Escape

Posisjon 55:37.651N 6:11.294W

Laphroaig, Lagavulin og Ardbeg

De som ikke drar kjensel på disse navnene er å anse som ikke-troende…
For oss andre er dette selve himmelriket når det gjelder Single Malt. For de som ennå ikke henger med er det bare å sjekke www.disney.com eller andre barnslige sider.
For de som ennå henger med, snakker vi selvsagt om MENNS pilgrimsferd til Whiskey øyene i vest. Islay er i så måte i en særdeles viktig posisjon, hvor man finner de 3 store innen gangavstand. Ikke rart skippern ble våt i øynene og litt sjelven i stemmen når skuta stevnet forbi disse gigantene når det gjelder ublandet fløtewhiskey……(her må han gjøre en liten kunstpause for å hente seg inn igjen)….
Både Ardbeg, Lagavulin og Laphroaig har krittvite bygninger påmalt sitt merkenavn godt synlig fra havet fordi man i tidligere tider gjerne ønsket at utskipningsbåtene landet ved riktig destilleri(pga tåke og regn ble bildene dårlige). Og det skulle vi gjerne ha gjort også, hadde det ikke vært for det grunne farvannet. Vi fant derimot en brygge i marinaen i byen Port Ellen, som også hadde et destilleri i tidligere tider. Det er dessverre nedlagt, som så mange andre små familiedrevne destillerier. I et skikkelig møkkavær la vi til med hjelp fra fellow-yachtsmen.
Vi dro opp i byen og handlet litt på den lokale SPAR butikken, som ikke aksepterte kredittkort fra MASTERCARD. Ombord for å hente VISA, og videre til PUBS (som i : “til fjells”). Vi så bronsekampen til noen brune, og dro tidlig ombord for å spise på Roy sitt fenalår. NAM NAM.
I dag var vi tidlig oppe og Sus og jeg ruslet bort til Laphroaig. Det viste seg at vi misset omvisningen med 15 min. Damen der booket oss inn på 1400 visningen, og ringte og bestilte omvisning for oss på Ardbeg i mellomtiden. Taxi bort, og litt bruk av plastikk i butikken før omvisningen. Det var selvsagt smaksprøver og en inngående innføring i den edle kunsten å brygge Whiskey. Det er bare 3 ingredienser i whiskey; barley(korn fra bygg tror jeg), vann og gjær. Malt er resultatet når man lar kornet begynne å gjære, men avbryter prosessen med tørking etter 6 dager. Da har kornet såvidt begynt å spire, men man er mest interesert i å skille ut sukkeret. Etter tørkingen som gjøres med å brenne torv å la røyken passere malten (som det nå heter), blandes malten med vann og gjær. Resten er såre enkelt. Man lar gjæren gå ut (ca. 50 timer) så svir man av brygget i et destilleriapparat et par ganger, lagrer det hele i tønner en 10-20 år og tapper det så på flasker.
Vi spiste lunsj på Ardbeg, det beste måltidet jeg har hatt på de britiske øyer. Lam med råstekte poteter og en-eller-annen søt grønnsak.
Taxi tilbake til Laphroaig, men med en liten stopp på Lagavulin med innkjøp av “souvenirer”
SÅ, den store opplevelsen. Omvisning på Laphroaig. Fantastisk. De produserer 2.5 mil liter i året, og de har endelig begynt å produsere Cask Strength igjen. Etter mange års opphold begynte de for to år siden å sende ut ublandet fludium på ca. 57%. Fantastisk smak, men vær varsom…
Jeg ble medlem av Friends of Laphroaig for et par år siden, og innehar et skjøte som viser at jeg eier en fot land på området til bryggeriet. Når man besøker dette stedet får man ett lite flagg (norsk for oss) og beskjed om hvordan man finner “plot’en” sin. Når man så har gjort det, kan man innkreve leie av bryggeriet for bruk av ens tomt. Leien betales selvsagt med en liten flaske whiskey; Quarter Cask.
Nå erre snart VM-finale.
Ut fra Escape