Saga-Tiba

Som vi nevnte i forrige innlegg satte vi kursen mot Virgen Gorda. Nærmere bestemt the Bath. For et fantastisk sted. Dette er vel det vakreste strandbildet vi har sett. Gigantiske rullesteiner som er stablet hult etter bulter og lager grotter, huler og fantastiske formasjoner. Sanden på stranden består av store sandkorn spettet med bitte små hvite skjell. Og her i disse omgivelsene… feiret vi Sten på Tempest sin bursdag sammen med Pigalopp. Med grilling på stranden og senere bål under en utrolig stjernehimmel med krystallklart måneskinn og majestetiske bølgeskvulp. Magisk. Det spesielle er at de færreste har fåttoppleve noe liknende. Her er det bare dagbøyer. Det er ikke lov å ankre opp eller overnatte her. Det er heller ikke lov å ta dinghyen helt inn til stranden. Dinghyen må man fortøye i noen bøyer 30 meter fra stranden og svømme inn. Det er selvfølgelig ikke lov å grille eller tenne bål der, men Morten godsnakket med strandvakten. Og dere kjenner Morten. Han fikser alt.

Her koste vi oss noen dager. Vi evakuerte stranden mellom kl 10 og 14. Da fyltes den opp med cruise turister. Utover dette var stranden tom. The Bath må kunne kalles et lite stykke paradis på jord.

Litt lengre nord på øya ble varebeholdningen i kjøleboksen ganske så skrall. Det er ikke noe i veien med pizzaprisene på Virgan Gorda. En pizza koster dobbelt så mye som en melk. Det er vel heller melkeprisen vi er litt overrasket over. 8 US Dollar (Ca 60 kroner). Pose potetgull; 10 USD (75 NOK)

Liggende her på svai har vi nytt en av de dyreste middagene ombord:
5 tomater
5 hvitløksfedd
god olje
urtekrydder
fullkornspasta
Maldonsalt og nykvernet pepper

Totalt ca kr 170 NOK
De fem tomatene alene kom på 12 US (ca 90kr). Litt ironisk ettersom vi lot være å kjøpe kjøtt pga av de stive prisene. Tomater og pasta er billig, tenkte vi. Lurad! Ingenting er dyrt i Norge. Ingenting! Og utvalget og tilgjengeligheten er jo helt fantastisk! Men her er det varmt, sol og godt smakte det. Vi nøt hver bit.

Deretter satte vi kursen nord mot Anegada. Morten har skrapet skroget og kvittet oss med alle husdyrne våre. Til og med en krabbe hadde skaffet seg bostedsadresse Saga-Tiba. Rent seilmessig gorde det susen. Ingen foran, alle bak.

På overfarten kom vi over dette postkort bildet. Bitte liten sandøy med tre
palmer og noen flamingoer på. Øya skjuler også en liten hemmelighet…
Har i etterkant fått høre at øya eies av Richerd Brandsen som også er kjent for å eie flyselskapetVirgan Atlantic, Virgan Record Company, første som fløy jorda rundt med luftballong, førstemann med egen privat romferge, i tillegg til en drøss med hoteller og øyer som putter dollar i lomma på han. Godt å se at noen med rompa fult av kroner har smaken i orden.