Rhapsody in Blue

Vi kom oss nok ikke fra La Coruña mandag 1. september som planlagt. Været var ikke på vår side med vinder fra vest til sørvest, regn- og tordenbyger. Så der ble vi liggende da og vente og vente…. For å korte ventetiden tok vi oss en tur opp til Santiago de Compostella, en times togreise fra La Coruña, sammen med Elisabeth og Bjørn Åge fra Endely. Byen er en gammel pilgrimsby og pilgrimsferden ender opp i katedralen, et fantastisk byggverk fra 1100-tallet. Den største begivenheten der oppleves kun under pilgrimsmesser og andre spesielle anledninger da de henter ut et digert røkelseskar kallet Botafumeiro som til vanlig blir oppbevart i musèet. Dette blir festet i et tykt tau som henger i en anretning i taket og ved slutten av messen blir Botafumeiro svingt att og fram av spesialister som blir kallet Tiraboleiros. Vi fikk med oss siste del av en pilgrimsmesse der en gammel nonne sang liturgien med en fantastisk klokkeklar stemme og så svingingen av Botafumeiro til mektig orgelmusikk. Flott opplevelse! I brosjyren vi hadde fått tak i på turistinformasjonen stod det at det var 183 soldager i Santiago de Compostella, med denne dagen var definnitivt ikke en av dem. Vi fant oss etterhvert en koselig bar der vi fikk oss en forfriskning og litt tapas, og syntes vi hadde det kjempegodt selv om det plasket ned ute. Inne i marinaen var det så mye drag i sjøen at vi hadde måttet legge ut det vi hadde av dempere og tau alle veier, allikevel var det vanskelig å sove fordi vi jaget og humpet og det knirket og kvein hele tiden. Dermed var det ikke langt fra tanke til handling da det ble foreslått å ta en natt på hotel der vi kunne få oss en god natt søvn i en seng som stod stille. Vi var så heldige å finne et koselig lite hotel som virket ganske nyoppusset, flott rom og herlig bad selv om de som drev hotellet ikke var direkte rause med hverken smil eller vennlige nikk. Det ble dusjing og hårvask i lange baner (tenk deg luksusen å kunne bruke i dusjen så lenge man ønsker og la kaskader av varmtvann bare renne…..:) Dagen etter var Ole-Kristian ikke sikker på om han hadde sovet så godt for det hadde vært så fryktelig stille!

Da vi kom tilbake til båten dagen etter var værmeldingen det første vi sjekket, klare som vi var for å komme oss videre. Men hadde det vært gale før så var disse meldingene ennå verre, for nå ble det meldt storm. Dermed var det bare å fortsette å vente… Da stormen var over var endelig meldingene bedre. Fortsatt vind i feil retning, men forholdsvis svak. Vi har hatt så mye motvind på turen at vi hadde bestemt oss for at heretter skulle vi heller vente til vinden snudde i rett retning, men det såg ut til at vi kunne komme til å slå rot i La Coruña hvis vi skulle vente på at det skulle skje, så nå fikk det bare bli motvind. Det var fortsatt store, lange dønninger da vi gikk ut, men ikke ubehagelig sjø og jeg ble ikke sjøsjuk, så da blir turen betegnet som fin! I kveldingen gikk vi inn til Camarinas der vi ankret bak moloen og hadde for første gang på lenge en natt der båten låg stille! Dagen etter fortsatte vi sørover. Og da vi kom ut i åpent farvann igjen forsøkte vi å kalle opp Endely men fikk svar fra Tempest. De hadde gått litt før de andre men kunne fortelle at alle de norske båtene var på vei. Vi valgte å ankre utenfor Muros mens Tempest, Emblem og Amor Fati valgte å gå inn til marinaen i Portosin, rett på andre siden av fjorden. Endely stoppet i Finisterre, da var lengselen etter å få båten på svai og seg selv et bad for stor til å gå videre! Morgenen etterpå fikk vi et fortvilet opprop fra Endely på VHF, de tok inn vann og hadde lenset hele natten og behøvde nå følgebåt videre ned til Vigo der de måtte få båten opp på land. Heldigvis gikk alt bra. Vi gikk dem i møte og hadde følge hele veien, og sammen med Tempest fikk vi alle 3 plass i marinaen der de hadde fått ordnet med å få båten på land dagen etter. Ole-Kristian og onkel Hjalmar hjelpte til å tette lekkasjen slik at de kunne få seg en god natt søvn og slippe å lense hele natten mens Eli og jeg laget linsesuppe og pannekaker til hele gjengen. Det ble forståelig nok en tidlig kveld! Da båten dagen etter kom på land fikk de seg nok et sjokk, da viste det seg at motorlabbene som de hadde fått skiftet i Nederland var knekt tvers av alle fire, og motoren var løs. Jeg tror vi var like sjokkert alle sammen og det var fryktelig å tenke på hva som kunne ha skjedd!

Dagen etter gikk vi ned til Islas Cias, et naturreservat rett utenfor Vigo, og la oss for anker der. Der møtte vi nok en norsk båt, Good Mood fra Ålesund-kanten med Stian, Reidun og lille Elia på 1 1/2 år som er på vei nedover samme vei som oss. De kunne fortelle at 3 andre norske båter hadde gått derfra samme morgen, Opportune, Leikaren og en til. Tror det må være en del flere norske båter ute i år enn det var sist vi reiste denne veien. Dagen etter gikk vi en tur opp til fyrtårnet, ca. 3,5 km hver vei. Det var flotte turstier (og forbudt å gå noen andre steder enn på disse stiene) og oppe på toppen var det flott utsikt utover Atlanteren og kysten både nord- og sørover. Senere på dagen kom først Emblem og så Amor Fati også ut og ungene der koste seg med lenge etterlengtet bading og strandliv. Good Mood fortalte oss at de hadde hørt at vi måtte søke for å få lov til å ligge på anker her ute, men vi kunne ikke finne noen informasjon om dette i pilotboken og da Emblem kom kunne de fortelle at de var blitt fortalt det samme på turistinformasjonen, men vi fikk bare håpe ingen ville kome og sjekke oss. Men selvfølgelig var det akkurat det som skjedde. Plutselig kom Guardia Civil susende rett mot oss og endte opp ved Amor Fati og fortalte at vi ikke kunne ligge der uten tillatelse. Men den godeste skipper på Amor Fati fikset saken der og da, og plutselig hadde vi lov til å ligge der et par dager alle tre! Vi slapp med andre ord lett unna mens en tysk og en fransk båt ble bordet og hadde myndighetene om bord både lenge og vel. Så dukket også Tempest opp og vi fikk oss en liten samling før vi putret oss nedover til Bayona der vi ligger nå.

Bilder fra samlingen på stranden samt actionen da vi forsøker å komme oss hel og tørr gjennom dønningene og opp på stranda med dingyen finner dere på www.seiltur.no under Tempest sine sider. Her i Bayona har vi vasket klær og bunkret mat og diesel og er nå klare for videre ferd sørover. Dette blir siste havnen i Spania og nå tenker vi å ta et par litt lenger seilaser slik at vi får litt færre stopp på Portugal-kysten. Vi må komme oss ned til Lagos og se om vi kan få båten opp på land sånn at vi kan bli ferdige med det og da ta det litt mer med ro. Vi har fortsatt ikke noen spesielt høye temperaturer, godt og varm i solen, men kaldt i vinden så vi reiser fortsatt mot sør i håp om å finne den etterlengtede sommeren.