Escape

Posisjon 15:34.790N 61:27.860W

Tilbake i Karibien

Etter en snartur innom europa, eller europa light om du vil, er det deilig å endelig bli møtt av smilende boatboys med et “Hey Mon”, are you OK ??
Vi kom aldri på nett i St. Pierre. Derfor er de siste bloggene sendt fra det høyteknologiske landet Dominika. Den eneste internettkafeen i St Pierre var stengt begge dagene vi var der. Ingen hotel i byen hadde heller internet til sine kunder, selv om de skulle ha mellom 120 og 140 Euro for et rom. Hotellet var absolutt ikke fancy. Det er noe med prisnivået på Martinique vi ikke forstår. Alt er dyrt. Alle ser ut som om de kommer rett fra en photosession med bladet VOGUE, men de bor i noen skur. Hvis lønningene står i stil med prisene burde alle mann ha kjøpt seg hytte på feks. St. Lucia som man på en klar dag kan se fra Fort De France.
Vi er ferdige med Martinique. Selv om forrige blogg kanskje ble litt negativ, så mener vi at den øya ikke passer oss. Kanskje det er fine ankringssteder sørpå, men der var ikke vi.
Seilasen over til Dominica var preget av kastevind mellom 3 og 15 sm. Litt vanskelig å velge seilføring på slikt føre. Vi kjørte konservativt, vi hadde ingenting vi skulle rekke. Uheldigvis skled bensintanken til jolla fra sin faste plass fremme i baugen til helt akter. Den vekten + et anker gjorde at jolla var på hæla hele veien, og det merkes på farta. Før neste lange strekk tar vi den på dekk. Forresten, mens jeg husker det, dere som skal på tur MÅ ha med et lite anker til jolla. Uvurderlig i nesten alle samenhenger. De fleste dinghy brygger er plaget med mye svell. Sleng ut et anker slik at jolla ikke slår mot brygga. Vi pleier å ligge på tvers av innkommende svell med anker ute og ca. 1-2m fortøyningstau. Det går alltid bra. Hadde jeg bare kjent til taktikken på Mustique der jolla flippet, mye fordi jeg hadde for kort tau til brygga, hadde ikke det skjedd. Dessuten, hvis man skal på stranda og det er mye svell er det alltid overhengende fare for å flippe i det man lander. Slipp heller anker 20m fra stranda og svøm inn. Tøy, håndkler etc. tar man inn i en vanntett sekk (fåes overalt, feks BilTema)
Nok nerdeprat om ankring. Vi ankom rett før solnedgang, og ble møtt av verdens hyggeligste person; Albert og hans sønn (tror jeg). Han spurte om hvordan seilasen hadde vært, og ønsket oss velkommen til øya. Han ventet til vi hadde ankret før han tilbød sine tjenester. Vi ble sjarmert, og dessuten var han nevnt i guiden til Chris Doyle, så han fikk jobben med å ro oss inn i Indian River dagen etter. Solnedgang i cockpit, avkjøling av solbrente kropper (på steder man vanligvis ikke blir solbrent) og så en kjapp tur inn til Big Papa for å sjekke OL stoa. Hjem tidlig, Kylling Tikka Masala, og tidlig til sengs. Opp 0700 for å rekke et par kopper kaffe før Albert kom og plukket oss opp. Han kjørte over til innløpet av elven og slo av motoren. Man har ikke lov til å bruke motor i elven, så han måtte finne frem årene. Albert er sertifisert guide, og kunne bevise det med et lite plastkort. Det har vært noen insidenter her med crack-heads sørfra, men det er vistnok ryddet opp i, bla. ved å utstyre boatboyene med sertifiseringssertifikater. Det er faktisk en egen vaktmann som som patruljerer ankringsområdet. Han har fri i kveld og sitter akkurat nå og snakker med Sus. Han forteller litt om den lokale kulturen, bla. hvordan de blander både centiped’er(giftige tusenben) og slanger i rom. Mannen bor 5 min inne i regnskogen i en hytte han har bygd selv, uten vann og strøm. Han vet at det er på annenmanns eiendom, men han har ikke hørt noe på over 10 år, så han regner med at han nå har hevd på tomta !! Han påstår også at han er den eneste personen på øya som ikke røyker weed…særlig.
Vel inne i elven der de opprinnelige Caribe indianerne bodde, ble vi fortalt en mengde detaljer om hva vi så. Alt fra planter og trær til fulgler og dyr ble behørig beskrevet av vår guide. Han kunne absolutt jobben sin. Det var som å være inne i et naturprogram med David Attenbourough. Trær hengende over elven, fisker som spratt, fugler som skrek og landkrabber som pilte mellom mangroverøttene, det hele var nesten litt klisjepreget men det var ekte. Vi så også restene av en jernbanebro som krysset elven. Denne ble ødelagt i en orkan i 1979. Jernbanen ble anlagt i 1910, men nedlagt bare 20 år senere pga dårlige tider. Den ble brukt til å frakte bananer etc. fra plantasjer ut til havnen. Havnen er forøvrig den beste på øya, selv om vi syntes det svellet vel mye i natt. Det var meningen at byen skulle bli hovedstaden, men pga. malariaplagen ble den ideen skrinlagt, og det er nå Roseu som har den æren. Nå er det vistnok ikke noe malariaproblem her lenger, og guiden svarte litt svevende at både engelsmennene og franskmennene hadde brukt mye “midler” på å bli kvitt problemet når jeg spurte. Jeg regner med at “midler” betyr tonnevis med gift, kanskje derfor mange av innbyggerne her er født med 3 ben og to hoder….neida, bare kødder.
Elven er selvsagt brukt i Pirates filmene, dere husker vel der hvor de møter heksen oppe i den elva ??
Inne ved endestasjonen var det en bar….hva ellers? Her ble vi servert en Dynamite drink…og det før klokka var 0930..
Vel tilbake ble det frokost/lunsj og en liten lur. Dro en tur på land for å kjøpe tid på HotHotHotSpot, men det var en skuffelse. Virket dårlig, så vi dro inn til BigPappa for å “jobbe” litt. Dessuten er det barbeque her i kveld med live reggae…
Ut fra Escape