Escape

Posisjon 20:34.958N 73:31.858W

I sjøen på vei til Cuba

Første halvdel gikk smått. Nesten vindstille ut fra Ocean World. Noe gammel sjø som ikke var så ille som fryktet ga seg så fort vi var ute på dypt vann. Vi måtte bruke motor noen timer. Totalt ble distansen første døgn 155nm. Utpå ettermiddagen kom litt vind, og i natt har det ligget rundt 7-8sm på en kryss med et par stikk i skjøtet. Vi har i natt hatt en fart på rundt 7-8 knop. Vinden er NNE.
Sus ligger nede hele tiden. Det skal nok bli morsomt å få i gang bena etter et par døgn på benken. Man stivner, spesielt med noen brudd her og der.
Thomas tar nattvaktene sine på strak arm. Nå har han selv begynt å justere seil hvis han synes det blafrer eller krenger for mye. Vi to tar 3-timers vakter om natta.
Historien om vindinstrumentet tar visst ingen ende. I går kuttet det plutselig ut igjen. Jeg regnet med at det må være et brudd til på kabelen, kanskje midt på eller øverst i masta. Slo meg til ro med det et par timer, men MÅTTE sjekke alt en gang til. Jeg kuttet kabelen i overkant av dekksgjennomføringen for å koble til den nye giveren bare for å være sikker på at kabelen ikke var skadet der den gikk gjennom dekk. Når jeg skulle avisolere lederne fant jeg jammen et brudd inne i en tynn ledning. Isolasjonen var litt skadet så vann hadde trengt inn. Kabelen var irret i hver ende, så jeg har nok bare hatt flaks ved at endene har ligget intil hverandre. Den delen som var røket lå 1 cm innenfor føringen i masten, men med litt tålmodighet, en skarp kniv og en nebbtang klarte jeg å avisolere og å tvinne på en ny skjøtekabel. Nå virkern igjen.
Det ble Egg&Bacon til lunsj og Kylling Tikka Masala til middag i går. Midt under middagen raste fiskesnøret ut i en vannvittig fart. Før vi fikk kastet oss over stanga røk snøret med splitter ny sluk, stålfortom, spindel og søkke. Jeeezzz, den må ha vært stor. Snøret skal holde 25kg. Vi snakket med El Mar på VHF’en og de hadde klart å redde ombord en tunfisk som de spiste som sushi, heldiggrisene.
Vi hadde opprinnelig tenkt å gå til Baracoa på Cuba, men det er ikke lenger en innsjekkingshavn. Neste port of call er Bahia De Vita, rett ved siden av, bare 90nm bortenfor.
Det er litt overskyet på morgenkvisten. Temperaturen er bare 25 grader, og jeg sitter her med seiljakke på. Man har tydeligvis blitt tilvendt til varmere tilstander de siste månedene.
Hvis noen der ute har kontakt med vår sønn Martin, så vennligst be han om å bruke mail for å kontakte oss.
Ut fra Escape