Så var vi her igjen. Skilpadder som svømmer grasiøst rundt båten, små hai i strandkanten og et utrolig dyreliv ute på revet bare noen hundre meter fra båten. Små lave øyer med hvite strender dekorert med frodige palmer. Fantastisk! Vinden har løyet og vi er godt utrustet. Tias skal debutere med dykkemaske og snorkel. Det går over all forventning! Han som synes vann i øynene er det værste man kan utsettes for her i verden, bryr seg lite om de desiliterne med vann han svelger hver gang han ivrig vrir hodet for langt slik at snorklen fylles med vann. Etter å ha sett filmen Nemo på DVD svømmer Tias og jeg ut på revet arm i arm. Kan tro Tias synes det var gøy å se at det faktisk finnes en egen liten verden under vann. Og vi så nesten alle vennene til Nemo.
Litt senere på dagen tok vi en snorklesafari på jakt etter skilpadder. Tias sprellet med armer og bein hver gang vi så en skilpadde. Og vi så mange. Opp til fire stykker på samme tid. Han svømte som besatt etter dem for å kjenne på skallet, men de var for kjappe. Martine der i mot var en meget dyktig skilpadde jeger. Hun ventet på det rette øyeblikket når skilpadden nylig har trukket luft, svømt ned på bunn for å spise og glemt at Martine svømmer rett på oversiden. Da slår hun til. Dykker i full fart ned, tar tak i kraven på skilpadden og sørfer med når den forsøker å stikke av. Skikkelig gøy! Iguan jakt er vi der i mot ikke like gode på, men vi fikk en fin øyvandring alle mann. Øyvandringen var dog ikke helt uten hendelser. Flere landskilpadder på størrelse med koksnøtter fant vi overraskende flere av.
Etter noen hyggelige sosiale dager sammen med Amor Fati, Madonna, Emblem, Barolo, Tempest, Rosea og skilpadder, dro vi kollektivt opp anker og satte kursen mot Bequia alle mann. Deretter til St Lucia via St Vincent og piratbukta der. Og gjett hvem vi møtte der, Ane. Vår gode venn Randolf. Skal hilse så masse. Han husket oss godt. På overfarten fra St Vincent og St Lucia dro Morten opp en skikkelig feit tunfisk. 80 cm og ca 12 kilo. Fantastiske middager fulgte. Tunfisk med masse hvitløk, mengder med fersk ingefør og lime er å anbefale. Som om ikke det var nok supplerte vi også Amor Fati, Emblem og Barolo med deilig middag. De lokale fiskerne tar betalt 100 EC pr kilo. Dvs fisk til en verdi av kr 3240 kr. En ganske fantastisk fangst. Helt gratis, rett fra naturen. Neste fisk går muligens på auksjon.
26. januar 2009 tok Tias sine første svømmetak på dypet uten armringer. Med dykkemaske og snorkel er ahn en fisk i vannet og finnes ikke redd. Tusen takk til Amor Fati for låne av boka “Karsten og Petra vil lære å svømme” samt en god pedagogisk innsats fra far. Noen armtak til svømmer han nok uten dykkermaske også.
Det nærmer seg hjemreise for Martine. Gutta og jeg følger Martine over havet og hilser på mamma. Vi blir hjemme i to og en halv uke mens Morten seiler båten nordover. Tusen tusen takk May for denne fantastisk fine presangen! Gleder oss til et lite Norge besøk!
0 kommentarer til “Tobago igjen, Bequia, St Vincent og St Lucia (Trodde denne var publisert for lenge siden)”