Escape

Posisjon 21:04.303N 75:57.322W

Cuba

Etter to fine seiledøgn er vi nå i CUBA. For å ta seilturen først; vi har hatt helt perfekt vind i nesten 2 døgn, bare avbrutt av et par-tre timers hjelp av motoren. Det har vært kryss hele veien, men med et par stikk i skjøtet. Noe sjø, men ikke allverden. Vinden har ligget stabilt på 7-8sm utenom periodene med motorkjøring da det lå på 3-4sm. Vi reduserte farten siste natten, både for å gjøre det mer behagelig for Sus, og for å slippe å komme inn før det ble lyst. Dette understreker at ugrib er veldig god på retning og tidspunkt, men man må legge til en del på vindstyrken.
Iflg. bloggen til Mango fra i fjor, er Guarda Fronter ikke glad i besøk før de har fått i seg morrakaffen og børstet barten. Det må sies, informasjonen på bloggen til Mango fra i fjor og Thea året før er uvurdelig hjelp for førstegangsreisende til Cuba. Mange gode tips. Sjekk: http://blog.mailasail.com/thea og www.seiltur.com/mango
På vei inn så vi tunfisk som vaket. Ikke bare noen få, men en hel skokk fisk på 1-2kg. Gleder meg til å slippe ut snøret i disse farvann. Vistnok ulovliv, men ingen bryr seg. Det er nok å ta av. Når vi entret kanalen inn til “byen” kommer det jaggu en svær ørn og sirkler rundt båten. Ikke si at kommuniststyret ikke er godt for noe, bla. dyrelivet….
Navionics kan du glemme for å finnavigere her i området. Det gjaldt forsåvidt også Den Dom. Rep. Der stod vi langt inne på land iflg. plotteren når vi faktisk lå i havn. Når vi fulgte kanalen innover mot “byen”; Bahia De Vita, var bøyene riktig plassert iflg. kartet, men dybdene anga at vi noen steder gikk på 1m-dybde. Cruising guiden til Calder, som er 10 år gammel, har bedre oppdaterte kartskisser enn Navionics. Men, den nye marinaen er heller iikke avmerket i Calders bok. Vi visste det skulle være en marina her fordi vi har lest pensum: Mango’s blogg. Vel inne i mangroveområdet, som forøvrig er nydelig med små sandstrender innimellom, kommer det en kar på vannscooter å ber oss følge han. Snakk om service. Han angir en ankringsplass, og ber oss vente. Bare en time etterpå kommer det en kar med hvit frakk og munnbind ut til oss. Det er legen som skal klarere båten. Det blir litt utfylling av papirer og slikt før praten går løst og fast om Susannes skade og Thomas sin hoste. Legen er bare helt utrolig herlig. Han ser på Sus sine røntgenbilder og kikker i halsen på Thomas. Han klarerer oss inn, og vi blir bedt om å fire det gule flagget (karanteneflagget som er heist under det cubanske) Vi blir gjort oppmerksomme på at han kommer tilbake senere for å skrive ut hostesaft og smertestillende !!! Og du snakker om skumle kommunister ?
Legen hopper ombord i vannscooteren og vi blir bedt om å følge etter. Opp med ankeret, og inn i en koselig marina hvor vi fortøyer med hekken inn. Bare en liten time etterpå ankommer det en hær med øvrighetspersoner. De ville sitte nede i salongen, og jeg talte 5 stykker der, og 2 til i cockpit. Et herlig papircircus startet. Jeg fyllte ut noen, og de fylte ut enda flere. Papirer fløy over bordet mellom veterinær, Guarda, Immigration og gud hvet hva de var alle sammen. Hele tiden fikk jeg nye papirer å underskrive. Jeg tror jeg skrev navnet mitt bortimot 20 ganger. Jeg fikk 5 kvitteringer fra de forskjellige instanser. Så var det på tide med inspeksjon av matvarer. Ned i kjøleboksen, inn i skap, under dørkplater osv. osv. Alt ble notert. Heldigvis luktet jeg lunta etterhvert, og “glemte” å fortelle om maten under de to midterste dørkseksjonene da veterinæren stønnet over å måtte gå igjennom enda et skap. De jobbet effektivt, men det ble fort klart at de heller ville hjem eller spise lunsj eller noe. Til slutt slapp de ombord en narkotika/ammonisjons hund som sniffet båten til godkjennelse. Hele seansen fra vi ankom til vi var ferdig sjekket inn tok bare 4 timer. Alle var kjempehyggelige, og ingen spurte om en aldri så liten gave. Vi måtte plombere de håndholte VHF’ene og den bærbare GPS’en. Satelittelefonen sa vi var fastmontert, så den gjorde de ingenting med. Internett kan man bare glemme. Man finner internettkafeer i byene, og da må man ha med seg passet for å bevise at man ikke er fra Cuba, og å bruke egen PC er uaktuelt.
Både Thomas og jeg er litt forkjølet, så almenntilstanden etter et par netter med lite søvn er litt under pari. Har sovet et par timer, men gleder oss til en hel natt uten vakt. Det ligger 3 Kanadiske båter her, og de har allerede invitert oss både på ankerdram og middag oppe i restauranten.
I morgen kommer Cantare. Vi gleder oss til gjensyn med jentene.
Ut fra Escape