Escape

Posisjon 14:44.342N 61:10.689W

Videre nordover til vulkanen

Etter en heller skuffende start på karnevalet, satte vi kursen nordover til St. Pierre som ble totalt ødelagt av et vulkanutbrudd i 1902. Vulkanutbrudd har det vært også i våre dager. For et par dager siden ble båten helt dekket av aske. Det stod på i et par døgn, og vi måtte spyle flere ganger. Vi har ikke helt forstått hvilken vulkan det er. Noen sier Montserrat og noen sier det er en vulkan på Guadeloupe. Jeg tror det er Montserrat, da det er en aktiv vulkan og hvor halve øya er mer eller mindre avstengt for vanlig ferdsel. Det minner oss om at vi beveger oss i et geologisk ungt og fremdeles aktiv området.
For å summere opp litt hva som har skjedd de siste dagene så kan vi begynne med noen franske båtnaboer. Vi møtte de inne på dinghy bryggen. Vi var på vei inn og de drev å styrte med et anker eller noe slikt. Jeg spurte om de var på vei ut eller inn, og at vi gjerne ventet til de var klar med sine aktiviteter siden det var litt trangt akkurat der vi skulle inn. Franskmannen skrek noe uforståelig til meg og pekte opp i luften og ned i vannet. Jeg forsøkte meg med tegnspråket og pekte på dinghyen hans og så utover og deretter innover samtidig som jeg trakk på skuldrene i en spørrende mine. Da gikk han helt bananas, og skjelte og smelte. Aner ikke hva vi hadde gjort feil, men det er klart at man blir provosert av folk som snakker mer enn ett språk ! Det er nok ikke for noenting at blant seilere her nede så er det et ordtak: “Look out for the French” De har dessverre et rykte på seg for å stjele fra andre båtfolk. Et ufyselig folkeslag, men seile kan de. Dessuten er de gode på ost og vin. Å vaske seg derimot, det er det verre med. Har aldri gått bak så mange personer som lukter gammel svette. Jeg leste en notis her om dagen som referte til en undersøkelse som klart viste at franskmenn er det folkeslaget i vesten som bruker minst sepe pr. innbyger. Sorry, det måtte bare ut. Det finnes hyggelige franskmenn, men vi har bare møtt noen ganske få…..
Vi har brukt dagene til å traske rundt for å lete etter diverse småting til båten, samt å se på karnevalsindustrien. Morsomt. Det kryr av butikker som selger alt mellom himmel og jord til å pynte seg med. Og det er egentlig hele greia med karnevalet her, salgsaktiviteten altså. Åpningsprosesjonen var heller skrale greier. Kun et lite trommeorkester og noen få utkledde personer. For all del, dette er ikke Rio, men med tanke på alle butikkene som solgte effekter til disse dagene, ble selve prosesjonen tam. Det var også noe med stemningen. Ingen klappet, ingen danset, ingen viste noe glede rundt oss. Vi ble sett litt rart på da vi stod å gynget takten når det enste bandet dro forbi. Sorry, hvis dette er Martinique; STYR KLAR
På grunn av mye svell ved dinghy brygga hadde jeg slengt ut et lite anker. På vei hjem glemte jeg å dra det opp. Etter å ha kjørt noen meter, heldigvis på ganske lav fart, huket det seg fast i noe på bunnen. Jolla dro plutselig hardt til styrbord, og Susanne forsvant over bord i en perfekt bue. Jada, med mobiltelefon og det hele…..min feil. Heldigvis har vi et par gamle telefoner ombord til reserve, og SIM kortet virket jo ennå.
Været de siste dagene har vært preget av lite vind. Så lite at varmen har virket trykkende. På St. Lucia var det tørke, med det resultat at vannet i marinaen var avstengt mesteparten av tiden. Det er nok ingen indbildning fra vår side at det er varmt og tørt her. Nå er det mange uker siden vi har hatt en squall, og vinden er så perfekt den kan bli. Aldri over 10sm, stort sett mellom 6-8sm.
I dag dro vi avgårde i 1100 tiden og seilte de 10-12nm mil det er opp til St. Pierre. Her er det heller ikke WI-FI, så vi drar inn til en internet kafe senere i dag for å sende blog (hva gjør vi vel ikke for dere blog-spot’ere) Seilturen opp var av de helt perfekte. Passe vind og varmt og fint.
I morgen blir det seightseeing og kanskje leiebil-tur på øya.
Ut fra Escape