S/Y Goffy

Tirsdag 7.9. gikk vi fra Almeria kl. 0950. Store dønninger fra vest etter gårsdagens storm. Vindstyrke 5-7 m/s fra sør. Motor til vi hadde rundet Cabo de Gata og satt kursen nordover i vindstyrke 8-12 m/s. Vind og dønninger akter. Vi hadde planer om å komme til Santa Pola i løpet av torsdagen. Vi seilte og gikk for motor hele dagen og gikk inn i Cartagena kl. 23 etter 104 nm. Sent i havn, men det ble allikevel ost og rødvin i cockpit før vi la oss.

Etter frokost neste dag gikk vi ut av havna for å fortsette de siste 50 nm til Santa Pola. Plutselig begynte hele båten å riste og motoren skalv. Jeg slo av motoren med en gang. Hva skjer ? Startet igjen, men motoren bråkte og det var umulig å få koblet inn gir. Slo av motoren og  lot båten drive. Jeg unnlot flere forsøk med motoren og innså at jeg måtte ha hjelp til å taue båten inn i marinaen igjen. Jeg kalte opp og ble lovet assistanse. Båten hadde begynt å drive mot moloen.  ”Nå var gode råd dyre”. Opp med genoa og dermed styringsfart bort fra moloen med spisse steiner.(Glad vi ikke har motorbåt) Jeg hadde kikket ned i motorrommet og sett at det var sprutet olje rundt og en del olje hadde samlet seg i bunnen under motoren. Etter en stund ble vi tauet inn til trygg plass i marinaen og kunne puste lettet ut. Spørsmålet var : Var motoren ødelagt ? Var giret ødelagt ? Flere spørsmål svirret i hodet. Da vi kom til kai fortalte ”redningsmannen” at han hadde sett det hadde surret seg plastikk rundt propellen. Dykker ble rekvirert. Etter en stund kom han opp med en stor plastduk. Servicemann fra Volvo Penta kom til stedet og sjekket motor og gir. Det viste seg at en plugg i motoren var ristet løs pga vibrasjonen, slik at olje hadde sprutet ut. Ny plugg, etterfylling av olje i motor og gir, og   motoren gikk igjen som en klokke. Alt ordnet seg enklere enn jeg kunne drømme om da jeg kavet i havna uten motorkraft og oljesprut rundt motoren. (Plasten som satte seg i propellen var antagelig dekkplast fra tomatplantasje som hadde blås av i forbindelse med stormen)

Kl. 14, noen timer forsinket, satte vi kursen for Santa Pola hvor vi hadde bestilt plass for vinteren. http://www.marinamiramar.com/es/Vi kom inn i en nydelig havn kl. 2200 etter at vi hadde opplevd en flott solnedgang over Costa Blanca. Denne solnedgangen kan symbolisere avslutningen på seilturen for 2010.

Torunn og jeg vil takke alle som har fulgt oss på bloggen og alle som har skrevet kommentarer. Vi gleder oss allerede til neste sesong her nede………..

Torunn kom om bord og Knut mønstret av lørdag 4.9. Det har vært 14 fine dager sammen med Knut om bord, men savnet av Torunn har hele tiden vært der. Godt å ha henne om bord igjen.

Vi gikk ut søndag ved 12-tiden. Satte kursen østover langs kysten i strålende vær, varmt og lite vind. ”Silketur”. Vi hadde lyst til å ligge på svai i en bukt den første natta underveis. Vi tok peiling på La Herradura hvor det lå noen båter på svai da vi kom inn etter å ha gått ca 40 nm. Vi la oss på 8m og la ut 25 m kjetting. Godt feste på sandbunn. Det var noen dønninger fra havet som var noe ubehagelige, men vi regnet med å få sove allikevel. Etter noen timer i cockpit med lykt og rødvin, gikk vi til køys. Vi merket at dønningene økte på.  Slingringen gjorde at vi ikke hadde blund på øya den natta………

Vi startet opp motoren og gikk videre tidlig om morgenen. Flatt hav, sol og bare litt vind. Motorseiling i 62 nm.

Om kvelden gikk vi inn i Aguadulce, en hyggelig liten havn. Vi bestemte oss for å gå tidlig neste morgen da langtidsvarslet hadde vist fint vær med lite vind. Morgenen oppstod med sol og litt vind, nok til å sette seil. Vi hadde planer om å runde Cabo da Gata for å sette kursen nordover mot Cartagena.

Da vi hadde seilt halvveis mot Cabo da Gata hadde vestavinden økt til styrke 14 m/s med store dønninger aktenfra. GOFFY kastet seg ganske ubehagelig fra side til side og det ble besluttet å reve genoa (Torunn bestemte at hele genoa skulle inn og det var lurt). Etter hvert økte vinden til både 15 og 16   m/s samtidig som dønningene slo over cockpit. ”Nødhavn ” sa Torunn. Jeg var enig for vi  visste ikke  hvor lenge vinden ville øke på. Inn med storseilet og på med motor. Da Torunn skulle ta inn storseilet blåste skjøtet av trinsa, storseilet slo og situasjonen så vanskelig ut. Mens vi gikk opp mot vinden tok Torunn på seg sikkerhetsline og gikk frem til masta  for å sveive inn seilet. Før dette fikk hun ordre om å overta roret slik at jeg kunne ta inn seilet. Hun sa NEI, dette skal jeg gjøre. (Ordrenekt ?) Sjøen slo over oss men Torunn mestret brasene og fikk seilet inn. Vindmåleren viste opp mot 17 m/s og restene av frokosten lå slengt rundt i cockpit.

Vi satt kursen for havna i Almeria. På vei innover møtte vi en danske på vei ut med revet seil. Han hadde også en Bavaria, et par fot større enn GOFFY. Da vi endelig kom oss innenfor moloen fikk vi den siste plassen i havna. Det viste seg at det var plassen danskene nettopp hadde forlatt. Rett innenfor moloen lå en gammel kjenning fra Kielerkanalen, norske CASSIOPEIA. En halvtimes tid etter at vi hadde fortøyd kom danskene inn igjen. De hadde også funnet ut at dønninger og vindstyrke opp mor storm var for tøft. På moloen sto to mann fra marinaen og vinket danskene av, slik at de måtte returnere ut i dønningene da havna var full. Snakker om flaks……..(danskene uflaks)  Her ligger vi trygt og venter på at havet skal bli rolig og vinden avta i styrke. Vi blir i hvertfall til i morgen………akkurat nå kl. 1700 blåser det 20,1 m/s i havna. Det var meldt storm i dag sa gutta ombod i CASSAPEIA,  men det visste ikke vi……….

PS. På grunn av matrosens elegante takling av brasene i dag, er hun nå oppgradert til 1. styrmann. GRATULERER.

VERDEN ER LITEN.

Da vi lå i slusa i Kielerkanalen ble vi liggende bak en annen nordmann (se over) med  CASSIOPEIA, en skøyte. Han skulle seile gjennom Europa på kanalene og ut i Middelhavet. Han hadde ikke kontanter til sluseavgiften inn til Kielerkanalen og lånte defor 50 euro av Torunn.

Pengene skulle hun få tilbake ved neste havn eller senere i Kielerkanalen. Vi mistet imidlertid kontakten. Dette skjedde 19. juli.

7. september treffer vi CASSIOPEIA  i Almeria. Kapteinen var glad han traff oss igjen slik at han kunne få gjort opp med Torunn. De kommer ombord til oss i kveld  med en flaske vin. 

Moralen etter denne dagen er: Stol ikke på langtidsvarsler men sjekk værmeldingen hver morgen.