet Hollandaise saus og potetskiver. Fantastisk godt. Rekene var av typen XXL i en himmelsk saus. Til forret fikk vi uten å spørre blåskjell med løk og marinade, varmt brød og diverse pateer.
Ombord og tidlig til sengs. Vi hadde funnet et marked vi ville besøke tidlig før avreise.
Ut fra Escape